Norge

Regjeringen vil bygge ny tunnel ved siden av den ulykkesbelastede Oslofjordtunnelen. Men først må de trygle EU om lov.

Annenhver dag stenges den bratte Oslofjordtunnelen etter havari og ulykker. Regjeringen vil løse problemet ved å bygge en bratt tunnel ved siden av.

Mange av de 8000–10.000 som hvert døgn kjører gjennom Oslofjordtunnelen kjenner til tunnelens frynsete rykte. Foto: Carl Martin Nordby

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Den lange, bratte Oslofjordtunnelen brukes av nærmere 10.000 bilister daglig. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Det er ikke bare noe du har følelsen av: Oslofjordtunnelen mellom Drøbak og Hurum, en av Norges travlere tunneler, stenges ifølge Veivesenet gjennomsnittlig annenhver dag, i mange tilfeller flere ganger om dagen.

I dag finnes knapt rømningsmuligheter ved brann, og branner her oppstår nesten hvert år.

  • Men skal tunnelen stenges, og erstattes med bro til Hurum via Håøya?
  • Eller skal det bygges et nytt tunnelløp?

Konklusjon: Det lureste er å stenge tunnelen

På nyåret 2015 kom Veivesenet med en rapport som fortalte at det lureste man kunne gjøre, rent samfunnsøkonomisk, var å stenge Oslofjordtunnelen og erstatte den med broforbindelse til Hurum, via Håøya i Indre Oslofjord.

Men Regjeringen lar være å følge denne anbefalingen, får Aftenposten bekreftet fra kilder i regjering og støttepartier.

I Nasjonal transportplan, som kommer onsdag 5. april, får Statens vegvesen penger til prosjekt tunnelløp nummer to.

EU vil ikke ha flere bratte tunneler

Men løsningen er dristig. Også løp nummer to vil ha så bratte stigninger at EU i prinsippet ikke tillater det. Derfor har Norge søkt dispensasjon. Svaret, som ikke er gitt, foreligger tidligst til sommeren.

I 2013 måtte Veivesenet i Rogaland planlegge en kjempetunnel i Rogfast-prosjektet på ny. Å redusere stigningen fra syv til fem grader krevde én km lenger tunnel, til en pris av ca. 400 millioner kroner.

Et lignende krav til Oslofjordtunnel nummer to vil gi massive komplikasjoner og utsette prosjektet kraftig.

Det nye løpet er stipulert til 1,6 milliarder kroner, et beløp som også omfatter et veikryss og flere andre omkostninger.

Får man lov, blir det slutt på stans i trafikken

Dette er fordelene ved å bygge et tunnelløp nummer to:

  • Byggingen kommer mye raskere i gang. Ifølge prosjektleder Anne-Grethe Nordahl tar det normalt to år fra beslutning gjøres til spaden kan stikkes i jorden.
  • Man tar vare på investeringen på 907 millioner kroner (2016-kroner) for selve byggingen av første tunnelløp.
  • Med to løp garanterer Nordahl 99 prosent «oppetid». Når man slipper motgående trafikk blir redningsaksjoner enklere. Ved større hendelser kan man stenge ett løp og kjøre all trafikk i det andre.
  • Regjeringen unngår voldsomme protester mot broprosjektet. De som har ropt høyest har langt på vei erklært at en bro Hurum-Håøya «vil ødelegge hele Indre Oslofjord», sjøliv, fugleliv og friluftsliv inkludert.
  • Aller viktigst, med to tunneler skal det lages mange rømningstunneler mellom de to løpene, så sikkerheten blir kraftig styrket.

– Skjønner fortsatt ikke hvordan vi kom ut i live

Anne Grete Aronsen avbildet seks dager etter dramatikken i Oslofjordtunnelen sankthansaften 2011. Det var umulig for henne å snu bilen. Hun måtte flykte til fots. Foto: Carl Martin Nordby

På sankthansaften 2011 bryter det ut brann i en semitrailer langt nede i Oslofjordtunnelen. 34 personer må reddes ut.

– Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan alle vi som var i tunnelen kom oss ut i live, sier tidligere tungtransportsjåfør Anne Grete Aronsen (52).

Hun husker at hun satt i bilen og ringte nødnummeret. Hun ble anbefalt å snu. Det var umulig med lastebilen.

– Jeg spurte, hvordan kommer vi oss da ut? Svaret var: Du befinner deg under sjøen. Men vi kom oss ut. Jeg ser det fortsatt for meg i sakte film, røkdykkerne som kommer løpende mot oss, der vi nærmer oss utgangen, sier hun.

– Veivesenet slet med å finne tunnelens ene nødutgang

Fra brannen i Oslofjordtunnelen juni 2011. Foto: Hans O. Torgersen

– Jeg har ikke fått varige mén. Jeg har sluttet å kjøre tungtransport, men det har med ønske om å gjøre noe annet. Og jeg kjører fortsatt i tunneler. Men jeg er veldig obs, jeg registrerer hele tiden hvor det er nødutganger, sier Anne Grete Aronsen.

– Nå vet jeg at det man tror er nødutganger i Oslofjordtunnelen slett ikke er det. Det er telefonrom. Det finnes én nødutgang, nær utløpet på Hurum-siden, men den var så dårlig merket at selv Veivesenet slet med å finne den, da jeg to uker etter hendelsen var med på en befaring, sier Aronsen.

– Hvis du fikk velge, et nytt tunnelløp eller bro?

– Man føler seg alltid tryggere når man er ute, på en bro. En brann ville ikke hatt de samme konsekvensene. Men det blir litt pest eller kolera, sier Aronsen.

Her er Veivesenets forslag til nytt tunnelløp for Oslofjordtunnelen.

Tungtransport vil uansett havarere i tunnelene

Når nytt løp er klart vil det gamle umiddelbart bli stengt for oppgradering, som er beregnet til å ta 13 måneder. Men selv når to løp måtte bli tilgjengelig vil vogntog havarere her. Og måtte hentes ut av redningspersonell.

– Vi er her ganske ofte, sier driftsansvarlig Per Anders Peterson i Redningsverket AS. De berger biler i Oslofjordtunnelen for NAF (SOS International) og Falck, på oppdrag fra politiet og Veitrafikksentralen.

– Hvilke oppdragene løser dere i tunnelen?

– Når det blir liggende løse deler igjen ordner Veivesenet eller Veitrafikksentralen dette selv. Når vi rykker ut handler det normalt om motorstans, sier Peterson.

– Hva skjer da?

– Stort sett er det nødvendig å stenge tunnelen, selv om det hender at ett av feltene kan holdes åpent. Det avgjør Veitrafikksentralen. Vi ser om reparasjoner kan gjøres der og da, eller om vi så fort som mulig må få bilen ut.

– Hvor fort er det, når et tungt vogntog har havarert?

– Det er vanskelig å gi et gjennomsnitt. Å «laste opp», som vi sier, et vogntog, tar i utgangspunktet en halv time. Men det kan ta mye lengre tid. Det er heller ikke alltid at operasjonen er ferdig når vi har gjort vår jobb. Ofte må andre komme og fjerne oljesøl og rydde opp på andre måter.

Redningsverket har hentet ut enda et vogntog etter stans i Oslofjordtunnelen. Foto: Redningsverket AS

– Er dere overrasket over alle hendelsene her?

– Det skal nok litt til for å overraske oss. Men det dukker stadig opp nye varianter av stans, med folk som stopper fordi de tror at det har skjedd noe, eller folk som burde ha stoppet før. Mange sjåfører kjører tunge kjøretøyer, og det er bratt, sier Peterson.

Opprydning i Oslofjordtunnelen etter oljesøl. Foto: Øhman, Rolf

Les mer om

  1. Bioeventyret

Bioeventyret

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Satsing på biodrivstoff er symbolpolitikk

  2. NORGE

    Slik kan biodrivstoff rasere regnskogen

  3. NORGE

    Statkraft skal lage biodrivstoff av norske trestokker

  4. VERDEN

    Nå skal disse kjøre med kaffe på tanken

  5. NORGE

    Nå vil politikerne fjerne den forhatte flyavgiften

  6. NORGE

    Norske fly skal fly på frityrolje fra restauranter i California