Mener god integrering først og fremst krever egeninnsats fra innvandrere selv

Sylo Taraku mener nordmenn med innvandrerbakgrunn selv må ta initiativ for å delta i samfunnet.
  • Mathias Vedeler
  • Jeg har til gode å treffe en med innvandrerbakgrunn som har klart seg bra på grunn av statlige tiltak, sier Sylo Taraku, generalsekretær i integreringsorganisasjonen LIM.

Aftenposten fortalte torsdag om Yahya Hassan (18) som skaper overskrifter i Danmark. Hassan har en fortid som tenåringskriminell og institusjonsbarn.

Men han er også høyst skrivefør, og tar nå et oppgjør med sine egne foreldre. Han forteller om vold i hjemmet, misbruk av sosialhjelp og mangel på deltagelse i oppveksten. Foreldrene, ikke samfunnet, har skylden for hans problemer, mener han.

Hassan oppfordrer det han kaller «innvandrerghettoer» i Danmark til å ta et oppgjør med seg selv.

— Innvandrere må ha egeninnsats

Senere på torsdag arrangerte Aftenposten en debatt på Facebook om temaet.

En av deltagerne, Sylo Taraku – generalsekretær i organisasjonenLIM (Likestilling, integrering og mangfold) – skrev der at god integreringi hovedsak skjer på bakgrunn av egen innsats og vilje. Ikke hjelp fra staten.

«Jeg har til gode å treffe en person medinnvandrerbakgrunn som har klart seg bra på grunn av statlige tiltak», skrevTaraku, som har bakgrunn fra Kosovo.

Les også

«Vi som falt ut av skolen og blekriminelle, var ikke sviktet avsystemet, men av våre foreldre»

Overfor Aftenposten utdyper han:— Det er kontakt med andre, nettverk og egeninnsats som er døråpneren. Det gjelder både for meg selv og alle jeg har truffet.

På spørsmål om hva han mener med «kontakt med andre»og «nettverk», svarer Taraku:

— For noen kan det bety at man deltar i detsivile samfunn – enten i organisasjoner, i idrett eller på jobb. For andre kandet være venner og naboer som ha betydd mye. Amal Aden, for eksempel, fortellerat det ikke var barnevernet og de statlige byråkratene som hjalp henne. Det varnaboene.

- Kvinner stoppes patriarkalske barrierer

Taraku trekker frem to dimensjoner som begge erviktige i spørsmålet om integrering:

1. Å unngå at innvandrermiljøer blir tilen sosial underklasse som bor konsentrert i visse områder.

Men også:

2. Enkulturell dimensjon i innvandrermiljøene selv, der særlig kvinner ikke blirintegrert fordi de holdes tilbake av tradisjoner.

  • For kvinner kanmiljøet rundt og patriarkalske tradisjoner utgjøre en barriere. Fordi de blirsett ned på hvis de blir for godt integrert og «for norske». Hvis du sersomaliske kvinner som har integrert seg bra, er det ofte til tross for egetmiljø, og ikke på grunn av det somaliske miljøet, sier Taraku.

— For alle grupper gjelder det samme: Ønsker man åunngå varig marginalisering i det norske samfunnet, er det viktig å la kvinnerdelta og komme seg opp og frem. Vi ser heldigvis noen positive trender på detteområdet, men forbedringspotensialet er stort, legger han til.

Advarer mot generalisering

Iffit Qureshi, en annen av debattdeltagerne, er enig med Taraku i at egeninnsats er sentralt for å bli godt integrert.

Les også

- Jeg forstår Yahya Hassans raseri og fortvilelse

Hun mener imidlertid at man ofte snakker om integrering uten å ha definert begrepet først. Er «Ola» fra Oslos vestkant som aldri har kontakt med noen innvandrere på østkanten godt integrert? Mens «Fatima» som har venner fra hele Oslo, men går med hijab, ikke er det? spør hun.— Integrering kan ikke innebære at man skal ta av seg hijaben, sier Qureshi som står bak prosjektet Humans of Oslo og som selv har skotsk-pakistansk bakgrunn.

Hun advarer også sterkt mot å generalisere:

— Jeg er oppatt av ikke å sette merkelapper på folk og skjære alle over enkam. Det er det som hindrer integrering, sier Qureshi.

Dette gjør også at hun er kritisk til debatten som Yayha Hassan reiser.

— De fleste innvandrere følger norsk lov og norske regler. De går påjobb, tjener penger, betaler skatt. Jeg synes det er tragisk at vi mistenkeliggjør alle sammenbasert på en 18-åring i identitetskrise. Han trenger egentlighjelp, ikke en mediedebatt, sier Qureshi.