Norge

Nye bilder av kongen og regjeringen på flukt

Dette er noen av flere upubliserte bilder som viser landets konge og regjering under flukten i april 1940.

Kong Haakon VII fotografert 9. april 1940, på Hamar, under flukten fra nazistene. Karl Korneliussen Kleppe

  • Frode Sætran

Dette bildet er tatt under stortingsmøtet på Hamar 9. april 1940, da Stortinget nektet regjeringen Nygaardsvold å gå av. Karl Korneliussen Kleppe

Bildet er fra Hamar stasjon, sannsynligvis tatt kort tid før toget kom som skulle frakte de folkevalgte videre til Elverum. Tyskerne befant seg allerede ved Jessheim. Karl Korneliussen Kleppe

På bildet ser vi statsminister Johan Nygaardsvold (Ap), kalt "Gubben", med bl.a. stortingspresident C.J. Hambro. Karl Korneliussen Kleppe

Josef Goebbels i stortingspresidentens stol. Terboven til venstre.

Her taler statsminister Johan Nygaardsvold til Stortinget under det første møtet etter frigjøringen. Karl Korneliussen Kleppe

Bildene ble tatt og donert av Karl Korneliussen Kleppe, som selv var stortingsrepresentant og gårdbruker. Karl Korneliussen Kleppe

Se bildene i bildegalleriet øverst i saken.

  1. april inviterer Stortinget til markering av 75-årsdagen for okkupasjonsdagen i 1940. Stortingspresident Olemic Thommessen legger ned blomster og holder tale på Eidsvolls plass.

Deretter åpner Stortinget en utstilling i Eidsvollsgalleriet, der det vil bli vist frem flere bilder fra de dramatiske dagene.

Flere av bildene er aldri tidligere publisert.

— Dette er en viktig utstilling fordi det er 75 år siden Stortinget ble inntatt, og jeg tror at deler av denne historien ikke har vært så mye fremme, sier Olemic Thommessen til Aftenposten.

- Stortinget ble fysisk inntatt umiddelbart av tyskerne, og var i aktiv bruk av det tyske regimet gjennom nesten hele krigen. Dette er en symbolsk sterk historie som viser hvordan demokratiet og Grunnloven ble satt til side, sier han.

Vidkun Quisling overtok stortingsbygningen i februar 1945.

Norge under angrep

Tyskerne inntok Oslo 9. april 1940. Regjeringen ble tidlig på morgenen samlet til krisemøte på Victoria terrasse.

Damme morgen ankom nazistenes sendemann, Curt Bräuer, med et ultimatum om overgivelse og om ikke å yte motstand. Regjeringen svarte nei:

«Vi bøyer oss ikke frivillig. Kampen er allerede igang.»

Da var allerede det tyske krigsskipet Blücher blitt senket i Drøbaksundet.

Det ble avgjort at Norge skulle forsvares med våpenmakt så lenge det var mulig.

Flukt

Klokken 07 samme morgen forlot kongen, regjeringen og mange av stortingsrepresentantene Oslo med spesialoppsatt tog fra Oslo til Hamar.

I Hamar samlet Stortinget seg på ny. Regjeringen ville trekke seg, men Stortinget sa nei. Thommessen sier til Aftenposten at dette bildet er det som gjør sterkest inntrykk på ham.

— På dette bildet får man en følelse av hvor provisorisk situasjonen var, der man sitter uten dokumenter og arbeidspulter. Det underbygger at man var helt uforberedt på det som skjedde, og at representantene måtte løse situasjonen etter beste evne der og da, sier stortingspresidenten.

Dette bildet er tatt under stortingsmøtet på Hamar 9. april 1940, da Stortinget nektet regjeringen Nygaardsvold å gå av. Karl Korneliussen Kleppe

Klokken 19.40 samme dag ble det kjent at tyskerne var etter dem, og at de allerede befant seg på Jessheim. Kongen og landets folkevalgte måtte flykte videre til Elverum.

Styrket regjering

Der ble den skjellsettende Elverumsfullmakten gitt. Stortinget suspenderte seg selv og overlot all sin makt til regjeringen Nygaardsvold. Regjeringen ble styrket med en ekstra representant fra hvert av de tre partiene som ikke utgjorde regjering — Venstre, Høyre og Bondepartiet.

Elverumsfullmakten ble aldri satt under formell votering, og er senere blitt diskutert, men det slås likevel fast at eksilregjeringen hadde nødvendig legitimitet. Ved at Stortinget nektet regjeringen å trekke seg, anses det at tilstrekkelig støtte var gitt.

Kongens første nei

Ett av bildene viser kong Haakon VII ved en bil. Det er tatt på Hamar 9. april 1940. Dette bildet er tatt dagen før kongen ga sitt berømte «nei».

Kongens nei var hans svar til nazistenes sendemann Curt Bräuer, som hadde anmodet kongen om å utnevne Vidkun Quisling som landets statsminister.

Kongen og regjeringen måtte fortsette flukten. Under dramatiske omstendigheter unnslapp kongen, kronprinsen og regjeringsmedlemmene bombeangrep fra fienden. De ble splittet opp og reiste nordover. Den siste regjeringskonferansen ble holdt i Tromsø 7. juni. Etterpå forlot konge og regjering Norge for å operere i eksil fra London.

Kongens annet nei

Tre måneder etter tyskernes angrep, 8. juli, ga kongen sitt nei nummer to. Det ble gjort i en tale som ble sendt på radio fra London. Det var hans svar til en anmodning om å abdisere. Anmodningen kom fra de medlemmene av Stortingets representantskap som ikke flyktet da tyskerne kom, men som i stedet ble igjen i Oslo.

Dermed lyktes ikke tyskerne med å etablere sitt riksråd forankret i lovlige norske myndigheter.

I en tale på BBC 26. august 1940, sa kong Haakon at flukten var en nødvendighet for å unngå å bli tvunget til å akseptere alt tyskerne måtte ønske.

Nazister i Stortinget

Sendemannen Curt Bräuer ble senere avsatt og 24. april erstattet av Josef Terboven. Han var nazistenes utnevnte rikskommissær, øverstkommanderende i de okkuperte områdene i Norge.

Terboven brukte stortingssalen når han fikk storbesøk fra Tyskland. Et av bildene viser Josef Goebbels i stortingspresidentens stol.

Josef Goebbels i stortingspresidentens stol. Terboven til venstre.

Frigjøring

Men blant bildene er det også motiver fra det første stortingsmøtet etter frigjøringen i mai 1945. Blant annet der statsminister Johan Nygaardsvold (Ap), også kjent som "Gubben", holdt tale til Stortinget etter at friheten og demokrati igjen ble innført i Norge, våren 1945.

Et annet bilde viser Carl Joachim Hambro stående ved et av vinduene i Stortinget, tilbake som stortingspresident i et fritt Norge.

Eidsvollsgalleriet

Utstillingen "Da diktaturet fortrengte demokratiet" vil vise mange bilder fra denne dramatiske perioden i Norges historie. Ekstra spesielt er det kanskje å tenke på at det nettopp var i den salen som utstillingen skal holdes i, Eidsvollsgalleriet, at Reichskommissar Josef Terboven hadde sitt kontor under okkupasjonsperioden.

Mange av bildene er tatt av stortingsrepresentanten Karl Korneliussen Kleppe (1877-1959). Han var venstremann, lærer og gårdbruker fra Jæren.

Kleppes sønnesønn, Karl Kleppe, opplyser at farfaren hadde fått spesialavtale med kong Haakon om å fotografere ham når han ville, uten å måtte be om tillatelse først, noe kongen vanligvis krevde. Kongen satte bare én betingelse for Kleppe: Fotograferingen måtte foregå uten blitz!

Utstillingen vil være åpen fra 9. april til 8. mai.

  1. Les også

    - Bedrag å hevde at angrepet 9. april kom overraskende

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Regjeringen ga det første nei 9. april | Tom Kristiansen

  2. KULTUR

    Hitlers og Terbovens Norge

  3. KULTUR

    Bokanmeldelse: En hjerteskjærende historie - kongen og kronprinsen på flukt

  4. A-MAGASINET

    Kongens nei ble nesten døden for ham.

  5. A-MAGASINET

    «De kommer», meldte Aftenpostens korrespondent fra Berlin 5. april 1940. Nyheten ble gjemt bort på side 6 i avisen.

  6. KOMMENTAR

    Aldri mer 9. april? Per Edgar Kokkvold