Etikkrådet: Ensomhet hos eldre er helsevesenets ansvar

Mange hjemmeboende eldre er ensomme. Regelverket brytes hvis ensomhet ikke blir tatt på alvor, fastslår Rådet for sykepleietikk.

Er ensomhet helsevesenets oppgave? diskuterte Rådet for sykepleieetikk i sitt oktobermøte nylig.

Utgangspunktet var et leserinnlegg i lokalavisen Oppland Arbeiderblad, der en anonym helsearbeider skrev at hun «kjenner på tidspresset og en dårlig samvittighet hver eneste vakt» i hjemmesykepleien, og etterlyste mer tid til å være medmenneske.

Sjefen ba personellet om å endre egne holdninger

Lederen for hjemmetjenesten i Gjøvik, Solveig Skar, svarte i avisen at helsepersonell som klager over evig dårlig samvittighet på jobb, må endre sine egne holdninger og jobbe annerledes i tråd med den kontinuerlige utviklingen og organiseringen av driften i avdelingene.

- Da vil de oppleve å få bedre tid. For det er ikke alltid systemet vi kan skylde på når vi har dårlig tid, sa hun til OA.

• Studenter varslet: Sykepleier vasket pasient med skittent vann

– Brudd på faglig forsvarlighet

Debatten skapte adskillig oppmerksomhet og engasjement og havnet på sakskartet til Rådet for sykepleieetikk.

– Det å overse ensomhet hos eldre hjemmeboende er et brudd på kravet om faglig forsvarlighet. Vi mener at ensomhet hos pasienter og brukere i hjemmetjenesten er sykepleieres og helsepersonells ansvar, sier leder av rådet, Elisabeth Kjølsrud.

Rådets redegjørelse er i sin helhet publisert på sykepleien.no

Kjølsrud sier saken om ensomhet har mange involverte parter, ikke bare den ensomme selv, men også pårørende, helsepersonell, arbeidsgivere og politikere.

– Dette er et etisk dilemma som setter verdier på prøve. Et viktig trekk i sykepleiernes utdannelse er nettopp å ta vare på hele mennesket. I de yrkesetiske retningslinjer står det klart at sykepleieren skal ivareta den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket, sier Kjølsrud.

• Psykolog: Ti råd mot ensomhet

Strekker seg langt for å hjelpe

Karoline Madsen er 25 år og jobber i hjemmesykepleien i Bærum kommune. Daglig er hun hjemme hos mellom fem og 12 beboere. Nesten hver dag møter hun en eller flere som enten forteller at de er ensomme, eller hun merker at de gjerne skulle ønske hun kunne bli litt lengre.

– Det er ikke noe godt å kjenne på, og man strekker seg langt for å hjelpe. Hvis noen er veldig langt nede prøver jeg å sette meg ned noen ekstra minutter. Hvis det er umulig planlegger jeg det slik at jeg blir litt lengre neste gang.

Hun er enig i at ensomhet setter verdier på prøve.

– På den ene siden skal du være medmenneske med omsorgsplkt, mens du i det neste øyeblikket må hjelpe neste pasient, sier hun.

Karoline opplever at hverdagen i hjemmesykepleien består av mange prioriteringer som skaper dilemmaer.

– Hvordan skal jeg velge det ene fremfor det andre? Hvor på prioriteringsskalaen er ensomhet, og hvilke andre pasienter skal jeg eventuelt prioritere ned i tid? Realitenene er jo dessverre slik at jeg ikke får mere tid, selv om det er det jeg aller helst skulle hatt.

• Karoline Madsen har egen blogg der hun skriver fra sin hverdag i hjemmesykepleien. Blant annet har hun skrevet om eldre, ensomhet og nettdating.

Ensomhet øker risiko for depresjon

Rådet for sykepleieetikk presiserer i sin avgjørelse at ensomhet innebærer en risiko for å utvikle depresjon, dårlig ernæringsstatus og dehydrering. Videre utvikling av disse tilstandene ses ofte som forvirringstilstander, kan resultere i infeksjoner og faren for fall er stor.

Kjølsrud er bekymret over at stadig flere sykepleiere og annet helsepersonell opplever et moralsk stress på jobben, og presiserer at dette får alvorlige konsekvenser både for pasientene og sykepleierne.

Rådet for sykepleieetikk kommer med konkrete forslag til hvordan situasjonen kan bli bedre både for de ensomme eldre og ansatte i helsevesenet.

– Sykepleiere kan ikke løse alle dagens store utfordringer med ensomhet alene. Derfor er det viktig at de i sin jobb også får anledning og tid til å hjelpe pasienten til å bli mest mulig selvhjulpet.

Elisabeth Kjølsrud mener dette kan skje i samarbeid med blant annet pårørende.

– Det er også viktig at sykepleierne er kjent med de tilbud som ellers finnes i kommunen, som hjelpemiddelsentraler, andre dagtilbud, besøksvenner og andre som kan bidra til å avhjelpe ensomheten blant brukerne/pasientene.

• Etikkrådet: Sykepleiestudent nektet å servere svinekjøtt

– En kopp kaffe løser ikke problemet

Helseminister Bent Høie tror ikke mer tid for den enkelte sykepleier hos den ensomme er veien å gå.
- Ensomhet er mangel på en å dele de gode og dårlige opplevelsene med. Sykepleierens ansvar vil bli å identifisere ensomheten og deretter vurdere hvilke tiltak som kan forebygge ensomheten. Det betyr ikke at det er den enkelte sykepleieren som skal løse ensomheten, sier Høie.

Helseministeren er enig med etikkrådet i at det er viktig å gripe fatt i ensomhet.
- Vi er den første regjeringen som har erkjent ensomhet som et folkehelseproblem, og har satt av 30 millioner til dette i statsbudsjettet, sier han.

Mange eldre redde for å være til bry

Hjemmesykepleieren fra Bærum sier det er mange tilbud i kommunen.
- Jeg forsøker å snakke med dem som er mye alene, og så legger jeg frem forslag som kanskje kan gjøre hverdagen litt bedre, som frivillighetssentralen, dagsenter eller andre tilbud. Men det er ikke alltid at de eldre ønsker å være til bry for noen andre, sier Karoline Madsen.
25-åringen synes det er fint å jobbe i hjemmesykepleien, og hun tar som eneste student en master med fordypning i hjemmesykepleie. I tillegg tar hun helserett ved det juridiske fakultetet.
- Det krever mye, men det er givende å kunne følge pasientene lengre. Vi blir godt kjent. Dette er en fin jobb, sier hun.

• Typisk norsk å være ensom?
• De ensomme eldre
• Ensomhet kan være like farlig som røyking