Norge

Lysbakken krever svar om elevers hull i vitnemålet: - Vi må vite mer, og det haster

Flere politikere krever svar på hvorfor stadig flere elever går ut av 10. klasse med mange hull i vitnemålet.

– Hvis man innretter skolen for mye mot overordnede mål og tester risikerer du at det går utover tid og mulighet til å følge opp de som sliter mest, mener SV-leder Audun Lysbakken. Vidar Ruud / NTB scanpix

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

I 2015 gikk nesten dobbelt så mange elever ut av grunnskolen uten karakter i mer enn halvparten av fagene som i 2009. Skolemyndighetene kan ikke svare på hvorfor vi ser en slik tendens.

SV-leder Audun Lysbakken mener tallene må tas på alvor og granskes.

– Vi må vite mer, og Torbjørn Røe Isaksen bør skaffe oss den kunnskapen raskt. Dette haster fordi mange føringer for fremtidens skole legges i de nærmeste månedene.

  • Bakgrunn:Flere og flere elever går ut av 10. klasse uten karakter i mer enn halvparten av fagene.

Mener økt målstyring kan være en forklaring

Lysbakken skulle gjerne sett om det var geografiske forskjeller og mener økt målstyring kan være en forklaring.

– Hvis man innretter skolen for mye mot overordnede mål og tester, risikerer du at det går utover tid og mulighet til å følge opp de som sliter mest, mener han.

– Jeg er redd det har vært ting i Kunnskapsløftet som i for stor grad har bidratt til at vi lærer etter testene og målene i stedet for med utgangspunkt i det enkelte barn. Hvis det er slik, har vi nå en veldig god sjanse til å forandre dette når Stortinget behandler revideringen av Kunnskapsløftet.

– Dere satt jo selv med ansvaret i flere av disse årene?

– Ja, og vi gjorde jo viktige endringer i Kunnskapsløftet som blant annet handlet om å unngå for mye målstyring og for sterkt testpress.

Lysbakken nevner i tillegg «Ny Giv» og satsingen på 600 flere lærere på ungdomstrinnet.

KrF: Mangel på tidlig innsats

Utdanningspolitisk talsmann for KrF, Anders Tyvand, kaller utviklingen tankevekkende og mener det er et stort problem at stadig flere går ut av grunnskolen med for få karakterer til å få beregnet grunnskolepoeng.

– Selv om de har rett på videregående opplæring, har de svært dårlige forutsetninger for å lykkes på videregående, sier Tyvand.

Anders Tyvand, utdanningspolitisk talsmann for KrF. Ned Alley / NTB scanpix

Han vil være forsiktig med å ha en bastant formening om hvorfor vi ser en slik tendens, men er ganske overbevist om at mangel på tidlig innsats er en del av forklaringen.

– Vi har sett at behovet for spesialundervisning har økt gjennom mange år. Vi har sett at klassene har blitt større og at hver enkelt lærer ha fått ansvar for flere elever en tidligere. Da blir det en krevende oppgave å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev, noe som først og fremst ramme elevene som er faglig svake.

KrFs svar er en lærernorm som skal gi en gjennomsnittlig klassestørrelse på maksimalt 16 elever på 1.-4. trinn.

Guttene er fortsatt i flertall blant elevene uten grunnskolepoeng (58 prosent i 2015), men jentene tar innpå.

- Bekymringsfulle tall

Høyres skolepolitiske talsmann, Kent Gudmundsen, påpeker at en nedbryting av tallene viser at økningen er aller sterkest blant jenter, dernest blant innvandrere. Men det er også en tilnærmet dobling blant norskfødte med innvandrerbakgrunn og elever uten innvandrerbakgrunn.

– Dette er uansett tall som er bekymringsfulle og som vi må få mer kunnskap om, slik at vi kan følge det opp på en god måte, sier Gudmundsen.

– Hvorfor vet man ikke noe mer om dette?

– Vi har mye kunnskap om norsk skole og har fått stadig økende kunnskap. Mye handler om å systematisere informasjonen fordi tallene må være noe mer enn bare tall. Den jobben har man ennå til gode å gjøre.

Innvandrere er overrepresentert blant elevene som mangler grunnskolepoeng, men fordelingen mellom de ulike innvandringskategoriene er så å si stabil fra 2009 til 2015,skriver SSB i sin analyse.

Rundt halvparten av elevene uten grunnskolepoeng har foreldre med videregående som høyeste utdanningsnivå.

Høyres skolepolitiske talsmann, Kent Gudmundsen. CF WESENBERG

Gudmundsen peker på to sentrale tiltak Regjeringen satser på.

– Statsministeren har varslet at den neste store satsingen vår blir tidlig innsats. Det blir veldig viktig i tillegg til at vi nå styrker Kunnskapsløftet hvor læreplanene åpner for større grad av dybdelæring.

Ingen fra politisk ledelse er tilgjengelig for kommentar fra Kunnskapsdepartementet.


Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kent Gudmundsen
  2. Audun Lysbakken
  3. Anders Tyvand
  4. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Behov for mer kunnskap om hull på vitnemål

  2. NORGE

    Stadig flere elever går ut av grunnskolen med mange hull i vitnemålet.

  3. NORGE

    Stadig flere innvandrerelever faller utenfor på ungdomsskolen

  4. NORGE

    Ny analyse: Barn født tidlig på året gjør det bedre på skolen

  5. NORGE

    Vil tilby et ekstra skoleår til skolesvake ungdommer

  6. NORGE

    Vil gi elever med lave karakterer alternativ skolegang