Forsvarsministeren vil stramme inn

Forsvarsminister Grete Faremo vil nekte norske offiserer jobb i sikkerhetsbransjen også etter endt karrière.

Les også:

Faremo bekrefter overfor Aftenposten at hun i prinsippet ønsker å forhindre at offiserer og soldater med spesiell opplæring i Forsvaret bruker kompetansen i andre sammenhenger, enten de er ansatt i Forsvaret eller ikke.

Først og fremst tenker hun på private sikkerhetsselskaper som også involveres i bevæpnede operasjoner.

Bakgrunnen for innstrammingene er saken der Anne Cecilie Hopstock og Khalid Skahs barn ble hentet ut av Marokko i fjor sommer, og der to ferierende offiserer fra Forsvarets marinejegerkommando deltok.

Faremos prinsipp får offiserer til å reagere sterkt.

–Er det virkelig anledning til å ilegge noen et slikt yrkesforbud? Hvordan skal det håndheves? Og hvor går grensene for hva som er sikkerhetsbransje? spør leder Eivind R. Solberg i Befalets fellesorganisasjon (BFO).

BFO og Norges Offisersforbund (NOF) er spesielt opptatt av det som kalles avdelingsbefal – sersjanter, fenriker og løytnanter – som forblir på dette rangnivået i Forsvaret ut en kort karrière. De færreste av disse har annen utdannelse å falle tilbake på. De er, sammen med soldater fra Hæren og Sjøforsvarets spesialkommandoer, attraktive for sikkerhetsbransjen.

Forsvaret forfølger ikke

Sjefen for Sjøforsvaret, generalinspektør Haakon Bruun-Hanssen, offentliggjorde først i går at det ikke blir noen disiplinærsak mot de to marinejegerne.

De har ikke «teknisk sett» forbrutt seg mot militær straffelov eller gjeldende direktiver.

Aftenposten vet at de to marinejegerne fikk beskjeden av Bruun-Hanssen onsdag i forrige uke.

I Bruun-Hanssens redegjørelse heter det at marinejegerne 19. juli i fjor ble spurt om å være med på oppdraget i Marokko, altså samme dag som barna ifølge Anne Cecilie Hopstock rømte fra Khalid Skahs leilighet.

Det fremgår også at de umiddelbart tok kontakt med den norske ambassaden i Marokko, der de fikk forsikringer om at det dreide seg om to barn som fryktet for sine liv.

Hvordan ansatte i Forsvaret, som var på ferie og tidligere ikke skal ha vært involvert i Skah-saken, på telefon kunne ha en slik dialog med norske utenriksmyndigheter, ønsket UD i går ikke å kommentere.

Det har også vært spekulert på at marinejegerne før operasjonen skriftlig fikk en bekreftelse på at det var OK at de deltok, og at dette dokumentet ble lagt frem under militærpolitiets etterforskning. Dette avvises av Bruun-Hanssen.

–Det ble ikke fremlagt noen form for slikt papir, sier han.