I september forbyr Oslo kommune innbyggerne å ha mer enn 10 gjester hjemme. Samtidig innføres det påbud om munnbind på kollektivtransport.

Tross tiltakene øker smittetallene i oktober. I hele Norge blir det påbudt med hjemmekontor og munnbind på offentlige steder. Det anbefales at man treffer så få folk som mulig.

I løpet av høsten innføres nye tiltak hver uke. Full skjenkestopp. Forbud mot å møtes. Forbud mot innendørs idrett. «Hold deg hjemme.»

Siden 30. mars har regjeringen endret covid-19-forskriften 73 ganger. Men treffer tiltakene godt nok?

73 ganger har regjeringen endret smitteforskriften. Vet vi hva som egentlig har virket? Og hva som har hatt liten effekt?

Siden 30. mars har regjeringen endret koronaforskriften 73 ganger. I snitt hver 4,3. dag. Men mange av tiltakene har ikke vært målrettet nok, innrømmer helsetoppene. Nå går tilliten til helsemyndighetene ned blant de yngste.

Hold deg mest mulig hjemme i huset. Forbud mot mer enn ti mennesker i huset. Påbud om munnbind. Forbud mot å spille fotball eller annen breddeidrett. Skjenkestopp.

Og mange, mange andre tiltak.

Siden pandemien kom til Norge, har befolkningen vært nærmest teppebombet med regler, påbud, forbud og anbefalinger. Særlig folk i Oslo og nabokommunene har i over to måneder levd med svært strenge smittetiltak.

Mandag kom regjeringen med nye.

Det betyr at covid-19-forskriften er endret 73 ganger siden 30. mars. Det tilsvarer i snitt 4,3 dager mellom hver endring. I tillegg kommer lokale forskrifter.

At Norge har lykkes bedre enn de fleste land med å holde smitten ned, er det liten uenighet om. Smittetallene i Norge er blant de laveste i Europa.

Men hvilke av de mange enkelttiltakene virker egentlig best?

Grafen under viser hvilke tiltak som er innført i Oslo siden august, og hvordan smitteutviklingen har vært i etterkant målt i antall smittede i Oslo pr. dag. Den mørkeblå linjen viser syvdagersgjennomsnittet, som viser trenden.