Norge

Diskrimineringsombudet: – Historiene disse unge jentene forteller, er ikke mindre alvorlige enn det mange #metoo-varslere har fortalt

– Utrolig bra og veldig nødvendig at jentene forteller disse historiene, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Hun vil invitere jentene for å høre mer om deres hverdag.

Skolen, lærere, foreldre må ta jentenes historier om seksuell trakassering alvorlig, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Lise Åserud / NTB scanpix

  • Olga Stokke
    Journalist

«Hore», «pulbar», «slut», «billig» , «fitte». Slike kommentarer får jenter på ungdomsskolen slengt etter seg av jevnaldrende gutter.

Det vil tre 14 år gamle jenter ha slutt på. I et Si ;D-innlegg i Aftenposten etterlyser Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund en #metoo-effekt i skolegården.

– Jeg vil invitere de tre jentene til å fortelle fra sin hverdag. Det kan bidra til at vi kan lage gode kurs om seksuell trakassering i skolen, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Ombudet sier at mange slike kurs er blitt holdt for arbeidsgivere, arbeidstagere og organisasjoner. Nå står skolen for tur.

– Vi har lenge tenkt at det ville være viktig å også se på skolen. Vi må bidra til kunnskap om #metoo i skolen, sier Bjurstrøm.

Les også

Hver fjerde student utsatt for seksuell trakassering

– Nødvendig å fortelle

Hun berømmer de tre unge jentene som skrev i Aftenposten, og ber alle voksne om å begynne å ta nedlatende språkbruk og holdninger mot unge jenter alvorlig.

– Det er utrolig bra og veldig nødvendig at jentene forteller disse historiene. Det er dypt opprørende. At virkeligheten er sånn er krenkende for jentene, men også for guttene fordi den seksualiserte sjargongen slår tilbake på dem.

Hun reagerer dessuten på at jentene i innlegget skriver om manglende støtte fra lærerne. Selv om holdningene sikkert varierer fra skole til skole, tror ikke Bjurstrøm at disse erfaringer er enestående.

– Bruk av seksualiserte skjellsord blant unge er ikke nytt, tar ikke voksne det alvorlig?

– Hore og homo har vært de mest brukte skjellsord i mange år, men etter #metoo har samfunnet begynt å problematisere det. Historiene som disse unge jentene forteller, er ikke mindre alvorlige enn de mange varslere har fortalt, sier Bjurstrøm.

Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund mener det er på tide at #metoo kommer til skolen. De har fått nok av skjellsord som «hore» og «fitte». Jan Tomas Espedal

Les også

Fagforening om sjokkrapport om seksuelle overgrep i Forsvaret: – Ikke lett å si ifra

Må begynne i barneskolen

Ombudet mener at dette må få konsekvenser, og at jentenes historier må tas alvorlig.

– Skolene må være tydelige på at dette skal ikke jentene tåle, sier Bjurstrøm.

Hun peker på nylige undersøkelser om trakassering og overgrep blant studenter og i Forsvaret.

– Vi kan ikke gi Forsvaret og studiesteder hele ansvaret, fordi de overtar en ungdomsgruppe som har en uakseptabel og seksualisert måte å være på. Vi må finne ut hvor tidlig dette starter, sannsynligvis må man begynne å snakke om dette når barna er i 10–12 årsalderen. Voksne, lærere, skolen og foreldre må ta dette veldig alvorlig.

– Hva kan seksualisert språkbruk føre til?

– Jeg vet ikke nok om sammenheng mellom at jenter blir utsatt for seksualiserte kommentarer og overgrep, men det er ikke usannsynlig at i miljøer hvor seksualisert språkbruk er vanlig, kan veien til mer alvorlige overgrep bli kortere, sier hun.

Sanner: – Nå ligger ansvaret hos oss

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mener de tre jentene er modige som står frem.

– De fortjener takk for det oppgjøret de tar. Nå ligger ansvaret hos oss. Seksuell trakassering er helt uakseptabelt, sier han.

Ministeren opplyser at grensesetting og respekt for andres integritet vil få økt prioritet i de reviderte læreplanene som blir lagt ut til høring om et par uker.

– Folkehelse og livsmestring skal være tverrfaglige temaer, slik at det går igjen i flere fag. Kjønnsidentitet og grensesetting vil være et tema som blir tatt opp i undervisningen i større grad, sier han.

Sanner mener mye av ansvaret også ligger på den enkelte skolelederen.

– Det er opp til hver enkelt skole å ta i bruk læreplanen og sørge for at trakassering blir tatt seriøst, forteller han.

Kjent med stempling og skjellsord

– Var du kjent med at det ble brukt seksualiserte skjellsord blant unge, før innlegget i Aftenposten?

– Jeg pleier å snakke med elever når jeg drar rundt på skolebesøk, og da spør jeg om stempling og bruk av skjellsord er vanlig i skolen. Da har noen elever fortalt meg at de har opplevd det, noen bruker ordet «jøde», og andre forteller at «hore» brukes. Det er uakseptabelt, sier Sanner.

Sanner sier han har bedt Utdanningsdirektoratet om å vurdere hvordan de på best mulig måte skal gå frem for å oppdage seksuell trakassering i skolen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Seksuell trakassering
  2. Barn og unge
  3. Skole og utdanning
  4. Metoo
  5. Overgrep
  6. Likestilling
  7. Sosiale medier

Relevante artikler

  1. SID

    #Metoo i skolegården: Plutselig er vår ungdomsskoles gutter blitt hele Norges mannssjåvinister

  2. NORGE

    Entreprenørskap, personlig økonomi og nettvett skal inn i skolen

  3. NORGE

    «Horete» og «billig». Tre av ti ungdommer har opplevd trakassering.

  4. NORGE

    Dagbladet: Forsvaret mangler oversikt over saker om seksuell trakassering

  5. KOMMENTAR

    «Hore» og «fitte» og «pulbar». Hadde jeg snakket sånn til kolleger, ville jeg fått sparken.

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 22. mars