Norge

Koronaviruset: Slik blir vaksineprogrammet som skal ta oss tilbake til hverdagen

Det vil ikke være nok vaksine i første omgang til at helsepersonell blir vaksinert over nyttår. Eldre og personer risikogrupper vil bli prioritert.

Personer på sykehjem og de aller eldste vil bli prioritert tidlig, opplyste helse- og omsorgsminister Bent Høie fredag. Foto: Jil Yngland/NTB

  • Thomas Olsen
  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Fredag formiddag hadde helseminister Bent Høie (H) og helsetoppene en viktig pressekonferanse. Der fortalte de hvordan myndighetene planlegger massevaksinasjon som skal stanse koronasmitten og gjøre det mulig å ta hverdagen tilbake.

Regjeringen følger Folkehelseinstituttets anbefalinger for det norske vaksinasjonsprogrammet.

Det betyr at de eldste som ligger på sykehjem vil få vaksine først.

Det kan skje rett etter nyttår.

Fire vaksiner er til godkjenning hos det europeiske legemiddelkontoret EMA. Første godkjenning kan komme rundt nyttår, opplyser helse og omsorgsminister Bent Høie (H).

– Det betyr at vi kan tilby de første dosene i Norge tidlig neste år. 1. kvartal vil vi få tildelt 2,5 millioner doser. Det er nok doser til 1.250 000 personer med to doser hver, sier Høie.

Ifølge FHIs beregninger utgjør risikogruppene cirka 1,3 millioner mennesker som enten er over 65 år, eller som har en eller flere sykdommer som øker risikoen for alvorlig sykdom av covid-19.

Dette bildet fra mai viser en av de første som fikk Pfizers koronavaksine. Foto: University of Maryland School of Medicine

Kan bli en mer normal hverdag mot sommeren

Siden mars har befolkningen i Norge opplevd de mest inngripende tiltakene i fredstid i kampen mot koronasmitten. Utelivet i praksis stengt ned mange steder. Arrangementer er avlyst.

Alle må forholde seg til nye påbud og forbud, og det som før var helt vanlige hverdagsaktiviteter, som å reise fritt mellom ulike land eller ha fester hjemme, kan nå straffes med store bøter.

Ifølge Høie kan vaksineprogrammet gjøre at landet nærmer seg en normal hverdag mot sommeren. Men han minner om at det er viktig å være tålmodig.

– Vi får ikke tilbake hverdagen med en gang vaksineringen er i gang. Det vil være behov for smitteverntiltak mens vaksineringen pågår, sa Høie.

En hverdag med tett sosiale kontakt og festivaler har vært fjernt i mesteparten av 2020. Helseministeren skisserer at man kan nærme seg en mer normal hverdag neste sommer. Her fra Øyafestivalen i august 2017. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Ikke vaksine til 340.000 helsearbeidere

I og med at man regner med at mange vil trenge to doser vaksine, vil ikke både alle i risikogruppen og helsepersonell kunne vaksineres i første omgang.

Derfor har regjeringen valgt at de eldste skal komme først i køen.

– Vi vil tilby vaksinasjon til risikogruppene først, deretter helsepersonell.

– Vi vil prioritere mellom risikogruppene helt i begynnelsen. Da vil de på sykehjem og de aller eldste bli prioritert først, sier Høie.

70 prosent av de i risikogrupper vil kunne bli vaksinert i 1. kvartal.

Det er rundt 340.000 helsepersonell som har pasientkontakt i Norge. Disse må vente på neste leveranse av vaksine.

– Men dette kan bli endret når vi vet hvordan vaksinen virker. Vi vet heller ikke om de som er vaksinert kan spre smitte, sier Høie.

Les også

Risikogrupper kan få vaksinen først. Helsepersonell blir også prioritert.

Komplisert vaksinasjonsoperasjon

Bent Høie opplyser at personer som er i risikogruppen ikke trenger å ta kontakt med sine fastleger om vaksine.

De som blir prioritert til vaksinasjon vil bli kontaktet av helsemyndighetene, opplyser helseministeren.

Mandag publiserer FHI en praktisk håndbok som skal veilede kommunene med den praktiske gjennomføringen av koronavaksineringen, opplyste smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI.

– Den vil også bli utviklet videre etter hvert sammen med aktørene slik at man er praktisk rustet for å gjennomføre vaksinasjonsprosessen, sier Bukholm, som karakteriserer den kommende prosessen som «komplisert».

Bærum kommune har allerede testet ut massevaksinering, da med vanlig influensavaksine. Foto: Espedal, Jan Tomas

Vaksinen vil i første runde bli sendt til fremskutte vaksinelagre rundt om i landet som FHI vil ha ansvaret for. Her vil vaksinene bli lagret i 70 minusgrader før den så blir sendt videre ut til de nærliggende kommunene.

– Der vil den kunne lagres i normal kjøleskapstemperatur, og det vil dermed ikke være nødvendig for kommunene å gå til innkjøp av eget lagringsutstyr, sier Bukholm.

Les også

Bærum tester ut massevaksinering. I dag ble det klart hvilke grupper som skal få koronavaksine først.

Slik prioriterer andre land

I de fleste land i verden pågår nå diskusjonen om hvem som bør få vaksine først.

Bakgrunnen er at alle regner med at det er knapphet på vaksiner det første halvåret av 2021.

FHI: Bør vurdere å prioritere tett befolkede områder

Folkehelseinstituttet (FHI) kom tidligere denne uken med sine anbefalinger til vaksineringsstrategien for Norge.

Der tar faginstansen også til orde for at myndighetene skal prioritere ut fra geografiske forhold. Bakgrunnen er at smittespredningen har vært størst i de største byene, både i Norge og i andre land.

«Det bør derfor vurderes om tett befolkede områder skal prioriteres for vaksinasjon», skriver FHI.

FHI tar også til orde for å prioritere vaksinasjon i områder som har større virusutbrudd, såkalt reaktiv vaksinering.

Disse forholdene må vurderes når det vurderes å prioritere ut fra geografiske ulikheter i smitte:

  • Det må være tilstrekkelig tydelige forskjeller i smitte
  • Vaksine må ha egenskaper som gjør de egnet
  • Hvordan er reisemønsteret i og mellom affiserte regioner
  • Hvordan oppfattes en slik geografisk differensiering
  • Det er logistisk mer krevende.

Hvis myndighetene ikke velger å prioritere tett befolkede områder, bør det bygges opp et beredskapslager av vaksiner for å kunne bruke disse reaktiv ved større utbrudd i områder med lav vaksinedekning, mener FHI.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Vaksine