Norge

Nå skal flere tannleger benytte en metode som skal gi færre hull hos barn og ungdom

Fissurforsegling. Det heter metoden som ifølge Helsedirektoratet skal gi barn og ungdom færre hull i jekslene og på sikt vil redusere behovet for tannleger.

På knappe syv minutter sørger tannlege Tove Wigen for å forebygge at Linnea får hull i en seksårsjeksel som nesten har brutt frem. Metoden heter fissurforsegling. Det er ett av tiltakene mot karies på barn og unge som har best dokumentert forebyggende effekt, ifølge Helsedirektoratet. Siri Øverland Eriksen

  • Bethen Steenbuch

Linnea (7) sitter i tannlegestolen ved Barneklinikken ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo.

Tannlege og førsteamanuensis Tove Wigen sørger for at det er tørt rundt en av Linneas seksårsjeksler og forklarer Linnea hva hun gjør. Så legger hun en såkalt fissurforsegling på knappe syv minutter. Den kan ligge i mange år, og Linnea vil sannsynligvis ikke få hull i tyggeflaten på denne jekselen.

Det er furene og gropene på tyggeflaten i jekslene som kalles fissurer. Når disse forsegles, fylles de med en plastlakk for å stenge veien for bakterier og sukker som kan gi hull i tennene.

– Fissurforsegling brukes på barns jeksler i varierende grad. Det er ikke en vanskelig behandling, sier Wigen.

Linnea (7) har funnet seg en venn ved Barneklinikken ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo. Tannlege Tove Wigen forbereder fissurforsegling på en seksårsjeksel. Siri Øverland Eriksen

Helsedirektoratet: – Bør benyttes i større omfang

Helsedirektoratets nye retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og unge fra 0–20 år skal blant annet bidra til at barn og ungdom får færre hull i seks- og tolvårsjekslene.

En av de forebyggende metodene, fissurforsegling, har vært kjent i Norge siden 1980-tallet. Men først nå skal slik behandling tas systematisk i bruk av tannleger og tannpleiere. Ragnhild Elin Nordengen i Helsedirektoratet er prosjektleder for retningslinjearbeidet. Hun sier at tilbud og praksis innen norsk tannhelsetjeneste varierer.

– Det er en av grunnene til at Helsedirektoratet utvikler den nasjonale faglige retningslinjen. Fissurforsegling er i dag relativt lite utbredt og bør benyttes i større omfang.

De nye retningslinjene anbefaler at barn og unge med høy eller moderat kariesrisiko får fissurforsegling som forebyggende tiltak. Det gjelder 30 til 40 prosent av barn og ungdom i Norge, ifølge Nordengen.

– Barn og unge med emaljekaries, karies i tidlig fase som kan behandles uten å bore, bør få fissurforsegling for å stanse kariesutviklingen.

Les også

Bedre tannhelse fører til flere kosmetiske behandlinger

Nå skal den forebyggende behandlingen fissurforsegling tas systematisk i bruk i alle fylker i landet. Ifølge Helsedirektoratet vil dette føre til at barn og ungdom får færre hull i jekslene. Siri Øverland Eriksen

– Vil gradvis redusere behovet for tannleger

Helsedirektoratet anbefaler også systematisk pensling av risikoflater med fluorlakk for å forebygge karies i hele munnen, også på jekslene. I tillegg anbefaler de fluorlakk som behandling av tidlig karies på andre flater enn tyggeflaten.

– Vår beregning av fissurforsegling og fluorlakk tyder på at det kan frigjøres 20–30 årsverk tannlegetid på landsbasis når tiltaket med fissurforsegling er innfaset etter 6–8 år. Ved oppstart vil en del fylker få økte kostnader til innkjøp av materialer, tilsammen 5–8 millioner kroner, sier Nordengen.

Ifølge prosjektlederen vil det være behov for ekstra ressurser av tannleger og tannpleiere når tiltaket skal innfases. Behovet foreslås løst ved gradvis innføring av tiltaket over fire år.

– Den forebyggende effekten inntrer etter et par år og reduserer da gradvis behovet for tannleger. For barna innebærer retningslinjene bedre tannhelse og lavere tannlegeutgifter som voksne.

Ifølge KOSTRA-tall fra 2017 hadde 29 prosent av 18-åringene i landet karies eller fyllinger i fem eller flere tenner. Tallene viser også at hull i jekslene utgjør 60–80 prosent av alle hull blant tenåringer.

Ikke alle får hull i tyggeflatene i seks- eller tolvårsjekslene. Men for å forebygge at de får hull, kan metoden fissurforsegling brukes. Behandlingsmetoden har vært kjent i Norge i flere tiår og kan utføres av tannleger og tannpleiere. Siri Øverland Eriksen

– Vanskelig å plukke ut barn som er utsatt

De nye nasjonale retningslinjene viser til forskning fra flere land. Det fremgår at fissurforsegling er mer brukt i Sverige, Finland og Danmark enn i Norge. Ifølge Helsedirektoratet er den forebyggende metoden lite utbredt i Norge.

– Hva kommer det av at tannhelsetjenesten ikke har brukt denne forebyggende behandlingen i større grad?

– Det er ikke alle som får hull i tyggeflatene i seks- eller tolvårsjekslene. Det kan være unyttig å gi fissurforsegling til alle, sier leder for fylkestannlegenes arbeidsutvalg, Peter Marstrander.

Han er fylkestannhelsesjef i Troms og sier det er vanskelig å plukke ut hvilke barn som er utsatt.

– Det krever skjønn. Skjønnet vil variere fra tannlege til tannlege. Får man hull mellom tennene, må man bore opp tannen uansett.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Tannhelse
  2. Helsedirektoratet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Pause mellom pasientene og fjerning av lesestoff: Dette er rådene når tannlegene vender tilbake

  2. OSLOBY

    14.900 barn og unge står i tannlegekø i Oslo

  3. VITEN

    Hvorfor får barn emaljefeil?

  4. FAMILIE OG OPPVEKST

    Matallergier kan være på vei oppover fordi babyer fullammes for lenge

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Ekspertene svarer: Dette bør du gjøre dersom barnet ditt er overvektig

  6. NORGE

    Nesten ingen vet hva skattebetalerne betaler for superdyre medisiner. Nå kan Høie bli tvunget til å avsløre det.