24 år gammel var hun blitt hektet på illegalt metadon. Behandlingen Melissa fikk, var mer metadon.

Melissa (27) ble avhengig av illegal metadon. Nå vil hun kutte ut metadonen hun får som medisin mot rusavhengighet.

Aftenposten fortalte nylig om Kirsti (66), som tilhører den voksende pasientgruppen som går i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Hun og andre LAR-veteraner som i årevis har gått på sterke medikamenter for å holde rusavhengighet i sjakk, er bekymret for man at man i dag setter stadig yngre misbrukere på de samme medisinene.

I dag er det fire tenåringer som får metadon, Subutex eller Suboxone gjennom LAR. 119 stykker er under 25 år.

Kirsti er blitt både venn og støttespiller for Melissa, som har tre og et halvt års fartstid i LAR-behandlingen.

Melissa var kun 24 år da hun fikk et eget metadonprogram i samarbeid med fastlege, helsevesenet, NAV og sosialtjenesten i Asker.

• Hvorfor klarer ikke Michelle å bli rusfri? Hun har forsøkt 15 ganger. Er det noe galt med norsk ruspolitikk?

– Fikk velge preparat

Melissa ble opiatmisbruker gjennom å kjøpe illegal metadon på gaten, og 27-åringen tilhører den nye generasjonen rusavhengige som har fått smaken av heroinsubstituttet – ikke heroin.

Hun er svært kritisk til at da hun søkte hjelp og behandling, fikk hun nærmest velge medikamenter i LAR.

– Jeg har aldri vært noen heroinbruker. Det jeg tok var metadon. Derfor er det hårreisende at jeg som 24-åring kunne få velge hvilket preparat jeg skulle få i LAR, mener hun.

Hun foreller at det ikke er vanskelig å skaffe seg preparater som er skrevet ut til LAR-pasienter.

– Det er nok av tilbud på metadon på gaten. Det er et stort marked, og jeg kunne lett solgt dagdosene mine for 200 kroner stykket. Da ville jeg sittet igjen med penger nok til å kjøpe meg en friskmelding, forteller hun og sikter til en dose heroin.

– For store doser i LAR

27-åringen mener at mange får for sterke medisindoser i LAR, noe som også gjør at metadon og Subutex havner på gatemarkedet.

– Selv har jeg gått ned til 70 mg. Det er mer enn nok. Hvis LAR skal virke, trenger man mindre doser, mer oppfølging og mer samarbeid mellom ulike instanser, sier hun.

Men LAR-behandlingen kan bremse fremtidsplanene hennes. Hun har en ordning der hun går på skole og får arbeidsavklaringspenger mens hun er i LAR.

– Jeg studerer helse- og sosialfag, men fikk midt i skoleåret vite at jeg ikke kan få ta praksisen så lenge jeg går på metadon. Og hvis jeg trapper ned på egen hånd, bryter jeg avtalen og risikerer å miste skoleplassen min. Jeg blir nødt til å trappe ned i ferien min, hvis jeg skal ha praksis og få godkjent utdannelsen, sier hun

• Skulle være en kort overgang for å bli rusfri: Nå har Kirsti (66) fått metadon på resept i snart 18 år.

Må leve med suget

Hun er fast bestemt på å bli helt rusfri.

– For mange som kommer med i LAR vil metadonen være med livet ut. Det bekymrer meg. Men for meg er det en mellominstans.

– Tror du det er mulig å bli fri fra rusavhengighet?

– Nei, man må lære seg å leve med avhengighet hele livet. Leve med suget og takle livet deretter.

• I serien «Veien ut» skal åtte rusmisbrukere reise Norge på langs og ta livet tilbake:

Det er ikke bare flasken med medatonmikstur som gir 27-åringen grunn til å stå opp hver morgen. Hun er i gang med helse- og sosialfagstudier. Melissa har også et sterkere sug etter å få mer tid med datteren, som bor i et fosterhjem.

– Unge blir hektet på medisinen mot heroinavhengighet.

Siri Getz Sollie, styreleder i brukerforeningen LAR-Nett Norge er bekymret for at mange unge blir hektet på LAR-medisin – metadon og Subutex, som florerer på gaten.

– I dag er det nye i LAR på som aldri har brukt heroin. Vi ser 21-åringer som har fått kjøpe Subutex illegalt og blir avhengige av det.

Disse LAR-medikamentene på avveier fører også til stadig flere overdoser.

– Jeg er veldig glad jeg ikke er på vei inn i rusavhengighet i dag. Før startet man med hasj og så amfetamin. Nå ser vi at mange går rett på Subutex og metadon. Og markedet fosser over av andre preparater som Xanor og Rivotril. Det har aldri vært så mye illegale legemidler som nå, mener Getz Sollie, som fremholder at metadon i riktig dosering er et meget godt medikament for bruk som substitusjons-medikament i LAR.

– Alle skal vurderes grundig

Avdelingsdirektør Gitte Huus i Helsedirektoratet opplyser at det skal være lett å få LAR-behandling for dem som trenger det, men det skal ligge en grundig vurdering til grunn.

– Det er ikke slik at det skrives ut medisin til alle og enhver, sier Huus.

– Men er det ikke noe feil når yngre kommer inn i LAR fordi de er blitt avhengige av opiatsubstituttene som brukes i LAR?

– I utgangspunktet er det få unge i LAR i dag. Det at noen blir avhengige av Subutex og metadon som de kjøper illegalt bør ikke forekomme, men er en del av virkeligheten. LAR er et system med mye kontroll for å hindre at pasienter ikke selger eller gir bort legemidlene. Samtidig må man balansere så systemet ikke blir for rigid for den enkelte.

– Er dosene i Norge for store?

– Nei, man er påpasselig med dosene i LAR. Det er forskjellig behov for dosestørrelse fra person til person, men i gjennomsnitt er man vel innenfor anbefalte doser etter internasjonale standarder, svarer Gitte Huus i Helsedirektoratet.

Norsk ruspolitikk gjennom 150 år

Fra den første narkomane i behandling på 1800-tallet via hippiene i Slottsparken til opptrappingsplaner og rusreformer: