- Dataspill i Sør-Korea er som langrenn i Norge
Det anslås at halvparten av Sør-Koreas 50 millioner innbyggere er aktive dataspillere. Det har skapt en milliardindustri, men også en ny utfordring for landets myndigheter – og mange foreldre.
— Alt rundt elektronisk sport og spill er større i Sør-Korea, også samfunnsproblemene det kan skape, sier Jørgen Johannessen (32) fra Lindås utenfor Bergen. For ti år siden var han en av verdens beste dataspillere og deltok i en rekke turneringer i Sør-Korea – hans opprinnelige hjemland.Hjemme i Norge har spillere som ham levd en heller anonym tilværelse. Når 5000 ungdommer samles til det årlige datatreffet The Gathering i Vikingskipet i påsken, må deltagerne erkjenne at de er en del av det som fortsatt blir sett på som en slags subkultur i Norge. Heller ikke TV 2s satsing på en spillserie etter mønster fra det man ser i Asia, er i nærheten av å kunne sammenlignes med forholdene i Sør-Korea.
— Dataspill i Sør-Korea er som langrenn her i Norge. Det er det guttungene vil bli gode i, og entusiasmen rundt turneringene kan sammenlignes med hvordan det er her i Norge under store skimesterskap, forteller Ola Moum (28) fra Horten, en annen nordmann som for noe år siden tilbrakte to perioder i Sør-Korea som dataspiller på fulltid.
I Sør-Korea spilte de to nordmennene i TV-sendte turneringer med flere tusen dollar i premiepotten. Skrikende fans og stjernestatus i spillmiljøet var hyggelige bieffekter. Samtidig kunne de perfeksjonere seg i det de på den tiden ønsket mest av alt: Å bli gode dataspillere.
— Det ble en livsstil, der vi på mange måter følte oss som sportsutøvere – med kamper én gang i uken, sier Jørgen Johannessen.
Godt utbygd fibernett
Grunnlaget for utbredelsen og dataspillets popularitet ligger i Sør-Koreas fiberoptiske infrastruktur. Bredbåndutbyggingen har vært omfattende, spesielt gjelder dette høyhastighetsfiber. Der har Sør-Korea, sammen med Japan, vært på verdenstoppen.
Men selv om bredbåndtilgangen er høy, foretrekker mange sørkoreanere å spille utenfor hjemmet. Dette skjer på såkalte PC-bangs, som best kan beskrives som sosiale nettkafeer. Det er anslått at det er over 20.000 slike PC-binger i Sør-Korea. Her kan sørkoreanerne spille for rundt ti kroner timen. I et land der det er mangel på plass, og mange familier bor trangt, har PC-bingene blitt en sentral og viktig sosial arena for mange sørkoreanere.
— Spill er en mye mer integrert og akseptert del av samfunnet enn det er her i Norge. Jeg var ofte på disse nettkafeene, og det var langt fra bare unge gutter som satt der. Der var det personer fra 12 til 70 år, forteller Jørgen Johannessen.Ifølge ham var det strategispillet «Starcraft» som på begynnelsen av 2000-tallet startet spillbølgen i Sør-Korea. Enkelt sagt handler dette spillet om å bygge opp en hær og forsvare seg mot fienden. Siden er nye varianter av dette spillet – og andre spill, som «League of Legends» – kommet til. Det som kanskje noen så på som en døgnflue i starten, har bare vokst i omfang. Nær 5 millioner eksemplarer av «Starcraft» er solgt i landet. Det utgjør nesten halvparten av salget på verdensbasis.
En særegen spillkultur
Men det ligger ikke bare i infrastrukturen. Ifølge Johannessen kan populariteten også tilskrives kulturen og kanskje også genene til sørkoreanerne. Selv ble han adoptert til Norge fra Sør-Korea som femåring, og han tror ikke det er tilfeldig at han som ung gutt fattet en voldsom interesse for dataspill – og ble god i det.
— I alle strategiske spill er sørkoreanerne de beste, sier han.
Men det står også betydelige kommersielle interesser bak. Sør-Korea har en stor spillindustri. Landets to største spillutviklingsselskaper, Nexon og NCSOFT, hadde nettoinntekter på over 370 millioner dollar i 2012. Hele spillmarkedet i Sør-Korea er anslått til å ha en verdi på over fem milliarder dollar årlig. Det vil si at hver sørkoreaner i gjennomsnitt bruker 100 dollar (litt under 800 kroner) i året på spill.
Og når sørkoreanerne ikke spiller selv, ser de på andre som spiller. Det finnes to TV-kanaler som utelukkende overfører dataspillturneringer eller kamper i de profesjonelle ligaene som finnes. Det er blitt anslått at rundt ti millioner sørkoreanere regelmessig følger disse ligaene, og noen av de TV-overførte kampene har samlet flere TV-seere enn det baseball— og fotballkamper vanligvis gjør. Sør-Korea tok også initiativet, med støtte fra landets kulturmyndigheter, til å arrangere de første verdensmesterskapene i dataspill – det som gikk under navnet World Cyber Games.- Dersom interessen skal bli like stor i Norge, så tror jeg veien må gå via USA. Det må først bli stort der, mener Ola Moum.
Les også: Får støtte av Lånekassen til å spille dataspill i ett år
Innførte nattlig forbud
Men den massive dataspillingen har også satt sine negative spor i det sørkoreanske samfunnet. Spilleavhengighet er ett av landets største samfunnsproblemer. Det sørkoreanske familiedepartementet anslår at fem prosent av landets ungdommer er rammet av alvorlig avhengighet. 10 prosent er i risikosonen. Det har også vært tilfeller der overdreven spilling – personer som har spilt sammenhengende i 50 timer – har resultert i dødsfall.
— Spillingen er blitt et problem for mange. Ungdommer klarer ikke å følge med på skolen fordi de sitter oppe hele natten, sier Jørgen Johannessen.Dette resulterte i at myndighetene i 2011 innførte et forbud mot at barn under 16 år spilte mellom klokken 22.30 og 06.00. Forbudet ble håndhevet ved at det var nødvendig å logge seg inn med et nasjonalt ID-nummer. Det førte til kraftige protester – i første rekke fra spillere og fra spillutviklerne, som mente forbudet var grunnlovsstridig. Motstanderne oppfattet det som et altfor stort inngrep i det som ble betraktet som foreldrenes ansvar.
Til slutt gikk myndighetene med på å myke opp forbudet og tillot at ungdommene kunne logge seg på også om natten – dersom foreldrene aktivt ba om at deres barn fikk tilgang til nettet.
Levde i en boble
Jørgen Johannessen erkjenner i dag at også han brukte mer tid foran PC-en enn det som kanskje var sunt. De siste årene har han trappet betydelig ned, fordi han etterhvert fikk andre ambisjoner enn å sitte foran PC-en hele dagen.
— Jeg levde i en boble, og det er ikke sunt over lang tid. Men spillingen vil for alltid være en del av meg.
Les også:
Dataspillere blir dronekrigere
- Det er ikke sosialt akseptert å drive dataspilling på høyt nivå. Derfor har jeg isolert meg.
