Norge

Biskoper sier nei til nytt religionsfag

Helga Haugland Byfuglien, biskop og preses i Bispe- møtet i den norske kirke, mener ikke det er nødvendig å endre religionsfaget i skolen slik Regjeringen går inn for. Hun ønsker i stedet å gjøre RLE-faget obligatorisk i lærerutdanningen.

Planene møter motstand også blant folk flest. Over 18.000 har undertegnet et opprop mot det nye faget, og 32.000 har meldt seg inn i en protestgruppe på Facebook.

  • Jørgen Svarstad

Reservasjonsrett for leger er ikke den eneste av KrFs seire i regjeringsforhandlingene som skaper strid.

Også enigheten om å endre navn på religionsfaget i skolen fra RLE til KRLE, der K-en står for kristendom, og et nytt krav om at faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom, har falt mange tungt for brystet. Inkludert ledere og eksperter i den norske kirke, viser Aftenpostens ringerunde.

Blant dem som advarer mot det nye faget, som tidligst innføres høsten 2015, er flere biskoper. De mener kirken ikke er tjent med en opphetet debatt om dette, og at navneendringen kan gjøre at flere vil søke om fritak fra faget.

Biskop Helga Haugland Byfuglien, øverste leder for Den norske kirke, sier det slik:

- Forslaget blir av mange sett på som en omkamp om faget, som tolkes som om kirken og kristendommen tviholder på sin særstilling i samfunnet. Det førte til en opphetet debatt da det ble kjent. Det er vi etter mitt syn lite tjent med. Jeg anser det ikke nødvendig med endringer for å virkeliggjøre målet for faget.

Hvile i fred

En ringerunde til Norges tolv biskoper viser at hun har minst fem andre biskoper med seg i sitt syn. Laila Riksaasen Dahl, biskop i Tunsberg, mener for eksempel at man bør la faget «hvile i fred».

Les også:

Les også

Religion ut av skolen

Dahl er i stedet opptatt av at religionsfaget på nytt må inn i lærerutdanningen, noe også de fleste av hennes bispekolleger mener.

Også flere ledere og eksperter innen kirke og pedagogikk er kritiske. Leiv Steinar Hovtun, leder for Kristent pedagogisk forum, en forening for kristne pedagoger i barnehage og skole, mener de nye planene vil bli vanskelige å utføre i praksis.

- Vi ønsker at kristendom skal utgjøre mer enn halvparten, og synes det er greit at faget blir fornyet. Men vi er skeptiske til tallfesting. Det kan være vanskelig å forholde seg til i hverdagen som lærer. Skal andelen på 55 prosent gjelde antall timer du underviser, eller måles på andre måter? spør han.

Ikke kirken som avgjør

Ledelsen i KrF har ikke villet kommentere saken. Utdanningspolitisk talsmann Anders Tyvand sier følgende om protestene:

- Det er ikke ledere i den norske kirke som avgjør hvordan skolen skal være. Dette er noe vi har gått til valg på fordi vi mener det er riktig politikk.

-  Etter debatten om reservasjonsrett, er KrF tjent med enda en sak som utløser så store protester?

- Jeg har ikke opplevd protestene som voldsomme. Jeg tror vi har store deler av folket med oss. Men det er viktig å få frem bredden i vår politikk. Vi er ikke bare et parti for reservasjon og KRLE.

Tyvand sier seg enig i et av argumentene motstanderne bruker, nemlig at saken skaper mye støy i forhold til hvor store endringene blir.

Hausser opp debatten

- Jeg tror motstanderne har hatt interesse av å hausse opp debatten og skape inntrykk av at endringene blir større enn de faktisk blir. Man kan gjerne kalle navneendringen symbolpolitikk. Men da var det vel også symbolpolitikk da de rødgrønne fjernet K-en. Jeg syns det er naturlig at fagets navn gjenspeiler innholdet, og kan ikke se at navneendringen vil føre til større behov for fritak.

Les også:

Les også

- Tar norsk skole flere tiår tilbake

Tyvand understreker at faget fortsatt ikke skal være forkynnende og fortsatt skal lære elevene om samtlige religioner.

- Samtidig er det ikke mulig å komme bort fra at kristendommen er religionen som har hatt størst betydning i Norge. Kunnskap om den er avgjørende for å forstå samfunnet vi lever i. Derfor bør kristendommen tillegges større vekt enn andre religioner.

Var skeptisk i utgangspunktet

Blant Den norske kirkes tolv biskoper er det også to som er nøytrale til det nye faget og tre som er positive. Tor Singsaas i Nidaros sier han i utgangspunktet var skeptisk, fordi RLE-faget har fungert godt.

- Men nå som det er vedtatt og er i ferd med å komme, synes jeg det er riktig å gi et positivt bidrag til at faget skal få en god inngang i skolen, uttaler han.

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug tviler seg til slutt frem til at han støtter omleggingen.

- Etter min mening er det viktigere å arbeide for at RLE blir obligatorisk i lærerutdanningen fremfor at faget skal hete KRLE og ha 55 prosent kristendom.

— Viktig med kristendomsfag

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener det er viktig at kristendomsfaget har en sentral plass i religionsfaget.

- Vi jobber nå med å gjennomføre det Venstre, KrF, Høyre og Frp er blitt enige om. Jeg synes det er bra at vi kan få et fag som gjenspeiler den viktige rollen kristendommen har hatt i Norge. Det er viktig for elever å få forstå kristendommens betydning for norsk historie, kultur og mentalitet. Men det er uaktuelt å lage et fag som er forkynnende på noen måte.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener det er viktig med et religionsfag som gjenspeiler kristendommens rolle i Norge.

Han sier han er glad for å få innspill, men presiserer:

- Det er viktig å si at dette ikke er Den norske kirkes fag, men et bredt livssyns— og religionsfag.

-  Fungerer ikke RLE-faget faget godt nok i dag?

- Det er et politisk spørsmål om man skal ha en litt større vektlegging av kristendommens sosiale og historiske rolle i Norge. Det er ingen ting i Norge internasjonale forpliktelser som sier at vi ikke kan bruke litt større plass på kristendommen.

-  Hvorfor er dette nødvendig?

- Fordi vi skal ha litt mer plass til den største og viktigste religiøse retningen i Norge. Det er viktig å kjenne og forstå kristendommens plass for å forstå norsk kultur og historie.

- Gjør bråket rundt faget mer skade enn gavn?

- Jeg tror vi skal vente og se hva Regjeringen legger frem. Jeg tror det er mulig å gjøre dette på en måte som kan få bred oppslutning.