Norge

Guldvog innrømmer at skolene kunne åpnet tidligere

Bjørn Guldvog får snart dommen over egen pandemihåndtering. Han tror Koronakommisjonen kommer med kritikk på flere punkter.

Helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Terje Pedersen

  • Odd Inge Aas
    Odd Inge Aas
    Journalist

Det er ett år siden helsedirektøren tok grep ingen av hans forgjengere hadde vært i nærheten av. Guldvog tok beslutningen om å stenge Norge ned. 365 dager senere herjer fortsatt viruset i landet, nå i muterte utgaver.

Helsemyndighetenes tiltak setter fortsatt store begrensninger på nordmenns hverdagsliv. Spesielt i hovedstaden har mye vært stengt over lang tid. Like etter påske kommer den første store evalueringen av den norske innsatsen.

Guldvog er en av dem som har vært i lange samtaler med den regjeringsnedsatte Koronakommisjonen. Han er forberedt på både ris og ros.

Det kanskje mest omfattende inngrepet i hele pandemien, var å stenge skoler og barnehager i hele landet i fjor vår. Det var uro i befolkningen og økende krav om å stenge. I etterkant har det vist seg at omkostningene var store for mange barn og unge i ulike sårbare grupper.

Nå erkjenner Guldvog at de kan ha vært stengt for lenge. Det kan har ført til at det grunnleggende tilbudet mange sårbare er avhengig av, ikke kom raskt nok opp igjen.

– Det er absolutt mulig. Jeg sitter ikke med svaret på det i dag, men det var jo nedstengt i vel syv uker. Det er en relativt lang periode. Med den kunnskapen vi har i dag, tror jeg det ville vært mulig å gjenåpne før det, sier Guldvog.

Les også

Ett år etter at han stengte Norge, har Guldvog tre bekymringer for veien videre

For dårlig forberedt

Det er et av områdene han ser frem til å lese vurderingene kommisjonen gjør. De skal vurdere tiltaket opp mot den kunnskapen myndighetene satt på for ett år siden.

– Ser du noe annet dere kunne gjort for de sårbare barn og unge?

– Frem mot neste krise, tror jeg vi bør planlegge et annet beredskapssystem for å ivareta barn og unge gjennom en langvarig krise, sier Guldvog.

Han mener det krever et bedre samarbeid mellom mange aktører.

– Hvis det er vanskeligere å møtes på vanlig vis, så er det viktig at de har kontakt med hverandre og gode voksenpersoner i tilstrekkelig grad, sier Guldvog.

Det bør også være bedre planer for hvordan skoler og barnehager skal håndtere en slik situasjon. Han tror dette er noe kommisjonen vil mene om flere samfunnsområder.

– Vi hadde jo ikke dette trafikklyssystemet i barnehagene og skolene. Det ble laget kort tid etter nedstengningen, men det ville vært en fordel hvis det var på plass i forkant, sier Guldvog.

Nå er elever og lærere blitt vant til å snakke om rødt, gult og grønt nivå, alt etter hvor strenge tiltakene er.

Ett punkt vet Guldvog allerede nå at vil bli kritisert.

– På smittevernutstyr har hele Europa vært for dårlig forberedt. Det har vært en undervurdering av den risikoen som oppstår når Kina og Asia går inn i en pandemi, erkjenner han.

Ikke forberedt på så lang krise

Norge hadde planer for å håndtere en pandemi, men helsedirektøren ser nå at de ikke var ideelle for å håndtere den pandemien som faktisk kom. De var i for stor grad laget opp mot en influensapandemi.

– Det er det som er det vanlige. Influensavirus har litt andre egenskaper enn koronavirus, sier Guldvog.

Helsedirektøren er også forberedt på at eget direktorat vil få beskjed av kommisjonen om å utbedre planverket.

– Jeg tror de vil se at mange organisasjoner ikke var tilstrekkelig forberedt på å operere i krise over lang tid. Det har nok vært en svakhet også hos oss, sier Guldvog.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Helsedirektoratet
  4. Helsetjenesten