Norge

«Den verden er ung som ennå fostrer slike sønner»

I 1926 er de sammen, Amundsen og Nobile. Med luftskipet "Norge" nådde de Nordpolen. Bildet er tatt i Seattle. Nobile var luftskipets fører og Riiser-Larsen navigatør. Fra venstre: Hjalmar Riiser-Larsen, Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth og Umberto Nobile.
  • Forf>
  • <forf>ole Magnus Rapp <
  • Right away, svarte Roald Amundsen da den italienske regjering ba om norsk hjelp for å lete etter Umberto Nobile. I morgen er det 80 år siden Amundsen rykket ut for å hjelpe - og forsvant.

Henvendelsen kom 26. mai 1928. Dagen før styrtet Nobile og hans luftskip med 16 mann om bord i isen på vei hjem fra Nordpolen.For 55 år gamle Roald Amundsen ble innsatsen skjebnesvanger. 18. juni gikk han om bord i det franske flyet "Latham" i Tromsø og satte kursen mot Svalbard. Under normale omstendigheter ville flyet blitt fraktet nordover på et skip, men Amundsen, løytnant Leif Dietrichson og mannskapet på fire franskmenn hadde det travelt.

Stillheten etterpå.

Tre timer etter avgang skal et kullskip og en fyrstasjon ha hørt signaler fra "Latham". Siden ble det helt stille.Folk nektet å tro at polarhelten ikke skulle komme tilbake. Amundsen hadde tidligere overrasket, og i det lengste håpet man at han skulle komme rakrygget hjem for å motta folkets hyllest.Verdenshistoriens største polare redningsaksjon var allerede i gang. 22 fly, 20 fartøyer, hundespann og 1500 deltagere fra syv nasjoner saumfarte store områder i håp om å finne Nobile og hans 15 menn i live.Journalister fra mange land var også på plass i Kings Bay nordvest på Svalbard. Oppdraget var å følge den italienske nordpolekspedisjonen. Plutselig var luftskipet "Italia" blitt borte. Nå var også Amundsen meldt savnet. Filosofen Peter Wessel Zapffe, sønn av Amundsens nære venn, apoteker Fritz G. Zapffe i Tromsø, skildret situasjonen slik noen år senere:"Hele polbassenget vrimlet av hjælpe-ekspedisjoner i sjøen, på isen og i luften. En brænding av journalister og fotografer skyllet nordover fra kokende verdensbyer der rotasjonspressene lå som umættelige øgler av stål og hveste av utålmodighet". Før Amundsen og "Latham" dro fra Tromsø, var det kjent at Nobile og flere av hans mannskap var i live. En ung russisk radioamatør snappet 6. juni opp nødropet og posisjonen. To dager senere hadde redningsledelsen i Kings Bay radiokontakt. De fikk da vite at én var omkommet, seks var forsvunnet med luftskipet mens ni mer eller mindre skadede menn oppholdt seg på et isflak.Man hadde radiokontakt, men isen beveget seg. Det var vanskelig å finne havaristene.Det har i ettertid vært spekulert mye på hvorfor polfareren, flypioneren og oppdageren Roald Amundsen ville delta i denne redningsaksjonen. Han og Nobile var nærmest uvenner etter luftskipsferden med "Norge" to år tidligere, der de var sterkt uenige om hvem som skulle ha størst ære av bragden.Dessuten ventet ungkaren Amundsen på amerikanske Bess Magids. Hun var underveis fra Seattle for å bosette seg permanent på "Uranienborg", Amundsens bolig, ifølge korrespondansen dem imellom.Polfarerens mangeårige venn i Tromsø, apoteker Fritz G. Zapffe, synes det var noe merkelig alvorlig og resignert over Amundsen den siste kvelden og natten før avreise. Humoren var borte, de muntre historier uteble.

Alvorlig.

De siste bildene av Amundsen der han finner sin plass bakerst i det åpne flyet, viser en alvorlig mann. Han hverken vinker eller smiler til de fremmøtte på havna i Tromsø.To andre fly skulle dra nordover samtidig fra Tromsø, men "Latham" ventet ikke og tok av om ettermiddagen 18. juni 1928.20. juni bestemte Sysselmannen på Svalbard å sette i gang leteaksjon etter "Latham" og de seks om bord. Den kjente polarflyveren Hjalmar Riiser-Larsen ble omdirigert fra søket etter Nobile til å lete etter Amundsen. Flere aviser i Oslo samlet inn midler til letingen og leide selfangstskuta "Veslekari". Den amerikanske millionæren Louise Boyd betalte for selfangstskuta "Hobby", som Forsvarsdepartementet brukte som baseskip under søket.De mange skipene og fartøyene gjennomsøkte enorme områder.

Skyldte på Nobile.

I flere medier fikk Umberto Nobile skylden for at Amundsen etter alt å dømme var omkommet. Italieneren og hans mannskap fikk ikke sette sine ben på norsk jord da de ankom Narvik med båt på vei hjem; det ble laget en gangbro over til jernbanevognen. Fyordene haglet i avisene.At Nobile ble reddet ut først, gjorde ikke saken bedre. En kaptein skulle reddes sist. I ettertid viste det seg at Nobile ble lokket med som førstemann i redningsflyet siden han skulle få en viktig rolle i redningsaksjonen. I kappløpet mellom redningsmannskapene var Nobile selve trofeet.Et bilde i Aftenposten av en hvilende Nobile, samtidig som man intenst lette etter Amundsen, skapte ekstra harme.Håpet om å finne Amundsen og hans menn i live levde lenge. Polfareren hadde tidligere utført spektakulære bragder.

Mysterium.

I slutten av oktober fant man en flottør og en bensintank ved kysten av Troms. Vrakrestene ble knyttet til "Latham", og selv de mest optimistiske begynte å innse at Amundsen og hans menn ikke ville komme levende hjem.Hva som skjedde i havet nord for Troms, vet ingen. "Latham" var en flybåt, og var bygget for å lande på vann. Norsk Luftfartsmuseum i Bodø og Forsvaret har de siste årene foretatt søk sør for Bjørnøya, og håper å finne vrakdeler. Men fortsatt er mysteriet uløst.