Norge

Svarer på russisk opptrapping: Marinen jobber for å komme i stridsmodus

Russland seiler flere krigsskip - tettere på Norge. Nå svarer vår marine.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
  • Den russiske nordflåten har mangedoblet antall soldater og lager nye baser i Arktis
  • De tar stadig mer plass langs norskekysten
  • Sjøforsvaret svarer med å rekruttere flere besetninger — og bruke flere fregatter, MTB-båter og ubåter
  • Flukten av sjøoffiserer til privat næringsliv er stoppet
  • Aftenposten har vært om bord i ubåten KNM «Utvær»

Den nye normalsituasjonen: Klare til strid

I videoen øver KNM «Utvær» på å senke fartøyer. Det skjedde for få dager siden i en av de største marineøvelsene som er holdt i Norge de senere år.

Her øver mannskapet på ubåten KNM «Utvær» på krig. Når norske ubåter nå skal bli langt mer aktive er en viktig oppgave å samle inn etterretningsinformasjon. Foto: Halvor Solhjem Njerve

Men til daglig driver nå norske ubåter med andre oppgaver, som å samle inn etterretningsinformasjon. De er en viktig del av puslespillet for å kartlegge russisk militær aktivitet langs norskekysten og i nordområdene.

— Vi setter nå fokus på Forsvarets mest krevende oppgave, som er å krige. Vi skal kunne slåss mot en statlig aktør. En som er likeverdig. Vi skal ikke bare drive med piratjakt og maritime sikkerhetsoperasjoner, slik vi en periode har gjort.

— Dette er vår nye normalsituasjon, sier kontreadmiral Lars Saunes til Aftenposten.

Han er tidligere ubåtkaptein, tidligere sjef for Kystvakten og nå sjef for Sjøforsvaret.

- Russland bygger opp for å beskytte seg mot NATO

- Saunes, hva skjer i dag på russisk side i nordområdene?

— Det er høyere aktivitet. Vi registrerer det de gjør, og omvendt. Til grunn for russernes nye operasjonsmønster ligger Putins nye doktrine, der de ønsker å beskytte seg mot NATO, og primært USA, for å sikre det de mener er sitt nærområde.

Lars Saunes er kontreadmiral og generalinspektør for Sjøforsvaret.

— Er russisk seiling blitt mer aggressiv, slik flyvninger langs norskekysten sies å være?

— Vi sender jevnlig ut kystvaktskip og marine for å møte dem. Da kaller vi dem opp, vi kontrollerer hvor vi har hverandre, på en høflig måte. Det er en gjensidig forståelse. Men de har en langt tøffere holdning overfor andre når vi møter dem i Middelhavet, når de er involvert i operasjoner her.

- Tester de våre grenser mer, i Nord-Norge?

— Vi følger godt med hverandre.

- Men er de mer nærgående, rent fysisk?

— De har nok en større utbredelse enn de hadde for fem-seks år siden.

- Det gjelder både geografisk, og i antall?

— Ja, absolutt. Men det er også en konsekvens av at de bygger langt flere fartøy, nye ubåter. De trener opp disse, og tester våpensystemene i langt større grad enn de gjorde før, sier Saunes.

Både milliardskip og besetninger ble ribbet

Dette er bildet som er skapt - og dokumentert - av Sjøforsvaret de siste årene:

  • Sjøoffiserer rømte til oljenæring og annen maritim næring
  • Fregatter lå ved kai - som deleskip for andre fartøy
  • Ubåter befant seg på verksted
  • MTB-båtene var endelig kvitt alle produksjonsfeilene - nå manglet de oppgaver
  • Helikoptre som skulle om bord på fregattene uteble
  • Summene som ble bevilget til å seile marinen tvang frem omfattende landligge
  • Når Norge hadde krigsskip ute på oppdrag for NATO eller FN var det knapt nok noen beredskap hjemme

KNM «Utvær» er en av seks norske ubåter av Ula-klassen. Nå skal de brukes i en helt annen grad enn de siste årene. Foto: Halvor Solhjem Njerve

Nå flykter de tilbake til Sjøforsvaret

Dette bildet gir Sjøforsvaret av seg selv nå:

  • Tidligere sjøoffiserer står i telefonkø for å søke seg tilbake til marinen — oljekrisen er én forklaring
  • Bare eks-offiserer som kan gå rett inn i roller om bord får komme tilbake
  • Fregattene får fire besetninger - mot før knappe tre
  • Ubåtene får fire besetninger - mot før to og en halv
  • MTB-båtene får fem besetninger - mot før fire - og med den nye sikkerhetssituasjonen mangler de ikke oppgaver
  • Marinen skal kunne ha to fartøyer ute på oppdrag for NATO - og samtidig har flere på høy beredskap hjemme
    Men:
  • Fregattene har like store problemer med reservedeler som før - kannibaliseringen fortsetter
  • Helikoptrene til fregattene vil fortsatt utebli - det reduserer antiubåt-kapasiteten kraftig
    Kontradmiral Saunes vil ikke spå om når helikoptrene er på plass. Han kan bare håpe at det blir før ut på 2020-tallet.
  • Så sent som i oktober 2013 skrev Aftenposten at flukten fra Sjøforsvaret var oppe i 150 befal i året. Smått desperate løsninger ble vurdert:
Les også

Sivile kan ta roret på norske krigsskip

— Marinen var veldig lite til stede i Norge i fjor

— Dette er en ren forebygging. En demonstrasjon. Norge er klar til å forsvare sine rettigheter, sier kontreadmiral Saunes.

— Vi gjør det å seile flere fartøyer til en normalsituasjon. Hadde vi gjort dette idet en konflikt var et faktum ville det bli oppfattet som en eskalering.

— I fjor var vi veldig lite til stede i Norge, sier Saunes.

Øvelse Flotex ble nylig avsluttet, i Nord-Norge. Her deltok bl.a. fregatter (foran KNM «Roald Amundsen»), MTB-båter, ubåter, minesveipere, støttefartøyer og Kystjegerkommandoen. Foto: Elias Engevik, Forsvarets mediesenter

— Før var oppgaven å øve opp besetninger til et høyt nok nivå. Nå starter oppgaven når oppøvingen er fullført og skip og besetning er sertifisert for krig. Vi etablerer besetninger som skal stå i tre år ad gangen. Dette er nytt i Sjøforsvaret.

- Jeg er ikke bekymret for at det kan bli en konflikt mellom Norge og Russland. Men det kan fort bli en konflikt der stormaktene trekker oss inn. Dét er en stor usikkerhet, sier Saunes.

Kjenner personlig sjefen for Nordflåten

— Jeg kjenner godt admiral Vladimir Korolev i Nordflåten. Jeg jobbet mye med Norges fellesøvelser med Russland fra 2010 til 2012. Vi hadde et veldig godt samarbeid.

— Nå er Nordflåten blitt en aktiv arktisk kommando. De har økt sine styrker med nesten to brigader, fra tidligere ett regiment og en bataljon. De bygger ut flyplasser i nordområdene og i Arktis, patruljerer i Nordøstpassasjen og etablerer nye baser, sier Saunes.

- At isen trekker seg tilbake er veldig heldig for Norge

- Hva er Sjøforsvarets oppdrag i denne nye situasjonen?

— Hovedoppdraget er å forsvare Norge. Men kystvakten skal også drive myndighetsutøvelse, fiskerioppsyn. At isen trekker seg tilbake er en veldig heldig utvikling for Norge. Vi har aldri hatt et større uttak av fisk i vårt havområde. De siste åtte årene har vi hatt en 40 prosent økning av biomasse. Det blir mer lys og varme, og åte, og fisken følger etter, sier Saunes.

— Situasjonen sett fra mitt ståsted er som følger: Vi er fem arktiske stater etablerer nå et kystvaktforum, der målet er å ha en felles utvikling og forvaltning. Norges forvaltningshistorie med Russland er en suksesshistorie.

- Så kan Nordflåten, som har en veldig høy militær evne, bli en ganske stor trussel, om det skulle bli en konflikt. For Norge som er på NATOs nordflanke er dette en bekymring.

— På den ene siden må vi være faste og klare, og forutsigbare, og så må vi forholde oss til at vi har en militær stormakt som nabo. Vi har en større usikkerhet nå enn vi har hatt tidligere i min tid i Forsvaret, jeg begynte i 1984.

  • Aftenposten klimajournalist Ole Mathismoen dekker issmelting i Arktis tett, i bloggen Oles klode:
Les også

Ikke les dette hvis du på neste fest vil fortsette å mene at global oppvarming har tatt en pause...

- Blir svekket med fire ubåter i stedet for seks

— Hvilken rolle spiller ubåtene i denne sammenheng?

— De er ett av de mest potente, strategiske våpen vi har. De utgjør en stor usikkerhet for en fremmed makt.

— Ubåter kan bruke til å plassere ut spesialstyrker, til å drive skjult innhenting av etterretning og informasjon. Ubåtene har også det tyngste våpenet i Forsvaret, med tanke på å senke fartøyer.

En ubåt har stor slagkraft og er en uforutsigbar fiende, fordi den er vanskelig å spore opp. Foto: Halvor Solhjem Njerve

— For en liten stat som Norge får vi mye igjen fra en ubåt. En potensiell motstander må bygge opp ganske store styrker for å håndtere en ubåt, sier Saunes.

- Men nå er det etterretning som er viktig?

— Det kan det være.

- Forsvarssjefen har foreslått å erstatte dagens seks med fire nye?

— Når du har for få ubåter blir avskrekkingseffekten mindre. Derfor tar vi en risiko når vi reduserer til fire ubåter. Vi kommer fort i den situasjonen at vi bruker dem når vi kan, ikke når vi bør eller må.

- Hva er helt konkret konsekvensen av å ha fire i stedet for seks ubåter?

— Det vil Stortinget bli fortalt, sier Saunes.

Nye ubåter blir større enn dagens

- Hvordan blir den nye ubåten?

— Den blir større. Og mer fleksibel enn dagens. Vi skal kunne bygge inn nye systemer, etter hvert som teknologien utvikles. Fremdriftssystemet blir luftuavhengig, som gjør dem vanskeligere å oppdage. Utfordringen er å tenke hvilke oppgaver en ubåt skal håndtere 20 år frem i tid, sier Saunes.

Martin Graff er skipssjef om bord i KNM «Utvær» Foto: Halvor Solhjem Njerve

— Hvor realistisk er det at det oppstår kamp mellom to ubåter?

— Jeg tror nok fortsatt at ubåt er det beste middelet til å bekjempe en annen ubåt.

- De norske må kunne håndtere russiske ubåter?

— De må være i stand til å «finne» andre ubåter, ja, sier Saunes.

Les også

Et minimumsforsvar — om sjefen får det som han vil

.**

Les mer om

  1. Forsvaret

Relevante artikler

  1. NORGE

    Frykter problemer med Kina og Russland i nordområdene

  2. NORGE

    Den kan utslette USAs østkyst. Derfor er atomdrevne amerikanske ubåter i norske havner tredoblet.

  3. VERDEN

    Russland trapper opp øvelsene i norske nærområder. Analytiker mener det viser en spesiell Putin-strategi.

  4. VERDEN

    For første gang har Russland avfyrt et missil fra en atomdrevet ubåt som ligger til kai. NATO fortviler over Russlands nye superubåter.

  5. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: Dette får enorme konsekvenser for Norges marine

  6. NORGE

    Aldri har Russland hatt mer stillegående og farlige ubåter. Aldri har Norge hatt færre fartøy til å jakte på dem.