Norge

Ville du bodd i et hus hvor alt er koblet til Internett?

Norske forskere er med på et EU-prosjekt hvor de skal finne ut hvor mye folk stoler på «internetthus».

  • Astrid Hexeberg (video)
  • Robert Mcpherson (foto)
  • Arild Færaas

— Tenk når TV-en er koblet til kaffemaskinen via Internett sånn at kaffen er varm og kan hentes akkurat i en pause mellom to TV-programmer.

Testperson Andreas Havsberg er en av over 20 personer som har fått prøve hvordan det er å åpne en dør ved hjelp av internett. Og hvordan man åpner et medisinskap og bestiller nye medisiner via internett.

Vi er på Aker sykehus. Der finnes «Almas hus», et velferdsteknologisk senter med blant annet en leilighet som er full av teknologiske duppeditter:

Fallsensorer på badet og i sengen og en slags «smarttelefon» hvor man både kan melde brann, be om kaffe eller stille komfyren blant annet.

Se videoreportasjen fra Almas hus øverst.

Denne leiligheten er lokalet hvor Norsk Regnesentral gjennomfører uTRUSTit-prosjektet. De er en del av et EU-prosjekt som også forskere i Tyskland, Belgia og Østerrike er med på. Forskerne undersøker hvordan folks tillit til å gjøre dagligdagse ting gjennom internett er. Og de ønsker å finne ut hvordan «tingenes Internett» kan gjøres mest mulig sikkert og brukervennlig.

Tingenes Internett er et drøyt 10 år gammelt begrep som vil bli enda mer aktuelt i årene fremover. Om noen år kan det finnes leiligheter hvor i prinsippet «alt» er koblet til nettet.

Om man skal bruke tingenes internett bør den også være tilpasset personer med ulike funksjonshemminger. ROBERT MCPHERSON

Poenget med prosjektet er å finne gode måter å utnytte tingenes internett på. Og for å sikre at løsningene er universelt utformet, har forskerne brukt dyslektikere, svaksynte og eldre som testpersoner.— Jeg synes dette er kult. Det er interessant å få innsikt i teknologien på dette området og gøy å gi tilbakemeldinger, sier Havsberg etter at testen er ferdig.

Sikkerhet

Han har nettopp svart på mange spørsmål om hvilke holdninger han har til teknologi, personvern og sikkerhet. Han har også via en smarttelefon åpnet et medisinskap fordi telefonen ga beskjed om at det var tid for medisin. Og på en skjerm på medisinskapet har han bestilt nye medisiner etter at han liksom-tok pillen sin og fant ut at det var tomt.

— Det er vanskelig for folk flest å ha oversikten og kontrollen over hvor opplysningene tar veien når de går over nettet. Det vi forsøker er å gjøre den type sikkerhetsinfo tilgjengelig. Denne testpersonen hadde et høyt sikkerhetsnivå, men andre som vi har testet og som har hatt lave sikkerhetsnivåer har ikke villet gå videre fordi de vurderte sikkerheten for lav, sier Kristin Skeide Fuglerud.

Hun er sjefsforsker ved Norsk Regnesentral og en av de ansvarlige for prosjektet.

- Vil gi meg store muligheter

Havsberg skulle også åpne en dør inntil et fiktivt møterom ved hjelp av Internett, og deretter skrive ut en presentasjon ved hjelp av en app som kunne kobles til en skriver som sto i rommet. Men da vi var til stede fungerte ikke skriveren og «internettdøren» var åpen.

— Jeg er en veldig motstander av slike selvinnsjekkings-metoder, så jeg hadde ikke likt om døren var stengt, kommenterer Havsberg.

Les også

Sjekk hvilken netttype du er

Han gir tilbakemeldinger på hva som fungerte og ikke fungerte. Fordi han er svaksynt må han bruke forstørrelsesglass for å lese instruksjonene som står på smarttelefonen. — Et slikt internetthus kan gi meg veldig store muligheter. Jeg er veldig følsom for lys, så i stedet for at jeg må løpe rundt for å dra for gardiner og stille på lyset, kan lyset bli regulert i forhold til det jeg skal gjøre.

- Men stoler du på at teknologien er sikker nok?

— Jeg stoler på den inntil det motsatte er bevist.

- Samarbeider med selskaper

Etter at forskerne har fullført testene, skal de analyseres sammen med resultatene fra de andre landene.

— Et svensk og et ungarsk selskap deltar også i prosjektet, og de kan bruke resultatene videre i utviklingen av produktene sine, sier forsker Fuglerud.

Foruten det som ble gjort i testen, forteller hun også at de har laget en dørkontrollapp.

- Om man er dårlig til bens kan man kontrollere hvem som skal inn i leiligheten uten at man selv kan åpne døren, forteller hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Her har Andreas Havsberg åpnet et medisinskap ved hjelp av internett. I bakgrunnen sitter forsker Kristin Fuglerud noterer i bakgrunnen og stiller spørsmål. ROBERT MCPHERSON

I tillegg har de laget en løsning for elektronisk valg hvor beboere i et borettslag kan velge styrerepresentanter. Andre ting man kan tenke seg tingenes Internett til? Et kjøleskap som gir deg beskjed når matvarer holder på å gå ut på dato. Trafikk som styres ved hjelp av tingenes internett for å få best mulig trafikkavvikling. Og hvorfor ikke overvåke helsetilstanden til personer ved hjelp av sensorer som gir melding til helsepersonell over internett om det er noe galt?

Ifølge tidsskriftet Gemini i fjor regnet man med i 2012 at det var omtrent 10 milliarder enheter knyttet til Internett da, og innen 2020 vil tallet femdoble seg. Tingenes Internett kommer om du liker det eller ei.

Fortell i kommentarfeltet hva du håper tingenes internett kan gjøre for deg i fremtiden.

  1. Les også

    Lukker oss inne i digitale bobler

  2. Les også

    Raser mot dumme smart-hus

Svaksynte Andreas Havsberge en av mange som har fått en lettere hverdag på grunn av ny teknologi ROBERT MCPHERSON

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DIGITAL

    Et par-tre slike i leiligheten, og vips Wifi-dekning overalt

  2. A-MAGASINET

    - Jeg blir flau når jeg tenker tilbake på hvor fjern jeg var

  3. A-MAGASINET

    Anita Schjøll Brede dro fra Bærum til Silicon Valley. Nå beskrives hun som den smarteste dama i tech-miljøet.

  4. ØKONOMI

    Minidroner utrustet med hestehår kan løse biekrisen

  5. A-MAGASINET

    Hvorfor er det så vanskelig å skifte mening?

  6. A-MAGASINET

    Da Cathrine fikk vite at hun hadde en dødelig sykdom, bestemte hun seg for å gjøre én ting.