- Ølen var et paradis, og vi bodde på et syvstjerners asylmottak
Syriske Akram Ali (23) var blant de siste som kom over Storskog. Vi har møtt igjen asylsøkeren etter nesten fire måneder på et akuttmottak i Vindafjord.
— Det virker bare som jeg har vært her noen dager, men det har gått over tre måneder. Tiden i Ølen har gått så fort.
Vi møtte Akram i et iskaldt kaos i nord:
Asylsøkernes arktiske rute ender på UDIs charterfly
— Hvordan har du fått tiden til å gå?
— Vi har gått turer, spilt fotball og syklet. På mottaket så jeg film, spilte kort og drakk mate. Mye kortspill. Det gikk i sigaretter, mate, kaffe og te hele dagen. Men alle nordmenn og folket i Ølen var helt fantastiske. De kom ofte på besøk og vi ble invitert til en fritidsklubb med masse spill, bordtennis og biljard to dager hver uke. Jeg ble invitert på tre fester mens jeg bodde der.
— Og hva synes du om norsk mat?
— I begynnelsen var ikke kroppen helt vant til maten, men det har gått seg til. Jeg har til og med lært meg å like fisk. Jeg har spist laks og masse annen fisk. I Syria spiste jeg aldri fisk. Maten på mottaket i Ølen var fantastisk. Vi hadde bufet og kunne velge mellom kylling, kjøtt og fisk. Det var virkelig et femstjerners mottak – nei, syvstjerners. Ølen var et paradis!
Søvnløs da politiet hentet Storskog-asysøkere
- Du kom til Norge over grensen i Storskog. Har du vært redd for å bli sendt tilbake til Russland?
— Politiet kom og hentet folk tilbake. Ni av beboerne forlot mottaket og forsøkte å dra til Tyskland. Jeg tror noen av dem faktisk klarte å komme seg dit. Det var en vanskelig tid, jeg klarte ikke å sove på mange dager.
Sist uke doblet antallet asylsøkere seg:
Er asylvåren i anmarsj?
— Hadde korttidsvisum i Russland
— Jeg kom til Norge via Beirut og Moskva. Jeg hadde bare et korttidsvisum til Russland. De to dagene i Russland var de verste i mitt liv. Jeg var redd og ble svindlet for 2000 dollar for å komme meg fra Murmansk til grensen på Storskog. Jeg var redd for å bli sendt tilbake, men etter hvert så tenkte jeg bare at det som skjer, det skjer. Sånn er livet. Men en dag kom det representanter fra Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) til mottaket og fortalte at de bare sendte tilbake de som hadde fast visum til Russland.
- Har du møtt IS?
- Nå har du endelig vært til asylintervju. Hva ble du spurt om?
— De spurte hvorfor jeg var kommet. Jeg fortalte at jeg dro fordi jeg ikke ville i militæret i Syria. De spurte om familien min, hvilke skoler jeg har gått på og hvilket universitet jeg studerte ved. De spurte om jeg hadde noen sykdommer. Jeg fortalte at jeg kun hadde én nyre. Om jeg hadde møtt IS. Og om jeg hadde besøkt andre land og om jeg hadde avgitt fingeravtrykk noe sted. Det var kjapt og behagelig. Jeg sa at jeg har mine grunner til å komme til Norge. Jeg er ikke ute etter penger, jeg er heller ingen turist. Jeg var ikke fattig i Syria.
- Men du er jo litt turist, da. En av de få tingene du hadde med deg var en selfie-stang?
— Jeg er ung og dette er første gang jeg er utenfor Syria. Men ingen forlater hjemlandet sitt uten grunn. Jeg skjønner ikke de som forlater landet sitt frivillig. - Familien din er igjen i Syria. Har du mye kontakt med dem?
— Ja, de ringer hver dag. Noen ganger kan de ringe meg midt på natten. Og lillebroren min ringer meg hele tiden. De har det bra.
- Hva vil du gjøre hvis du får asyl i Norge?
— Jeg vil fortsette utdanningen min, enten fortsette å studere tekniske ingeniørfag eller et annet yrke. Det viktigste for meg er å lære. Og så gleder jeg meg til å lære norsk.
