Historien om skrivemaskinen og hvorfor tastaturet ikke begynner med ABC

På det første tastaturet ble bokstavene plassert i alfabetisk rekkefølge. Det ble det bare krøll av. Og krøllalfaen kom slett ikke med internett.

Tastaturet på en gammel, nedstøvet Corona-skrivemaskin fra 1930-tallet. Bokstavene har hatt sin faste plass på tastaturet siden 1878.
  • Arnfinn Mauren

Ved første øyekast kan bokstavene på et tastatur se ut som om de nærmest tilfeldig er blitt kastet ned på maskinen. Hvorfor i all verden skulle tastaturet begynne med en Q øverst til venstre? Men det ligger selvsagt en historie bak hvorfor bokstavene står nettopp i den rekkefølgen de gjør – et mønster som dagens PC-er produsert for engelskspråklige og nordiske land fortsatt holder fast ved.

Siden 1878 er det kun foretatt små justeringer på rekkefølgen av bokstaver på tastaturet vi fortsatt bruker i dag
Christopher Latham Sholes.

– Jeg fortsetter å gjøre forbedringer på maskinen, skrev amerikaneren Christopher Latham Sholes til kameraten Charles Edward Weller en gang mot slutten av 1860-årene.Avismannen, politikeren og oppfinneren fra den amerikanske delstaten Wisconsin er mannen som har fått æren av å ha oppfunnet den første skrivemaskinen som ble satt i kommersiell produksjon. Men det første eksemplaret av det som var en av datidens store oppfinnelser, kom aldri i produksjon. Den hadde nemlig – også etter oppfinnerens mening – altfor store mangler. En var at den bare kunne skrive med store bokstaver, noe som av enkelte ble betraktet som en fornærmelse. Det ble etter hvert løst med en «shift-knapp».

Alfabetet fungerte ikke

En annen utfordring for Christopher Latham Sholes var å plassere bokstavene i riktig rekkefølge. Han trodde i utgangspunktet at det bare var ett opplagt alternativ, og plasserte dem i alfabetisk rekkefølge. Men erfarte tidlig at det ikke var noen god løsning. Hadde tastaturet blitt oppfunnet da skrivemaskinen var blitt elektrisk og hadde fått kulehode – eller hvis det var et PC-tastatur som skulle få bokstaver – så hadde nok alfabetet fungert. Men det gjorde det ikke – på grunn av mekaniske og språklige årsaker.

Latham Sholes skrev flere brev om skrivemaskinprosessen til vennen Charles Edward Weller – som i 1918 utga boken «The Early History of the Typewriter» – men avslører få detaljer om akkurat dette. Det har resultert i en del rykter og ubekreftede påstander om hvordan tastaturet ble som det ble.

Slik så en av de første kommersielt produserte skrivemaskinene ut. Den ble utviklet av Christopher Latham Sholes og kompanjongen Carlos S. Glidden, og satt i produksjon av Remington &amp; Sons. I juli 1874 kom den på markedet til 125 dollar – en betydelig sum på den tiden.     <i>Foto: The History Center</i>

Bokstavarmene kilte seg fastEtt rykte hevder at plasseringen av bokstavene er et resultat av et ønske om å senke farten til den som skrev på maskinen. Et annet har hevdet at bokstavene er plassert slik at de hyppigst brukte bokstavene ligger naturlig til for fingrene med størst kraft i. Ingen av disse påstandene skal det være hold i. For om ikke oppfinneren har sagt så mye om hvorfor tastaturet ble som det ble, så fortalte Christopher Latham Sholes årsaken til at alfabetet ikke fungerte.

– Bokstavarmene kiler seg fast i hverandre.

Omtrent slik lød hans hjertesukk. Alle som har brukt en gammel og slitt manuell skrivemaskin, har opplevd dette. Hvis tasten på tastaturet og armen som skulle «trykke» den på arket, var treg, skulle du ikke skrive så veldig raskt før armene hadde kilt seg fast og det ble umulig å fortsette. Dette skjedde hyppig med Latham Sholes ' første maskin, fordi to etterfølgende bokstaver i mange ord også kommer etter hverandre i alfabetet – som «de», «no», «op» og «st.». Jo tettere to etterfølgende bokstaver var på tastaturet – og dermed også i selve mekanismen – desto større var sjansen for at «bokstav-armene» hengte seg opp i hverandre.

Endret flere ganger

Måten å løse dette på, slik Christopher Latham Sholes så det på slutten av 1860-tallet, var å spre de mest brukte av disse nabo-bokstavene. Det er blitt hevdet at han fikk hjelp til dette fra pedagogen Amos Densmore, som var bror til en av Latham Sholes ' økonomiske bidragsytere, James Densmore. Det skal ikke finnes noen dokumentasjon på dette, og flere har stilt spørsmål ved pedagogens medvirkning.

Dette er et av de første brevene som ble skrevet på Christopher Latham Sholes' skrivemaskin. Det er skrevet av ham selv og sendt til vennen Charles Edward Weller. I brevet forteller han om arbeidet med skrivemaskinen.

Det som er sikkert, er at oppfinneren og hans medhjelpere justerte tastaturet en rekke ganger. Fordelingen av bokstavene utover tastaturet er et resultat av mye prøving og feiling – inntil Latham Sholes var fornøyd. Også etter at Remington & Son kjøpte rettighetene til å produsere skrivemaskinen i 1873, ble tastaturet endret av selskapets mekanikere. En av de siste justeringene som ble gjort, var å flytte R-en opp til den øverste raden. Dette skal ha blitt gjort, hevdes det i alle fall, av en bestemt årsak: Ordet «TYPEWRITER» kunne da skrives ved å benytte bokstaver fra samme rad på tastaturet.– Enkelt for salgsfolkene når de skulle demonstrere den, ble det påstått.

Med flyttingen av R’en fikk tastaturet den utgaven som vi kjenner i dag, og som har fått navnet QWERTY – etter de seks første bokstavene i den øverste raden. Også et annet trekk ved tastaturet – den diagonale plasseringen av bokstavene – har sitt opphav fra oppfinneren selv. Årsaken til det er også de mekaniske leddforbindelsene. Forskyvningene i radene hindrer spakene å kjøre inn i hverandre. Slik er det selvsagt ikke med et elektronisk tastatur, men forskyvningen er bevart også på moderne tastaturer.

Ble med over til PC-en

Den endelige versjonen ble patentert i 1878. Den skiller seg ikke vesentlig ut fra dagens versjon, men noen forskjeller er det. Den mest synlige er at Sholes og Remingtons versjon ikke inkluderte tallene 0 og 1. Disse ble utelatt for å forenkle maskinens design og redusere produksjonskostnadene. Stor O ble brukt i stedet for null og liten l eller stor I for tallet en. Slik var det på manuelle skrivemaskiner som ble produsert nesten hundre år senere også.

Et par bokstaver er senere også blitt flyttet. M-en er nå til høyre for N, i stedet for til høyre for L. Bokstavene X og C har også byttet plass. Tegnsettingstastene har også i stor grad byttet plass. Tastaturene i tysk— og franskspråklige land ser også en tanke annerledes ut. En rekke land – som Danmark, Norge og Sverige – har også fått sine egne taster. Både det danske og norske tastaturet har egne taster for Æ, Ø og Å til høyre på tastaturet – men ikke på samme plass.

Skrivemaskinen fikk æren for at kvinner kom mer med i arbeidslivet. I Storbritannia var det rundt 1900 over 160.000 kvinnelige sekretærer. Femti år tidligere var det 2000. Mennene ville skrive for hånd.

Krøllalfa fra munkene?Med nettet og PC-ens inntog har det også kommet en rekke nye tegn og funksjoner – for eksempel Esc og PrtSc. Men tasten som kobler tastaturet med omverdenen – @-symbolet – var der før Esc og Internett. Hvordan symbolet oppsto, er fortsatt et mysterium. En teori er at det skal ha blitt brukt blant munker i middelalderen som en forkortelse av det latinske ordet for «til» – ad – med deler av d’en som en hale. Men det er bare en teori.

Det som er faktum, er at symbolet kom inn i internasjonal handel på 1900-tallet som en engelsk benevnelse for «at the rate of» – brukt på følgende måte: 12 kartonger @ 1 dollar, i betydningen 12 kartonger à 1 dollar. Etter hvert kom symbolet på tastaturet, sammen med både dollar og pund-tegn. Men det var lite brukt, inntil en dataekspert ved navn Ray Tomlinson i 1971 sendte den første e-posten. Han trengte et tegn for å skille mottagerens adresse, og blikket hans falt på @-symbolet.

Valget hans hindret trolig at tegnet gikk i glemmeboken og forsvant fra tastaturet.

Kilde:

«The Early History of the Typewriter» av Charles Edward Weller m.fl.

FAKTA:

Skrivemaskinen

  • Selve konseptet kan dateres tilbake til 1714, da engelskmannen Henry Mill søkte om patent på en maskin eller metode for å overføre bokstaver.
  • Den første skrivemaskinen som skal ha fungert, ble imidlertid bygget av italieneren Pellegrino Turri i 1808 for en blind italiensk grevinne. Det eksisterer fortsatt brev hun skrev på denne maskinen.
  • På 1800-tallet arbeidet flere oppfinnere, både i USA og Europa, med å utvikle skrivemaskiner. Men de ble ikke produsert i noe omfang før selskapet E. Remington & Sons kjøpte rettighetene til å produsere Christopher Latham Sholes ' maskin.
  • I Vest-Europa var skrivemaskiner vanlig på arbeidsplasser helt frem til 1990-tallet.
  • Mange steder, spesielt i Midtøsten, India og Latin-Amerika, brukes fortsatt skrivemaskiner.
  • De siste årene er det kommet flere meldinger om at den siste skrivemaskinen er blitt produsert. Det er ikke riktig.
  • Det produseres fortsatt både mekaniske og elektriske skrivemaskiner, fortrinnsvis i Brasil.
    Kilder: The Classic TypewriterPage, Wikipedia
afp000781335-Vvu1xYQzmf.jpg

Aftenposten Historie Artikkelen er hentet fra siste utgave av Aftenpostens nye, månedlige historiemagasin.

Du kan bestille abonnement på Aftenposten Historie til introduksjonspris ved å ringe 05041, eller sende SMS til 1905 med kodeord APH6 for 6 utgaver til kr. 249.— eller APH11 for 11 utgaver til kr. 399.-.

Les også: