Norge

EUs svovelpreken: Skip, skjerp utslippene!

Skipsfarten står foran den største drivstoffrevolusjonen på flere tiår. Nå skuler rederne på hverandre og lurer på om alle vil følge kravene.

Røyken fra cruiseskipet Aurora ligger som en blå dis over Geiranger. Bildet ble tatt i 2006, og Aftenposten skrev at luftforurensningen i Geiranger tidvis er like ille som i Barcelona. Foto: Paul Kleiven/NTB Scanpix

  • Arnfinn Mauren

De siste seks-syv årene har kravet til skipenes drivstoff blitt stadig strengere. I kystnære områder – som i nordsjøbassenget – ble grensen først satt til 1, 5 prosent, deretter til 1 prosent og fra nyttår ble svovelinnholdet i drivstoffet satt ned til maksimum 0,1 prosent!

Det siste spranget representerer den største økonomiske og tekniske utfordringen. De økonomiske konsekvensene av å følge kravet – eller ikke gjøre det – kan bli så store at det kan påvirke fraktprisene og konkurranseforholdet mellom rederiene.

«De som bryter reglene må tas»

— Drivstoff utgjør i dag omtrent halvparten av et skips kostnader, og de nye kravene vil bety at mange må velge en drivstofftype med betydelig lavere svovelinnhold – til en betydelig høyere kostnad. Derfor er det viktig at alle rederiene respekterer disse nye kravene. Samtidig må vi være trygge på at det blir hyppige kontroller og strenge reaksjoner mot dem som bryter dem, sier miljødirektør Roger Strevens i det norsk-svenske rederiet Wallenius Wilhelmsen Logistics – en stor aktør innen frakt av bil og industrimaskiner.

Strevens er også leder av et nettverk av rederier – Trident Alliance – som arbeider med å få myndighetene til å håndheve maritime svovelreguleringer. Over 30 rederier fra 12 ulike land har så langt sluttet seg til alliansen siden etableringen i juli i år. Seks av rederiene er norske.

— Det er umulig å vite hvor mange som vil forsøke å omgå regelverket, men fristelsen vil være der, mener Strevens.

Les også:

Les også

Cruiseskip forurenser like mye som 7000 biler mens de ligger til kai

Forbrukerne får halvparten av regningen til slutt

Men det er flere enn rederne som må være med på å ta regningen. I en rapport utgitt for et par måneder siden, kom det frem at svovelkravet vil påføre den norske økonomien kostnader i størrelsen fire til seks milliarder kroner årlig.

— Rundt regnet halvparten av regningen, det vil si to til tre milliarder kroner, vil bli sendt videre til norske forbrukere i form av høyere priser, konkluderer analysen utført av Thema Consulting på vegne av flere aktører, blant dem Norsk Industri, NHO og Oslo Havn.

Den resterende halvparten vil hovedsakelig bli dekket av eksportindustrien i form av lavere inntjening og verdiskaping.

Vi må nok regne med at vi kan støte på skip som vil forsøke å omgå de nye kravene

Skipsfarten vil trolig også oppleve at fraktvolumet vil gå ned som følge av at veitransport vil ta over, konkluderer analysen. Anslaget er at mellom ett og to millioner tonn gods på kort sikt vil bli overflyttet fra sjø til vei som følge av svoveldirektivet. Det tilsvarer mellom 95000 og 190000 flere tungtransporter årlig på norske veier enn det er i dag.

Rederne har ulike valg

Svovelkravene har sitt utspring i et EU-direktiv, og kommer etter at det er blitt rettet stadig større oppmerksomhet mot utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksider (NOx) og partikler fra skip.

Cruiseskipet Costa Atlantica i Geiranger (2006) Foto: Arnfinn Mauren

Bilder av «røykskyer» over cruiseskip som ligger innerst i norske fjorder med dieselmotorene i gang for å produsere strøm under landligge, har illustrert miljøutfordringen skipsfarten står ovenfor. Mye er blitt gjort på den teknologiske siden de siste årene – med gassmotorer og renseanlegg – men fortsatt seiler mange eldre skip på forurensende tungolje.Østersjøen, Den engelske kanal og Nordsjøen opp til Ålesund omfattes av de nye kravene. Her er det i dag ca. 10.000 skip som driver godstransport. Analyseselskapet Thelma Consulting anslår at under 300 av disse skipene oppfyller kravene.

Det store flertallet av skipene står i praksis overfor to valg:

— Det ene er å installere såkalt skrubbing; et renseanlegg som samler opp utslippet. Dette gjør at skipene fortsatt kan bruke tungolje. Alternativet er å bruke lavsvovelolje. Uansett valg, blir det dyrt. Lavsvovelolje koster nesten dobbelt så mye som tungolje, forklarer Per Magne Einang, forskningssjef ved Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS (MARINTEK).

Cruiseskip vil trolig bli flyttet ut av kontrollsonen

Så langt ser det ut til at de fleste velger skrubbing. For nye skip, er det også et tredje alternativ – nemlig naturgass. Flere nye skip velger nå slike motorer, selv om prisen på naturgass er høy. Ombygging av eldre skip er mulig, men lite aktuelt på grunn av pris og praktiske utfordringer.

For ikke-rutegående fartøygrupper er det også et fjerde alternativ: Å flytte skipene til områder av verden som foreløpig ikke har de nye kravene, som Middelhavet og Asia. Dermed kan de utsette å installere scrubberløsningen, som krever at skipet tas ut av drift en periode.

— Cruiseskip tas gjerne ut av trafikk ca. hvert femte år for oppgradering og service. Det er naturlig å kombinere scrubberinstallasjon med en slik service. I mellomtiden må skipet seile utenfor dette området eller seile med lavsvovelolje, sier Per-Erik Winther,som har fulgt cruiseutviklingen i Norge gjennom mange år.

I 2015 ligger Norge an til å få ca. 15 prosent færre cruiseanløp – og ca 4 prosent færre passasjerer – enn i fjor.

— Dette kan ha sammenheng med at det er rasjonelt å seile med større, moderne skip i dette området. Det har antagelig også sammenheng med markedstilpassing etter noen år med svært stor vekst i cruisetrafikken til Norge, påpeker Winther.

Myndighetene varsler flere kontroller

Sjøfartsdirektoratet er oppmerksomme på de økonomiske motivene som kan ligge i ikke å følge kravet. I år kommer derfor direktoratet til å doble antall stikkprøver innenfor dette feltet, fra 100 til 200 drivstoffkontroller.

— Redernes bekymring deles også av oss. Derfor trapper vi opp både kontroll om bord på skip og dokumentkontroller. Det vil også bli utvekslet informasjon om kontrollene mellom de ulike landene, opplyser underdirektør Alf Tore Sørheim i direktoratet.

Enkelte fartøygrupper kan være mer i søkelyset enn andre, for eksempel eldre skip. I og med at svovelkravet bare gjelder opp til 62. breddegrad, vil også de fleste kontroller blir foretatt i Sør-Norge.

— Vi må nok regne med at vi kan støte på skip som vil forsøke å omgå de nye kravene, sier Sørheim.

Les også :

  1. Les også

    Får millioner til CO2-måling

  2. Les også

    Maritime Norge tar miljøet alvorlig

Les mer om

  1. Miljø