Per Sandberg: - Vi kan ikke legge afghansk lovverk til grunn for å utøve norsk lov

Kan norske utlendingsmyndigheter vise til shariabasert lovgivning når de gir avslag på familiegjenforening? Statsråd Per Sandberg måtte svare på saken i Stortinget.

– Vi kan sitte i Norge og si at det er et håpløst regime og et håpløst lovverk i Afghanistan, men vi kan ikke legge det lovverket til grunn opp mot å utøve norsk lov for å gi en praksis for opphold, sa statsråd Per Sandberg i den muntlige spørretimen onsdag.

Denne uken fortalte Aftenposten historien om Parwin og døtrene som rømte fra tvangsekteskap i Afghanistan. Men 30-åringen nektes å hente sine døtre på familiegjenforening til Norge, fordi hun ikke kan dokumentere omsorgsansvar. Norske myndigheter viser i sitt avslag til afghansk shariabasert lovgivning, som slår fast at barn automatisk blir mannens eiendom.

Historien til Parwin ble onsdag tatt opp i Stortingets spørretime, der Kristelig Folkepartis representant Geir Toskedal ba innvandrings- og integreringsministerens forklaring på hvordan UNE kunne bruke afghansk sharia-lovverk i et familiegjenforeningsavslag.

Vikarstatsråd Per Sandberg (Frp) svarte at han ikke mente det var riktig å si at UNE viste til sharia i sitt avslag. Han ville ikke uttale seg om enkeltsaken, men uttrykket sterk forståelse for situasjonen til Parwin.

– På generelt grunnlag vil jeg si at vi kan sitte i Norge og si at det er et håpløst regime og lovverk i Afghanistan. Men vi kan ikke legge det lovverket til grunn i forhold til å utøve norsk lov og gi en praksis for å gi opphold, sa Sandberg i Stortinget.

30-åringen nektes å hente sine døtre på familiegjenforening til Norge, fordi hun ikke kan dokumentere omsorgsansvar. Parwin og døtrene har nå levert DNA-prøver, og håper at det kan gjøre at norske myndigheter lar dem gjenforenes i Norge.

Må forholde seg til andre lands lovverk

Til Aftenposten utdyper statssekretær Torkil Åmland (Frp):

– Sharia og islamistisk kvinnesyn har ingenting å gjøre i Norge, og vi skal aldri la det få grobunn i landet vårt. Jeg mener selvsagt at disse lovene er fullstendig uakseptable, og det skal vi fortsette å være klare på ute i verden. Men der to utenlandske foreldre er uenige om hvor barnet skal bo, bør ikke dette avgjøres av norske utlendingsmyndigheter. Vi har disse reglene for å forhindre barnebortføring.

Åmland mener at norsk utlendingsforvaltning i mange tilfeller må forholde seg til lovverk i andre land, selv om disse bryter med norske prinsipper.

Alternativet hadde vært at vi hadde hentet barna fra noen med omsorgsrett til dem. Det er ikke noe vi kan være med på. Statssekretær Torkil Åmland (Frp)

– Ved vurderingen av hvem som har foreldreansvar må som hovedregel hjemlandets lovgivning legges til grunn, også dersom landets lovgivning ikke er i overensstemmelse med norske rettsprinsipper. Alternativet hadde vært at vi hadde hentet barna fra noen med omsorgsrett for dem. Det er ikke noe vi kan være med på, og jeg tror Norge hadde reagert sterkt om et annet land hadde gjort det overfor oss.

Hvem har den faktiske omsorgen

Regjeringen la nylig frem en stor handlingsplan for å bekjempe sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I tillegg er tiltak for kvinners rettigheter og utdanning prioritert i de 700 millionene kroner som årlig brukes på bistand i Afghanistan.

– Er det ikke da dobbeltmoralsk når forvaltningen snur om når man tar innvandringsregulerende hensyn – og man i vedtak viser til afghansk lovverk der det slås fast at fedre har forsørgeransvar for sine døtre til de blir gift, for å nekte en familiegjenforening?

– Jeg kan ikke uttale meg om denne enkeltsaken, men vi tar kampen mot tvangsekteskap, sosial kontroll og kjønnslemlestelse på alvor. UNE har opplyst at ettersom utlendingsregelverket skal tolkes i overensstemmelse med FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon, har det vært en utvikling i praksis. Derfor ses det nå i større grad hen til hvilken forelder som har hatt den faktiske omsorgen for barnet, svarer statssekretær Torkil Åmland.

Vi vil ikke ha noen import et slikt middelaldersk kvinnesyn. Da kan vi heller ikke begrunne vedtak med et slikt middelaldersk kvinnesyn. SVs Karin Andersen
Parwin sammen med døtrene før de skilte lag i Pakistan for tre år siden. I dag er den eldste 14 år, den yngste 8.

– Trenger beskyttelse fra sharia

SVs representant Karin Andersen har også fulgt opp Parwin-saken med et skriftlig spørsmål til Per Sandberg. Hun vil ha klarhet i om statsråden synes det er greit at Norge kan bruke kvinnediskriminerende sharialover som begrunnelse for å gi avslag på asyl- og familiegjenforeningssaker.

– Vi skal ikke ha sharia i Norge. Og norsk forvaltning skal ikke basere noen beslutninger på slike regler. Denne saken handler om at barna skal være trygge. Det er det reelle beskyttelsesbehovet som skal gjelde. Ingen jenter er beskyttet av sharia. I sharia er kvinner mannens eiendom. Sharia står for alt det vi sier vi er rasende motstandere av, sier Andersen.

Karin Andersen (SV) vil vite hva Sylvi Listhaugs vikar, Per Sandberg (Frp), mener om sharia i norsk utlendingsforvaltning.

SV-veteranen mener Norge i tillegg til å fordømme islamistiske regler og holdninger, også må praktisere norske verdier.

– Derfor må vi beskytte dem som er utsatt for dette. Vi vil ikke ha noen import av et slikt middelaldersk kvinnesyn. Da kan vi heller ikke begrunne vedtak med et slikt middelaldersk kvinnesyn. Her må vi ta våre egne verdier på det største alvor fordi det faktisk står om liv.

– Men vil man ikke da stadig komme opp i et dilemma når norske myndigheter må forholde seg til andre lands lover?

– En ting er å forholde seg til det, si at sånn er det i Afghanistan. Spørsmålet vi skal ta stilling til, er ikke det faktum at i Afghanistan er jenter menns eiendom. Jeg mener at sharia i seg selv bør være en grunn til at døtrene i denne saken trenger beskyttelse. Parwins liv er faktisk i fare fordi hun har brutt alle regler og tradisjoner, sier SV-politikeren.