Norge

Etter fredagens høring om fregatt-skandalen: Kanskje burde Stortinget vært involvert

Gjennom flere år har Aftenposten og Riksrevisjonen avdekket at Norges største krigsskip leverer kampkraft langt under det de skulle. Fredag ble nåværende og tidligere forsvarssjefer og forsvarsministre grillet av Stortingets kontrollomité.

Fra fredagens lukkede høring om fregatt-skandalen. Sentralt forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).
  • NTB
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Noe før klokken 15 var høringen i Stortinget over. Da var forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og admiral Haakon Bruun-Hanssen i tillegg til de tidligere forsvarssjefene Harald Sunde og Sverre Diesen, nåværende sjef for Sjøforsvaret Lars Saunes og flere nøkkelpersoner rundt fregattvåpenet spurt av Kontroll- og konstitusjonskomiteen om hvorfor landets største krigsskip i mange år har levert «operativ evne» langt under det Stortinget har satt som krav.

  • Helikopterskandalen gir mer fregattrøbbel

Problemer som bl.a. har med manglende reservedeler, manglende våpensystemer og manglende helikoptre å gjøre.

De tidligere forsvarsministrene Anne-Grete Strøm-Erichsen og Espen Barth Eide, begge Ap, hadde meldt forfall til den lukkede høringen.

Fregatten KNM Roald Amundsen ved kai i Oslo. Riksrevisjonen har pekt på store mangler ved de norske fregattene, og saken er fredag gjenstand for høring i Stortinget.

Fikk bekreftet at politikerne fikk vite om problemene

Helge Thorheim (Frp) var saksordfører for komiteen under høringen.

– Hvor mye klokere ble dere?

– Vi har fått litt innblikk i rapporteringen fra Forsvaret til departementet om problemene i fregattvåpepnet. Vi fikk høre at det som kom nedenfra i systemet ble bragt opp. Jeg opplever at politikerne var orientert, og at de forsto den informasjonen de fikk. Det ble likevel ikke utført det vedlikeholdet som måtte til, sier Thorheim.

– Hva tenker du om grepene politikerne tok ut fra sin kunnskap?

– Det er vanskelig å si. Kanskje burde man ha involvert Stortinget. Spørsmålet er om Utenriks- og forsvarskomiteen (tidligere Forsvarskomiteen) forsto alvoret i uføret man var på vei mot. Eller om man bevisst valgte å priortiere å bruke penger på andre forhold i samfunnet.

– Er du beroliget over forsikringene om at ting går så mye bedre nå?

– Ja, langt på vei. Vi konstasterer at tre fregatter med besetning i dag er sertifisert etter internasjonale standarder. Dermed seiler fregattvåpenet nå slik Stortinget har vedtatt. Men helikoptersaken er fortsatt tragisk, sier Thorheim.

Tidligere forsvarsminister Grete Faremo er bare en av flere forsvarsstatsråder som har måttet slite med fregatt-skandalen.

– Det var bekymringsfullt at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fortsatt ikke ser noen lys i tunnelen her. Vi spurte hvorfor Forsvaret ikke bare hopper av kontrakten om NH90-helikoptrene som skulle vært levert til fregatter og kystvaktskip. Det hadde ikke vært unaturlig om de kom til Stortinget med et slikt spørsmål.

– Hva svarte de?

– Det er vanskelig å gi klare konkusjoner her. Dette er en De forklarte at dette er en komplisert sak, sier Thorheim.

Lars Saunes er dagens sjef for Sjøforsvaret. I hans tid har fregattene kommet i gang med mer seiling. Han har flyttet personell fra støtteapparat til skipene.

Diesen: Bakgrunnen var pengeproblemer

Sverre Diesen sa i høringen at pengeproblemer er bakgrunnen for fregatt-trøbbelet.

– Det grunnleggende og førsteordens forsvarsøkonomiske problemet er at skiftende regjeringer og stortingsflertall i cirka 25 år har foreslått og vedtatt et større forsvar enn de har finansiert, sa Diesen.

Han var forsvarssjef i årene 2005 til 2009.

– I det perspektivet fremstår fregattvåpenets tilstand bare som et symptom på en underliggende tilstand og ikke som en sykdom i seg selv. Det vil selvsagt forekomme hyppige og konsekvente tilbakefall dersom ikke den underliggende sykdommen behandles, konstaterte Diesen.

Det har kommet to kritiske rapporter fra Riksrevisjonen

Nylig konstaterte Riksrevisjonen igjen at de fem fregattene – til en pris av 20 milliarder kroner – har så store svakheter at de ikke har den operative evne Stortinget har forutsatt.

Det var andre gang Riksrevisjonen kom med en kritisk rapport om fregattene.

Ine Eriksen Søreide om bord i KNM "Roald Amundsen".

Da det første skipet - KNM «Fridtjof Nansen» - seilte inn Oslofjorden i 2006, manglet det flere av de viktigste, planlagte våpensystemene. Det samme var tilfellet da KNM «Roald Amundsen», KNM «Otto Sverdrup», KNM «Helge Ingstad» og KNM «Thor Heyerdahl» ble en del av marinene i årene som fulgte.

Det tok lang tid etter at det siste var levert til skipets hovedvåpen, det norske missilet NSM, var på plass. I 2017, da fregattene har passert en tredel av sin estimerte levetid, er de flere år unna å ha den kampkraften de var ment å ha. Enda lenger unna er alle våpensystemer i kombinasjon med besetninger som har fått den nødvendige erfaringen med våpnene.

Situasjonen er likevel klart lysere i 2017 enn den var for 1–2 år siden, og fregattene har utført flere oppdrag internasjonalt, som under transporten av kjemiske våpen ut av Syria.

Dette har Aftenposten avdekket om fregattene

Aftenposten har stått i spissen for avdekkingen av de massive problemene for marinens største krigsskip.

Vi har omtalt at kun 1–2 skip ad gangen har vært i stand til å seile:

Daværende forsvarssjef forsøkte å avvise dramatikken

At vedlikeholdet gjennom flere år har vært i krise:

Marinen på verksted - offiser forsøkte å varsle forsvarsminister

At flere av fregattene har ligget til kai som deleskip for de andre:

Milliardskip brukes som reservedeler

At helikoptrene som skal være fregattenes øyne og ører i jakten på ubåter - og som skulle være på plass i 2008 - fortsatt er flere år unna å tas i bruk av krigsskipene, i 2017:

Bestilt i 2001 - det første kom i 2015 (men er ikke satt i tjeneste)

At Sjøforsvaret i perioder har hatt store problemer med å holde på besetningene, som har vært svært aktive for privat næringsliv:

Offiserer rømmer fra fregattene - skipssjef truet med å nekte å seile

På det siste punktet har situasjonen takket være finanskrisen bedret seg kraftig.

Marinen har også beviselig sendt flere fregatter ut på seiling, blant annet ved å flytte folk fra støtteapparat og skolesystemer på land til tjeneste om bord.

Ine Eriksen Søreides forgjenger, Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) forklarte at reservedelssituasjonen var noe Forsvaret selv satte seg i.

Hvordan kunne det bli slik?

Nettopp hvordan denne situasjonen har kunnet oppstå, borer medlemmer av kontrollkomiteen nå i under høringen.

Det er slike NH90-helikoptre som skal gjøre fregattene i stand til å jakte ubåter effektivt.

– Forsto man alvoret?

Det viktigste er å få svar på om meldingene kom frem til politisk ledelse, har saksordfører Helge Thorheim (Frp) tidligere sagt til NTB.

Det forsøkte kommandørkaptein Hans Christian Kjelstrup å gjøre. Før han slo alarm i Aftenposten i januar 2011 hadde han skrevet brev både til egen forsvarsledelse og til daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap).

Nå avdøde Kjelstrup gjorde en kjempejobb for å få ut informasjon om fregattene, men følte seg overhørt. Våren 2011 kom likevel Forsvarets åpne årsrapport, som ikke la skjul på problemer i Sjøforsvaret.

Det het at:

  • Det er «svært krevende» å få bemannet alle fartøy.
  • Dette gir risiko for kritisk mangel på folk eller folk liten erfaring, særlig blant teknisk personell om bord og på land.
  • Fartøy har uteblitt fra øvelser fordi Forsvaret ikke har kunnet overta dem eller pga. «uforutsette verksted/vedlikeholdsbehov».
  • Seks kystvaktfartøyer er rammet av «ikke planlagt verkstedopphold», «forlenget verkstedopphold» eller «forsinket overtagelse».
  • Det ga 700 færre seilingsdøgn for Kystvakten i 2010 enn i 2009.
  • Det mangler reservedeler til nye fregatter og til kampfly.
  • Over en halv milliard sto ubrukt på driftsbudsjettet da 2010 var omme.
  • Se video om Forsvarets superkull

– Er det slik at informasjonen fra Forsvaret på en eller annen måte siles? Eller er det på politisk nivå man ikke forstår alvoret i det som rapporteres? har Thorheim i kontrollkomiteen undret seg.

De fem fregattene ble anskaffet i årene 2006–2011. Planen var at tre fartøy hele tiden skulle være operative, mens ett skulle brukes til opplæring og ett til vedlikehold.

Bli med om bord i en norsk fregatt.

Som har flere rom enn kong Harald og dronning Sonja på Slottet.

Helikopter fortsatt kraftig forsinket

Slik gikk det ikke, konkluderte Riksrevisjonen i sin rapport. Mangelen på våpensystemer beskrives som det største problemet. Fregatten skulle vært utstyrt med NH90-helikoptre, men de er mer enn ti år forsinket og kommer ikke på plass før ved utgangen av 2021.

Tilgangen på reservedeler er dessuten utilstrekkelig. Fregattene trenger jevnlig overhaling, og da løses problemet med en utstrakt "kannibalisering", altså at det plukkes fra ett fartøy for å brukes på et annet.

I tillegg til mangler ved fartøyenes tekniske tilstand og store etterslep i vedlikehold, er også opplæring av personell og bemanning for dårlig, ifølge Riksrevisjonen.