- Ingen fikk vite at hun tok p-piller

Med en liten lapp i lommeboken kan flere p-pilledødsfall forhindres. Det mener lege Stefan Elmquist.

Stefan Elmquist vet hva han snakker om. En natt i mai får han inn en fra før tilsynelatende frisk og aktiv 17-åring til Voss sykehus. Hun har hjertestans. Ti uker tidligere har hun falt i slalåmbakken. Siden har benet verket. Hun har vært til kontroll på sykehuset og hos fastlegen. Ingen kan gi en tilfredsstillende forklaring på den intense smerten.Hos fysioterapeuten får hun beskjed om symptomer på dyp venetrombose. Blodpropp. Noen dager senere besvimer hun. — Ingen steder gikk det frem at hun benyttet p-piller. Kanskje hun anså det som en privat sak. Kanskje hun ikke tenkte på at det hadde betydning for smerten i benet, sier Elmquist.

Melder ikke.

17-åringen fikk resept fra en helsesøster. Men selv om skolehelsetjenesten og helsestasjonen skal melde fra til fastlegene om at de har skrevet ut resept på p-piller, gjør de det ikke. For tungvint og for byråkratisk, oppgir Astrid Grydeland Ersvik, leder i Landsrådet for helsesøstre, som en viktig årsak. Fordi helsestasjonene og skolehelsetjenesten ikke er med i det nasjonale helsenettet, går ikke meldingene elektronisk og automatisk til fastlegene.- Er det en plikt å melde?- Vi er pliktige til å ha et samarbeid med fastlege, men en helsestasjon for ungdom kan ha elever fra 30 ulike kommuner og dermed fastleger i 30 kommuner som vi skal ha kontakt med og oversikt over. Det krever mye ressurser, sier Grydeland Ersvik.

Burde visst.

Samme natt som hun ankommer sykehuset på Voss, dør 17-åringen. Dødsårsaken er blodpropp. Men i obduksjonsrapporten står det ingenting om at hun brukte p-piller.For først ett år senere, finner moren en eske med p-piller på rommet til datteren. Hverken 17-åringens fastlege eller legene på sykehuset visste at hun brukte p-piller da hun ble lagt inn. Obduksjonen viser at hun døde på grunn av en utbredt blodproppdannelse i venstre legg. I lungene var det ferske blodpropper. Legene kan ikke si sikkert at det er p-piller hun døde av. Men Stefan Elmquist er sikker på at hvis legene på forhånd hadde visst at hun brukte piller, ville hun trolig blitt undersøkt for blodpropp tidligere. Hvordan informerer man unge jenter om at de må følge med på slike symptomer uten å skremme dem? Spørsmålet har opptatt ham siden hendelsen i Voss.

Still spørsmål.

Helsedirektoratet oppfordrer alle unge kvinner til å fortelle legene sine at de bruker hormonell prevensjon.- Hvorfor gjøres det ikke lettere for skolehelsetjenesten og andre å melde videre til fastlegen at det er skrevet ut resepter?- Vi ser at det kan være en ulempe, men tenker at det viktigste er at helsepersonell som får inn en ung kvinne med symptomer alltid bør stille spørsmål om prevensjon, sier Arild Johan Myrberg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.Legemiddelverket vektlegger også jentenes eget ansvar for informasjon.- Det er viktig at kvinner informerer om sin p-pillebruk ved kontakt med helsevesenet. Det kan være viktig for at de skal kunne stille riktig diagnose, sier seniorrådgiver Pernille Harg i Legemiddelverket.

Lapp i lommen.

Stefan Elmquist synes ikke det er godt nok. - Blodpropp er en av de vanskeligste diagnosene å stille. Jeg må innrømme at jeg har tatt feil, sannsynligvis flere ganger enn jeg selv er klar over. Hver eske p-piller som selges kan inneholde en huskelapp for jentas lommebok som en ekstra sikkerhet. Opplysninger som vil minne jenter om betydningen av å si fra om bruk av p-piller når de søker lege for smertende eller hovne lår og legger. - Etter dødsfallet på Voss, har det sittet som en tagg i meg at helsemyndighetene ikke ser det som viktig å hjelpe oss å melde fra om dødelige bivirkninger, sier Elmquist. Uten tilgang til taushetsbelagte opplysninger blir mange slike meldinger ikke sendt.