Barn holdt innesperret 18 og 24 døgn bak piggtrådgjerdene på Trandum - politiets hovedregel er maks 24 timer

Hittil i år har 84 barn blitt innesperret på Trandum. To barn var der i 18 og 24 døgn. Ifølge politiets egne regler skal ikke barn låses inne mer enn 24 timer på utlendingsinternat.

I Norge er det forbudt å fengsle barn under 14 år.

Utlendingsinternatet på Trandum ved Gardermoen regnes imidlertid ikke formelt som et fengsel, og det er ingen nedre grense for fengsling av barn etter utlendingsloven.

Så langt i år har 84 barn fordelt på 41 barnefamilier blitt internert og frarøvet friheten på Trandum, viser Aftenpostens undersøkelse.

Over 60 av barna var 12 år eller yngre. Halvparten var fem år eller yngre, ifølge politiets egne tall.

Bryter sin egen instruks - to barn innesperret over 18 døgn

I politiets egen instruks står det at barn som «hovedregel ikke plasseres på utlendingsinternatet i mer enn i 24 timer». Pågripelsen av mindreårige «skal ikke overstige 24 timer».

Så langt i år har likevel to av barna som satt lengst hatt en oppholdstid bak gjerdene på 18 og 24 døgn, viser statiskikk sendt fra Politidirektoratet på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet.

– Pågrepet idet de er i ferd med å forsvinne

Politiets utlendingsenhet vil ikke opplyse hvor barnefamilien som satt lengst kommer fra eller hvor gamle de lengstsittende barna er.

– Det er norsk domstol som tar stilling til lengden på fengsling. Normalt er en barnefamilie ikke innom mer enn ett til to døgn. I noen få tilfeller er de der lenger. Det skyldes at de er pågrepet idet de er i ferd med å forsvinne og unndra seg lovlig fattet vedtak, sier avdelingsleder Kristina Vee Lægreid ved Politiets utlendingsinternat.

Avdelingsleder: Plikter å reise hjem på egenhånd

At barn har sittet 24 døgn bak gjerdene på Trandum i år kommenterer hun slik:

– Adgangen til å frihetsberøve barnefamilier følger av utlendingsloven og må ses i sammenheng med at avslag på søknad om asyl eller annen form for oppholdstillatelse omfatter hele familien, og en tvangsretur innebærer at familien skal reise samlet.

Ifølge Politidirektoratet hadde fem av de 41 barnefamiliene bort- eller utvisningssak, mens de resterende hadde avslag på asylsøknad. Én familie hadde avslag etter Dublin-forordningen.

– De med avslag på asylsøknad plikter å reise hjem på egen hånd. Det finnes gode ordninger med betydelig økonomisk støtte til hjemreise, spesielt til Afghanistan, sier Vee Lægreid.

Utlendingsinternatet er pålagt å ta særskilt hensyn til spesielle behov hos barn og barnefamilier.

Barnas beste skal være et grunnleggende hensyn ved all beslutninger og handlinger som berører barn som oppholder seg på internatet, ifølge forskriften.

• Aftenposten besøkte Trandum tidligere i august. Les reportasjen her: Siste stopp før han sendes ut er et fengsel

Advokatforeningen: Blir oversett og glemt

Advokat Mette Yvonne Larsen, leder i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, er svært kritisk til at barn låses inne på Trandum overhodet.

– Vi mener det kan reises tvil om det foreligger tilstrekkelig lovgrunnlag for å «fengsle» barn, sier Larsen.

– Dette blir også ytterlige problematisk fordi det eksisterer en pågående praksis på Trandum hvoretter innsatte, det være seg barn og voksne, låses inne på celler og rom av praktiske årsaker. Det pågår altså en dobbelt innelåsningspraksis som er helt uakseptabel, mener Larsen.

Politiet sier praksisen ble endret i august 2015 og at dagens praksis er at de ikke er innelåst på sine rom, hverken på dagtid eller om natten.

– Hva tenker du om at praksisen med å sperre inne barn fortsetter, tross all kritikken de siste årene fra en rekke hold?

– Det viser både at politiets utlendingsmyndighet ikke tar problemet på alvor, og dessuten at man mangler forståelse for skadevirkningene av innelåsing og isolasjon, mener Larsen.

Politiets utlendingsenhet påpeker at det er ikke i strid med menneskerettighetene å plassere barn på lukket internat, men at staten i slike omstendigheter har en positiv forpliktelse til å beskytte barna og iverksette egnede tiltak for å sørge for deres velferd.

Sivilombudsmannen: Barn er spesielt sårbare for å ta skade

I sin rapport etter besøket på Trandum i 2015 påpekte Sivilombudsmannen at stress og uro, høyt støynivå, selvskading, selvmordsforsøk og maktanvendelse kan bidra til å traumatisert barna.

De fant blant annet at mindreårige hadde vært vitne til selvskading og til utøvelse av makt.

– Barn er spesielt sårbare for å ta skade av frihetsberøvelse. Når barn i tillegg opplever at deres foreldre blir satt i en hjelpeløs situasjon, kan dette være svært skremmende, sier Helga Fastrup Ervik, kontorsjef ved Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse.

Sterk bekymring fra FNs spesialrapportør

At enkelte barn har sittet 18 og 24 døgn på Trandum i år, kommenterer Ervik slik.

– FNs spesialrapportør mot tortur har uttrykt sterk bekymring for internering av barn og vi har merket oss at den europeiske menneskerettighetsdomstol nylig har avsagt flere dommer mot Frankrike der barn hadde vært internert kortere enn i enkelte av disse sakene. Domstolen la blant annet til grunn at barn har en «ekstrem sårbarhet», sier Ervik.

Avdelingslederen mener foreldrene bør rette seg etter vedtak de har fått

I mars i fjor ramponerte og knuste et 50-talls internerte asylsøkere inventar og vinduer på Trandum.

Først etter en time klarte et massivt politioppbud å få kontroll på asylinternatet.

– Politiets utlendingsinternat er ikke et ideelt sted å være for barn, men det er viktig å understreke at alternativet til opphold ved Trandum i de fleste tilfeller vil være at barn blir splittet fra foreldrene sine, mener avdelingsleder Kristina Vee Lægreid.

– Dette kan ofte være et større inngrep i deres livssituasjon enn hva et kortvarig opphold ved utlendingsinternatet utgjør.

Avviser påstander om maktbruk og selvskading

Hun sier at politiets erfaring er at barneverntjenesten også anser barns beste i de aller fleste tilfeller å være sammen med sine foreldre.

– En annen måte å unngå at barn er ved utlendingsinternatet er at foreldrene retter seg etter vedtak de har fått, og reiser hjem frivillig, sier hun.

Ifølge Politiets utlendingsenhet har det i år vært svært få forekomster av selvskading, og de benekter at barna er vitne til dette eller «utilbørlig maktanvendelse».

Bortsett fra en hendelse for en rekke år siden, har barn verken vært vitne til selvskading eller utilbørlig maktanvendelse, ifølge politiet.