Det norske flagget er nesten fritt vilt, men forsøker du å kopiere riksvåpenet står Utenriksdepartementets løvepasser, Lars Løberg på døren.

TV 2 ble truet med rettssak

— Det er bare en gang i de siste årene vi har kommet så langt at vi har truet med rettssak. Det var mot TV 2 som brukte riksvåpenet i logoen til programmet Kristiansen og Strand, forteller han fra sitt kontor på Viktoria Terrasse.

Selvsagt har ikke Løberg offisiell tittel som løvevokter – men det byråkratisk korrekte Fagdirektør i diplomatseksjonen. Han er utdannet historiker, og er den tredje som siden midten av 1930-årene har denne jobben.

I forbindelse med grunnlovsjubileet har det vært en økning av aktører som ønsker å bruke Riksvåpenet kommersielt. Det har betydd flere saker på løvevokter Løbergs bord, fordi riksvåpenet engasjerer.

«Løvepolitiet» sier fra om misbruk

Så langt er, etter det han vet, ingen straffet for å bryte straffelovens paragraf 328 som beskytter riksvåpenet. De som bli oppdaget, bøyer av. Tipsene om misbruk kommer fra Tollvesenet og fra folk flest.

— Det er en interesse for dette ute blant folk. Akkurat som det finnes et «bunadpoliti» ute blant folk, har vi også et «løvepoliti.» Blir vi varslet om et mulig misbruk, reagerer vi, sier Løberg.

Mer beskyttet enn flagget

Flagget brukes av så vel offentlige som private institusjoner og representerer hele nasjonen. Derfor kan for eksempel et klesmerke som italienske Napapijri bruke det på sine produkter.

Riksvåpenet representerer den norske statsmakten. Det er forskjellen.

Det Riksvåpenet vi har nå, har røtter tilbake til 1200-tallet.

- Hvorfor løve – burde ikke vi hatt et norsk dyr – for eksempel en elg i Riksvåpenet?

— Løven er symbol på makt generelt og kongemakt spesielt. Ørnen for keisermakt. Det er bakgrunnen, sier Løberg.

- Akkurat som det finnes et «bunadpoliti» ute blant folk, har vi også et «løvepoliti, sier Lars Løberg, fagdirektør i Utenriksdepartementet, historiker og løvevokter. Ved tips og varsler om ureglementert bruk av Norges riksvåpen tar han affære.
Dan P. Neegaard

Aftenpostens skyld at misbruk ble straffbart— Hvordan endte Norge opp med den strengeste beskyttelsen av riksvåpenet?

— Det er Aftenpostens skyld, forklarer Løberg. Han forteller at etter unionsoppløsningen i 1905 hang det broderte riksvåpen i mange stuer. Broderiene kan fortsatt oppdrives antikvarisk eller på loppemarkeder.

— Bruken kom fort ut av kontroll. Aftenposten hadde derfor i 1921 en rekke artikler om misbruk av riksvåpenet.

«Kongelige norske sigarer»

Journalisten hadde foretatt en opptelling, og funnet at minst ti banker og forsikringsselskap bare i Oslo brukte riksvåpenet som firmamerke: tre agenter og meglere, en speditør, et hotell, en sigarforretning, en telefonfabrikk og flere forretninger, forklarer Løberg.

Avisen mente at riksvåpenet skulle være symbolet ikke bare på Norge som selvstendig rike, men også på vår ærerike historie og at det derfor burde være fritatt for å tjene som reklameskilt for privatpersoner og mer eller mindre seriøse bedrifter, forklarer Løberg.

Kort fortalt førte initiativet fra Aftenposten til at Straffeloven i 1926 fikk en tilføyelse som innebar straff for uberettiget bruk av riksvåpenet.

Kunstneriske uttrykk rammes ikke av loven som beskytter riksvåpenet. Aftenpostens tegner Inge Grødum kan trygt utsette rikets stolte løve for de største prøvelser.
Grødum

Begrenset brukDet betyr at bruksområdet for riksvåpenet i utgangspunktet er begrenset.

— Det skulle for eksempel brukes på offentlige trykksaker og offentlige dokumenter, men ikke på alminnelige brevark i statens korrespondanse.

Dette var i tråd med internasjonal praksis, men denne praksisen endret seg under og etter krigen, og forbudet mot å bruke riksvåpenet på brevark ble opphevet i 1976. Dette førte umiddelbart til nye problemområder, ikke minst i statlige bekjentgjørelser.

Ulik praksis førte derfor til at departementene på 1990-tallet utviklet et grafisk designprogram og en tredje variant av riksvåpenet som gjør at en nå står langt friere i bruken på trykksaker, forklarer Løberg.

Det er de blå departementslogoene han sikter til.

Men omorganisering av virksomheter og konkurranseutsetting har også skapt utfordringer:

Televerket – som var en statlig etat kunne bruke Riksvåpenet. Da Telenor ble dannet forsvant denne rettigheten. Statlige forvaltningsbedrifter kan bruke det, ikke statsaksjeselskap.

Løvens utvikling:

Slik så Riksvåpenet ut i 1814. Flagget fikk kort levetid. Det ble i 1815 byttet ut med et unionsflagg. Dette er en kopi av en tegning som kaptein Jens Petter Stibolt, sjef for marinens verft i Kristiansand laget.
Riksarkivet
Slik så Riksløven ut i 1844.
Riksarkivet

Kommersiell bruk er forbudtDepartementet legger fortsatt til grunn at riksvåpenet ikke skal kommersialiseres – slik Aftenposten advarte mot i 1921.

Langt de fleste sakene er da også knyttet til salg av produkter hvor riksvåpenet brukes som dekorasjon.

Gjengangere her er ulike former for kopper og capser særlig beregnet på turister, men vi har det siste året agert overfor markedsføring av strikkevotter med riksvåpenet på og bruk av riksvåpenet som logo i media.

Et annet forhold er at man i annonser bruker riksvåpenet sammen med andre logoer. Da skal alltid den norske løven være den mest fremtredende logoen.

Din egen strikkeløve er ok

— Men er det forbudt om jeg vil strikke meg en genser med riksvåpenet?

- Nei, men det er forbudt om du selger produktet eller oppskriften, forklarer Løberg.

Strikkevotter med riksvåpenet på er greit om du strikker dem til eget bruk – men forbudt om du strikker for salg.
Dan P. Neegaard

Nylig mottok UD brev fra en masterstudent som ville lage en ring med riksvåpenet, som et bevis for at han hadde tatt graden. Dette hadde ikke UD innvendinger til, så frem det ikke innebar at han laget flere og solgte.Noen ganger tar også organisasjoner kontakt på forhånd. UD og Norges Fotballforbund har ført lange samtaler om den nye logoen til landslagsdrakten. Nå skal det ikke bare være flagget på brystet, men også en versjon av løven.

Ikke kjønnsorganer

Den norske løven har endret seg over tid. Den holder øksen annerledes. Den er faktisk blitt fetere, men den har fortsatt ikke kjønnsorgan.

— Den svenske hadde det, men det har skapt mye bry for dem, humrer Løberg.

  • Les også: