I Danmark, som er forbildet, blir åtte av ti kreftpasienter under ordningen behandlet innen fastsatt tid.
Det er pasienter der det er mistanke om bryst-, prostata-, lunge— eller tarmkreft som først vil få tilbud om de nye "pakkeforløpene". Hvert år får ca. 13.500 nordmenn en av disse kreftformene.
I løpet av 2015 skal det innføres totalt 30 forskjellige pakkeforløp for de fleste krefttyper.
— Dette er en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et utrednings- og behandlingsforløp skal ta, sier prosjektdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet. Hun leder Helsedirektoratets arbeid med pakkeforløp sammen med onkolog Kjell Magne Tveit.
Hafstad presiserer at betegnelsen "pakkeforløp" ikke henspiller på at pasienten er en "pakke" i behandlingssystemet, men at forløpet skal være som i en standardpakke.
Måtte vente et halvt år
Arvid Haukås fra Bergen er for øyeblikket kreftfri. Han fikk prostatakreft for første gang 2009 og tilbakefall 2012. Fra fastlegen sendte ham til biopsi til han ble operert på Haukeland universitetssykehus tok det et halvt år.
— Det var som å være i et vakuum, jeg opplevde at jeg gikk på vent. De månedene var som en tikkende bombe rett og slett. Klart en løsning som dette hadde vært mye bedre for meg, sier han.
Da Haukås omsider kom til behandling, ble han spurt om han ville opereres eller stråles.
— Da svarte jeg legen: "Jeg er importør av frukt og grønt. Det er du som kan medisin".
- Dersom Haukås hadde vært henvist til et pakkeforløp, ville han visst hvilke undersøkelser som ble bestilt og hvor lang tid det ville ta fra utredning til beslutning om behandling eller ikke skulle tas, sier Hafstad.
Unngå forsinkelser
— Hovedhensikten er å unngå ikke faglig begrunnede forsinkelser ved utredning og behandling av kreft, sierAnne Hafstad, og legger til at de ikke anbefaler å sende henvisninger i posten, med de forsinkelsene det kan ta.
I tillegg skal pasienten informeres underveis i utredningen og om hvilken behandling som anbefales. Det kan være kirurgi, strålebehandling, medikamentell behandling eller ingen behandling – eventuelt med aktiv oppfølging.
Alle helseforetak skal måles på resultater, og resultatene offentliggjøres hver fjerde måned. Hvor mange dager hvert pakkeforløp skal vare for hver enkelt kreftform har ikke Helsedirektoratet bestemt seg for ennå. Men det antydes ca. 40 dager for lungekreft, som er en av kreftformene det er vanskeligst å utrede.
Aftenposten har skrevet mye om kreftpasienter som ikke blir utredet, som venter på behandling eller som opplever at papirer forsvinner. Helt sentralt i det nye pakkeforløpet er forløpskoordinatorer som Helsedirektoratet anbefaler at skal være direkte underlagt avdelingssjefen, og som skal lose pasienten inn i systemet. Alle sykehus med kreftbehandling skal ha en slik koordinator.
— Gavepakke til pasientene
Generalsekretær Anne-Lise Ryel i Kreftforeningen tror pakkeforløpene blir en gavepakke til kreftpasientene i form av raskere diagnoser og kortere ventetider. Hun roser politikerne bak ordningen.
- Stikkord erbedre forutsigbarhet, pasientmedvirkning og informasjon. Det vil gi mindre rot og bedre samhandling og forhåpentlig vil vi lese færre historier om kreftpasienter som forsvinner i systemet eller blir kasteballer og om ventetider med fatale konsekvenser for enkeltmennesker, sier hun.
Arvid Haukås er enig.
— Det er en kjempefordel for pasienter at de kommer inn i en fast ramme. Det er åpenbart en fordel at pasientene føler de blir tatt vare på i denne tiden, og får vite hva som skal skje med dem.
Les også:
Eksempel på forløpstid for brystkreft i Danmark:
- Fra henvisningen er mottatt på sykehus til første fremmøte på avdelingen som skal utrede: 6 kalenderdager
- Fra første fremmøte på avdelingen til avslutning på utredningen: 8 kalenderdager
- Fra avslutning på utredning til start på initial behandling (operasjon, stråleterapi, cellegift): 13 kalenderdager
- Fra henvisningen er mottatt til start på initial behandling; (operasjon, stråleterapi, cellegift): 27 kalenderdager Kilde: Sundhedsstyrelsen, Danmark, Pakkeforløb for brystkræft, 2012.
Spørsmål og svar om pakkeforløpet
— Hva er forskjellen på dagens system og et system med pakkeforløp?
-Pakkeforløp definerer hvilke undersøkelser og behandling som skal gjøres for de enkelte kreftformer og hvor lang tid de ulike elementene skal ta.
- Vil dødeligheten gå ned?
— Vi tror ikke det, men vi er sikre på at pasientene vil føle seg mer ivaretatt. De vil nå vite at de kan vente at behandlingen starter innenfor en viss tid.
- Vil dette gå på bekostning av pasienter som ikke er en del av pakkeforløp?
— Erfaringene fra Danmark er at det ikke går på bekostning av andre pasienter. Vi synes det er vanskelig å si noe sikkert om det. Dette vil bli forsøkt monitorert og fulgt opp.
- Hvorfor må pasienten innom fastlegen først?
— Det er slik vår helsetjeneste fungerer. Fastlegen får en viktig rolle og skal vurdere ut fra fastsatte kriterier for hvert pakkeforløp om det er grunn til mistanke om kreft og dermed henvisning til videre utredning i pakkeforløp.
- Hvordan skal fastlegene vite hvor de skal sende pasientene?
— Fastlegene vil få mye informasjon om pakkeforløp og skal henvise pasientene dit de pleier.
- Hva er forløpskoordinator?
-En forløpskoordinator har et spesielt ansvar for at den enkelte pasient kommer igjennom pakkeforløpet i henhold til de undersøkelser og tider som er definert der.
- Hva kan pasientene gjøre hvis sykehusene ikke kan behandle dem i løpet av den fastsatte tiden?
— Pakkeforløp er ingen pasientrettighet, men skal være normgivende for sykehusene. Erfaringer fra Danmark viser at sykehusene strekker seg langt for å oppfylle kravene i pakkeforløpene. Det tror vi norske sykehus også vil gjøre. Pasientene kan her som ellers benytte seg av fritt sykehusvalg.
- Hva vil dere gjøre med flaskehalsene man har allerede i dag? Som ventetid på røntgen og tykktarmsundersøkelse?
— Vår oppgave er å beskrive flaskehalsene og hvilke utfordringer dette representerer for helsetjenesten, og så er det opp til helsetjenesten selv å løse dem.
- Hvordan blir pasientene informert om sitt forløp?
— I beskrivelsen av pakkeforløpene er det angitt hvor i forløpet pasienten skal informeres og om hva. Ingen skal for eksempel henvises til pakkeforløp uten å være informert om det. Pasienten skal selvfølgelig også informeres om funn fra undersøkelser og om hvilken behandling som anbefales. Pasienten skal være med på beslutningen om behandling.
Kilder: Prosjektdirektør Anne Hafstad og onkolog Kjell Magne Tveit, Helsedirektoratet