Norge

Slik reduserer du strømregningen

Pellets, ved, strømstyring eller varmepumpe? Eller skal jeg lukke øynene, betale høy strømregning og lese en god bok? I dag får vi vite hva Regjeringen vil bidra med i de enkelte hjem.

  • Forf>
  • <forf>ole Mathismoen <

Det er nemlig ingen spøk å spare strøm. Motivasjonen er på topp, strømregningene fra kraftleverandør og netteier får snart serviceregningen på bilen til å blekne. Men hvordan velge? Hva lønner seg mest, hva er lurest akkurat i min bolig?Vi har invitert representanter for de fire hovedalternativene for oppvarming til å gi råd, komme med kalkyler og antyde pris. En fra bransjeforeningen og en forhandler får ellers skryte fritt om sin løsning.Alle de fire varmeløsningene har fordeler og svakheter. Noen krever mye ettersyn, andre krever daglig egeninnsats. Og alle fire krever at man har råd til en litt saftig engangsinvestering. Men det viktigste er jo at alle alternativene fører til redusert strømregning — og investeringen er tjent inn fra tre til syv-åtte år. Cirka 60 prosent av energiforbruket i en bolig går nemlig til oppvarming (inkl. varmtvann). Det er med andre ord mye å hente. Ekspertbesøket viste også at både effekten og investeringsbehovet avhenger av om eneboligen eller rekkehuset er på én, to eller tre etasjer og om trappeløpet er åpent eller lukket. Det betyr at kalkylene og rådene hva som er lurest, varierer ganske mye. Dessuten er det også et spørsmål om smak og behag. Uavhengig av alternativene er det fortsatt slik at tiltak som gode tettelister rundt dører og vinduer og lukket spjeld i peisen når den ikke brukes, gir stor innsparing på strømregningen.

Ved med kosefaktor

VEDOVN: Norge gror igjen, vi drukner i ved! Det finnes 1,2 millioner vedovner rundt i norske hjem, i tillegg kommer hyttene.Bare drøyt 300 000 av disse ovnene er nyere enn fra 1998, da de nye rentbrennende ovnene kom, de som både brenner veden og avgassene - og halverer vedforbruket. Hva med å satse på vedfyring som hovedvarmekilde?Grethe S. Bachmann fra Varmeprodusentenes Forening og Rune Ek Larsen fra Kakkel & Peisspesialisten stiger inn. - Affeksjonsverdien i gamle ovner kan jeg ikke stille opp mot, men økonomisk er de "høl i hue", sier Larsen. De to legger ut, og raskt blir det klart at vedovngjengen har det største utvalget, fra store prangende og kostbare kakkelovner til hypermoderne ovner til 5000-6000 kroner. Den siste er et utmerket alternativ som supplement til eksempelvis panelovner. Så kan man fyre når man gidder.

Kleberstein.

Men jeg vil ha et alternativ hvor ved blir hovedkilden. Larsen saumfarer huset, og foreslår flere alternativer: - Ovner er ikke hva de var. Ovner som magasinerer varmen i for eksempel kleberstein, avgir jevn, god varme i timevis etter at man har sluttet å fyre, sier Larsen.Første forslag er å beholde begge de gamle peisene til kos. I hallen i underetasjen monteres en stor peisovn med mye kleberstein på sidene til 33 000 kroner ferdig montert. Den gir 12 timers ettervarme når siste kubbe er brent opp, og husets varmebehov dekkes altså med to fyringer i døgnet. Bortsett fra varmekablene på badet er huset vedfyrt. Et par panelovner må til når man reiser bort. Andre alternativer er å montere lillebroren til 25 000 kroner ferdig montert. Her gis åtte timers ettervarme, og denne ovnen vil dekke ca. 60 prosent av husets varmebehov.Basert på kunnskapen om at det i huset brukes ca. 9000-10 000 kWh til oppvarming, som med dagens strømpris koster ca. 9000-10 000 kroner, kan man altså tjene inn investeringen på noen få år. Må man kjøpe all ved, vil den store ovnen som skal varme boligen nesten alene, kreve ved for cirka 3500-4000 kroner i året. - Og ikke glem kosefaktoren og at det ikke er servicekostnader på vedovner, sier Grethe S. Bachmann.

Sterkere panelovner

STRØM: Hva om jeg vil fortsette med strømfyring, hvordan redusere forbruket?Torbjørn Blomsnes fra Norsk Elvarmeforening og markedssjef Terje Løkken i Dimplex går løs på huset: De konstaterer straks at de fire panelovnene er gamle med mekaniske termostater. I forhold til moderne ovner med elektroniske termostater, sørger de alene for at strømforbruket blir 6-8 prosent høyere enn nødvendig.Dessuten er de for svake; for å klare oppvarmingen av huset står de og gløder kontinuerlig.

Mange ovner.

— Panelovner bør være sterkere enn man egentlig trenger. Da får man jevnere og bedre varme, med et mindre forbruk. Raskere opp i temperatur og mer presis regulering av temperaturen. Dessuten bør det være mange av dem. Én under hvert vindu, sier Løkken. (Og vi som trodde vi var så flinke som klarte oss med disse få panelovnene).

Trådløse termostater.

Hans forslag i huset er å hive ut samtlige gamle ovner. Han vil erstatte dem med hele syv nye ovner, og montere tre nye termostater i rommene med varmekabler - alle enheter utstyrt med radiomottager.Disse kobles trådløst opp til et lite kontrollpanel på veggen. Dette er selve hjernen i strømstyringen: Herfra får ovnene og varmekablene beskjed om når de skal varme, og hvor mye. Den lille hjernen, i dette priseksempelet et "DigiHeat", programmerer vi lett: Skru ned om natten, opp om morgenen, ned om dagen og opp om kvelden. Dette kan varieres fra rom til rom. Dessuten har den en egen ferieknapp.Pris for denne pakken er ca. 22 000-25 000 kroner, inkludert montering og opplæring.Løkken og Blomsnes regner ut at det vil kutte strømregningen med ca. 4000 kWh, eller med dagens strømpris ca. 4000 kroner i året.

Ingen servicekostnader.

— Det er vanlig å spare 25-30 prosent av strømmen som går til oppvarmingen med et slikt system. Med slik styring måles varmebehovet kontinuerlig, og ovnene settes kun på når det er behov for å holde den innetemperaturen du har bestemt.Dette er også det eneste systemet med ett hundre prosents effektivitet. Ingen servicekostnader og svært få inngrep i huset, sier Blomsnes.

Hot med pellets

PELLETS: Det "hotteste alternativet", selve snakkisen i strømsparebølgen som Regjeringen allerede for flere uker siden lovet å gi statsstøtte. Løsningen går kort forklart ut på å brenne små avlange brikker av sammentrykkede trefliser i en ovn som tennes og slukkes automatisk.Er dette en løsning for huset mitt? Fredrik Dahl-Paulsen fra Norsk Bioenergiforening og Jan Kielland fra Energihuset kommer på besøk: - Det beste ville vært å ha pelletsfyrt vannbåren varme i gulv eller radiatorer rundt i huset. Men gode løsninger finnes også for et hus som dette, sier Kielland.

Må fylles på.

Pelletsovner krever, som vedovner, en egeninnsats. Avhengig av hvor stor ovn man kjøper, må man fylle pellets é n gang eller to om dagen, eller annenhver dag - avhengig av hvor kaldt det er ute og ovnens størrelse. Hvis man da ikke har en ledig kjellerbod som kan fylles, og så montere et automatisk matesystem. Den mikroskopiske haugen med aske må tømmes omtrent én gang i uken.- Pellets er mer som en moderne oljefyr enn moderne vedfyring, sier Dahl-Paulsen.Kielland har snart løsningen for huset: Han vil plassere en ovn til ca. 18 000 kroner, pluss montering på ca. 3700 kroner, i hallen i underetasjen. Ett annet alternativ er en noe større og 14 000 kroner dyrere ovn som er noe mer stillegående. Pelletsovner suser nemlig litt, men mye mindre enn de første modellene som kom på markedet. Ved hjelp av viften i ovnene vil disse ovnene kunne forsyne hele boligen med varme, minus varmekablene på badene. For å få til det må jeg brenne ca. to tonn pellets, til ca. 4500 kroner, i løpet av et år. Pelletsen leveres blant annet i hendige 12 kilos sekker. Med dagens elpris på ca. én krone sparer jeg omtrent 3600 kroner i året, og det tar ikke mer enn 5-6 år før ovnen er nedbetalt. Er det offentlige spandabel med tilskudd, går det selvsagt enda raskere.

Starter og slukker selv.

Bortsett fra pelletspåfyllingen klarer ovnen seg selv, og starter og slukker ettersom termostaten gir ordre om det, på basis av de programmeringer jeg har lagt inn i den.- Pellets blir svært viktig for å gjøre Norge mindre strømavhengig. 69 prosent av norske boliger varmes av strøm, i Sverige kun 16 prosent, sier Dahl-Paulsen.

Godt miljø med pumpe

VARMEPUMPE: Det kanskje mest uforståelige alternativet for en enkel sjel: En vifte suger inn iskald luft utenfra, en maskin trekker ut varme godt nok til at det blir lunt og varmt inne!Luft-til-luft-varmepumper betraktes nå som så lønnsomme at de ikke får tilskudd av Regjeringen i årets kampanje, slik Bondevikregjeringen ga i 2003. Også her ville man fått mest ut av et system med vannbåren varme rundt i huset, og man kunne boret etter jordvarme (slike anlegg vil få støtte).Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening og Arild Stenbråten i EcoConsult ankommer for å fortelle hvor mye det vil koste å gjøre om vinterkulde til innevarme:- Ser vi bort fra varmekablene på badet, kan varmepumper i dag overta mellom 50 og 70 prosent av oppvarmingskostnadene i en bolig, sier Stenbråten. Varmepumper får nemlig litt problemer når det blir virkelig kaldt, og vil trenge hjelp av panelovner når temperaturenkryper under 10 minus.

Renser luften.

— På toppen av det opplever de fleste sterkt forbedret innemiljø. Viften og filtrene i varmepumpene renser nemlig luften svært godt. Og om sommeren er varmepumpen den perfekte luftkjøler, sier Baardsen. Stenbråten har raskt klar hvilken løsning dette huset bør få: En utedel med vifte og to innedeler - en i underetasjen og en i stuen. Små rør legges langs panelet på utsiden av veggen for å binde sammen enhetene. Inne i huset er kun to hvite avlange kasser synlige oppunder taket. De suser omtrent som en PC. Prisen ferdig montert er ca. 30 000 kroner. Pluss elektriker som må legge opp egen kurs i sikringsskapet. Hus på én etasje vil klare seg med én innedel, og vil slippe unna med 20 000 kroner ferdig montert. De to varmepumpeherrene mener hele investeringen vil være avskrevet om tre-fire år, hvis dagens strømpris holder seg. Strømregningen min vil kunne krympe med flere tusen kroner, og være tjent inn på tre-fire år, mener de. Filtrene renser man selv annenhver uke, mens det må til service med fagfolk for en tusenlapp annethvert år.

Minimal egeninnsats.

— Varmepumper krever minimalt med egeninnsats. Viften går hele tiden, men den produserer varme kun når termostaten som du har stilt inn, forteller at det er nødvendig, sier Stenbråten.

Alle vil ha et varmt og hyggelig hjem til lavest mulig pris, men valget er vanskelig. Foto: SIGNE DONS

Relevante artikler

  1. BOLIG

    Bør du velge vedovn eller varmepumpe?

  2. BOLIG

    Eksperten svarer: Dette bør du vite om varmepumper

  3. BOLIG

    Analysesjef: – I vinter kan vi få den høyeste strømprisen siden 2011

  4. BOLIG

    Varm opp boligen mest mulig effektivt og rimelig. Bør du bytte ut panelovnen?

  5. BOLIG

    Slik kan du enkelt spare strømutgifter

  6. BOLIG

    Paret gjorde alle de kjedelige tingene da de oppgraderte huset. Det er de svært glad for.