Slik blir politiets nye overvåkingshverdag

Regjeringens forslag til nye overvåkingsmetoder er et kraftig inngrep mot privatpersoner, mener forsvarsadvokat John Christian Elden. Politiet får alt de ber om, mener Advokatforeningen.

Politiet og PST får store utvidede muligheter til å overvåke egne borgere. 8. juni skal lovforslaget til Regjeringen, med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i spissen, behandles i Stortinget.

LYDFIL: Vil du ha denne saken opplest? Lytt her:

Tenk deg: Du sitter og skriver en e-post eller er i en videosamtale med en venn på datamaskinen. Samtidig kan politiet kan lese alt du taster inn og se videosamtalen mens den foregår.

Tenk deg: Uten at du merker det har du fått en skjult melding på mobiltelefonen fra politiet. Med det vet de hvor du er akkurat nå.

Gir politiet lov til å overvåke mer

Regjeringen vil ha store utvidelser av politiets overvåkingsmetoder. Siden starten av mars har lovforslaget ligget i justiskomiteen på Stortinget. Onsdag 8. juni skal det behandles i Stortinget.

Her er politiets overvåkingsmetoder:

Regjeringen ønsker å gi politiet og PST større mulighet til å overvåke mobiltelefoner, utføre romavlytting, kameraovervåking og teknisk sporing.

De vil gjøre det mulig å bruke flere av overvåkingsmetodene både til å avverge og forebygge alvorlige lovbrudd og etterforske dem.

I tillegg skal det innføres en helt ny overvåkingsmetode: Politiet skal kunne hacke seg inn på datamaskiner, telefoner og nettbrett for å kunne lese av alt som blir gjort og skrevet.

- Som premiss for alt myndighetene skal gjøre, ligger det at vi skal beskytte borgerne våre mot alvorlig kriminalitet. Samtidig er vi avhengig av at den beskyttelsen gjennomføres på en å effektiv og god måte som mulig, sa justisminister Anders Anundsen (Frp) da han 11. mars presenterte lovforslaget til Regjeringen.

Elden: Iveren etter å spionere mest mulig på befolkningen

John Christian Elden, en av Norges mest kjente forsvarsadvokater, satt i Metodekontrollutvalget i 2009. Han er også vararepresentant for Høyre på Stortinget.

Slik svarer han på spørsmål om hva han tenker om Regjeringens forslag:

– Det virker som om man i iveren etter å spionere mest mulig på befolkningen har mistet av syne det overordnede mål om at samfunnets totale overvåking skal være så lav som mulig, sier Elden.

- Det er litt forstemmende at det eneste regjeringen har endret er å følge Kripos og PSTs mer ytterliggående overvåkningsønsker som vi avviste, sier forsvarsadvokat John Christian Elden, som satt i Metodekontrollutvalget i 2009, Her tar han en selfie sammen med Hadia Tajik (Ap), leder av justiskomiteen på Stortinget under åpningen av det 160. storting i fjor. Elden er vara for Høyre.

– I metodekontrollutvalget la vi avgjørende vekt på dette, slik at nye spionasjonemetoder kun skulle tillates der det hadde en påviselig positiv gevinst og var nødvendig, sier han.

– Vi avbalanserte og kompromisset og kom med et i hovedsak enstemmig forslag. Det er litt forstemmende at det eneste regjeringen har endret, er å følge Kripos og PSTs mer ytterliggående overvåkingsønsker som vi avviste, sier advokaten.

Les også

Les kronikken fra Anders Anundsen da lovforslaget kom: Manglende tilgang på metoder skal ikke stå i veien i kampen mot alvorlig kriminalitet | Anders Anundsen

– Er å gå under huden på folk

Regjeringen vil gi politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tilgang til såkalt dataavlesing, altså hacking av datamaskiner for å lese alt som blir gjort og skrevet på datamaskinen.

Regjeringen vil også innføre dataavlesing som en helt ny overvåkingsmetode politiet kan bruke.

– Generell dataavlesning er å gå under huden på folk og avlytte deres meninger og tanker selv der de ikke deles med andre. Registrering av ethvert tastetrykk personer gjør, er et kraftig inngrep mot privatpersoner. Gevinsten er så mye mindre enn farene ved å åpne for metoden, mener Elden.

Regjeringen gir blant annet grønt lys for romavlytting for å avverge straffbare forhold.

– Såkalt forebyggende overvåking har også passert en grense når det kan tillates romavlytting og andre inngrep for å «undersøke om noen forbereder»; for eksempel å true en stortingsrepresentant på internett. Terskelen er ikke bare for lav, men mer eller mindre borte, sier Elden.

Skjulte tekstmeldinger og utvidet brukt av falske basestasjoner

I dag kan politiet benytte falske basestasjoner for å avdekke hvilke telefon som er i bruk, noe som begrenser bruken til områder der man har grunn til å tro at den mistenkte befinner seg. Nå åpner Regjeringen for å finne ut hvor hvor telefonen befinner seg. De lovfester også politiets bruk av "skulte" tekstmeldinger for å avdekke hvor en telefon er.

De vil også gjøre det lovlig for politiet å sende skjulte tekstmeldinger som ikke vil bli synlig på telefonen, men kun brukes til å generere trafikkdata.

De vil åpne opp for utvidet bruk av falske basestasjoner og gjøre det lettere å få ut beslag av e-postkontoer uten den samme domstolskontrollen som tidligere.

Den norsk avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon var i høringsuttalelsen svært kritisk til begge delene.

Styrets leder Jon Wessel-Aas, som også er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern, deltok også i den muntlige høringen i justiskomiteen 7. april.

Forsvarergruppen: Må ses i sammenheng med gode prinsipper vi ellers holder høyt

Marius O. Dietrichson, leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen, sier de reagerer mest på at mange av det de betegner som de «politi-initierte forslagene om å øke politiets kontroll- og overvåkingsevne», ikke behandles mer prinsipielt.

– Det er et problem, for det er ikke vanskelig å se at disse forslagene, hver for seg, helt sikkert kan ha gode grunner for seg. Men de kan ikke vurderes uten å settes i en større sammenheng. De må ses i sammenheng med gode prinsipper vi ellers holder høyt, som for eksempel grunnleggende personvernhensyn, sier Dietrichson.

Marius O. Dietrichson, leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen, mener politiet og PST får det de ber om av Regjeringen.

Han mener det er ikke de prinsipielle spørsmål som drøftes i slike lovforslag, kun om det ikke er behov for det politiet ber om.

– Denne gangen også, sier han.

Han mener man dermed vil fortsette å oppleve at representanter for politi og påtalemyndighet vil fremholde at den hjemmelen de har fått til å overvåke og kontrollere, må endres slik at overvåking enda lettere kan finne sted.

– Og en vil igjen og igjen oppleve at de vil få det de ber om. Også mister en av syne, at den som forsaker sin frihet for mer sikkerhet, mister begge deler. Forslaget om ytterligere å utvide politiets adgang til å avlytte våre hjem, såkalt romavlytting, er et eksempel på dette, sier han.

  • PST ville selv bestemme når de skulle følge loven om mobilovervåking. Les saken her.

Tajik: Ville vært hensiktsmessig med noen flere avgrensninger

- Forslaget fra regjeringen innebærer en utvidelse av politiets hjemler til å ta i brukt skjulte metoder for å forebygge og etterforske kriminalitet. Det innehar på enkelte områder ikke i like stor grad de nødvendige avveininger mot rettssikkerhet, demokrati, personvern eller formålsutglidning, sier Hadia Tajik, leder i justiskomiteen og nestleder i Arbeiderpartiet. Her sammen med Ap-leder Jonas Gahr Støre i stortingssalen.

– Vi støtter det vi oppfatter at er intensjonen bak forslaget, altså at politiet skal holde tritt med kriminalitetsbildet og teknologien, sier Hadia Tajik, leder i justiskomiteen og nestleder i Arbeiderpartiet.

– Samtidig skal politiet til enhver tid ivareta standardene for et rettssamfunn. Forslaget fra regjeringen innebærer en utvidelse av politiets hjemler til å ta i brukt skjulte metoder for å forebygge og etterforske kriminalitet. Det innehar på enkelte områder ikke i like stor grad de nødvendige avveininger mot rettssikkerhet, demokrati, personvern eller formålsutglidning, sier hun.

Mener terskelen for dataavlesing bør heves

– Er det noen av forslagene dere mener går for langt?

– Ja, på noen områder mener vi det ville vært hensiktsmessig med noen flere avgrensninger og kontrollmekanismer enn regjeringen har lagt opp til. Vi kommer med helt konkrete forslag i forbindelse med behandlingen.

– For eksempel støtter vi at politiet skal ha mulighet til bruk av dataavlesning, samtidig som vi mener at terskelen for bruk burde heves og at det bør innføres kontroll med metodikk og programvare, sier Tajik.

Werp: En utvidelse av de tilgjengelige virkemidlene

- Dette er en målrettet metode som gjelder i enkeltsaker der det er skjellig grunn til mistanke, sier Anders Werp (H), første nestleder i justiskomiteen på Stortinget.

Anders Werp (H), første nestleder i justiskomiteen er saksordfører. Han sier lovforslagene er en refleks og et bilde på en utvikling hvor teknologien og trusselbildet har utviklet seg.

– Teknologien åpner for fantastiske muligheter for kommunikasjon. Men det åpner også for nye metoder for kriminalitet og spionasje, sier Werp.

Han er glad Regjeringen velger ikke å forby kryptering. Men sier følgende om dataavlesing.

– Kryptering gir oss noen utfordringer på kriminalitetsbekjempelse og samfunnssikkerhet. Det avskjærer politiets mulighet til tilgang til informasjon vi per definisjon har. Derfor tar jeg på stort alvor at en samlet fagetat fra politiet, PST og påtalemyndigheten har vært veldig tydelige på at dataavlesing har vært helt nødvendig, sier Werp.

I juni skal Stortinget behandle lovforslaget om overvåkingsmetodene fra Regjeringen.

Han forstår og deler bekymringen til advokatene.

– Samtidig skal ikke det bety at vi lukker ute den utviklingen som skjer. Inngjerdingen er viktig her. Dette er en målrettet metode som gjelder i enkeltsaker der det er skjellig grunn til mistanke. Det er underlagt domstolskontroll og vi skal styrke Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Inngjerdingen, kontrollen og personvernet skal være med som en viktig del i balansen., sier Werp.

– Men du er enig i at mulighetene for overvåking blir utvidet med dette forslaget?

– Ja, det er en utvidelse av de tilgjengelige virkemidlene, ser Werp.

Aftenposten har skrevet mange saker om overvåking som du gjerne kan lese. Her er noen av dem.