Nyhetsanalyse

Trump har hatt en av sine beste dager. Her er de fem viktigste poengene fra helgens Mueller-drama.

SOUTH CAROLINA (Aftenposten): Demokratene forlanger full åpenhet om Muellers rapport, men blir konfrontert med et vanskelig dilemma.

Trump kom tilbake til Washington med en sky mindre hengende over seg søndag kveld. Foto: CARLOS BARRIA / REUTERS

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    Kommentator

Det har tatt to år, men nå er mye av spenningen utløst. Robert Mueller har levert sin rapport, og Trump er frifunnet fra mistanken om at han hadde konspirert med Russland.

Fortsatt vet vi bare det justisminister William Barr har oppsummert i et relativt kort brev til Kongressen. Det eneste vi har fått direkte innsyn i av Muellers etterforskning, er fortsatt hans tiltalebeslutninger og andre rettsdokumenter teamet hans har produsert.

Her er de fem viktigste tingene å vite etter helgens drama:

1. En viktig frifinnelse for Trump

Det aller viktigste for presidenten, er at rapporten slår fast at det ikke finnes bevis for at Trump har konspirert ulovlig med russerne under valgkampen. Trump har hele tiden bedyret at det ikke var noe samrøre (no collusion). Det har han nå svart på hvitt.

Presidenten har kalt dette en heksejakt nesten hver eneste dag, men har latt spesialetterforskeren fullføre jobben som har tatt nesten to år. Det gjør at Trump nå står i et mye bedre lys enn om han hadde forsøkt å kvitte seg med Mueller midt i prosessen. Samrøre er punkt 1 av 3 i Muellers mandat (se faktaboks). Presidenten går nå inn i valgkampen betydelig styrket.

2. Et usikkerhetsmoment

Rapporten er mindre klar når det gjelder punkt 3 i Muellers mandat – om noen har forsøkt å hindre prosessen. Mueller har valgt å ikke ta stilling til om Trump med sin oppførsel har brutt loven ved å hindre rettens gang (obstruction). I stedet la spesialetterforskeren frem bevis både for og mot, og lot justisministeren ta denne avgjørelsen.

Barr skriver i brevet at både han og hans viseminister Rod Rosenstein, som har hatt hovedansvaret for etterforskningen, ikke anser bevisene som tilstrekkelige til å konkludere med at Trump har brutt loven. De begrunner det med at han er frikjent i den underliggende mistanken – altså at han er uskyldig i samrøre og derfor ikke har noe motiv for å hindre rettens gang.

Dersom demokratene velger å fortsette presset med å få frem mer informasjon, vil dette være et sentralt moment. Spørsmål som ble fremmet søndag var spesielt disse to: Hvilke bevis har Mueller lagt frem? Hvorfor konkluderte Barr så raskt – på under to døgn – at dette ikke var lovstridig?

Trump møtte pressen før han gikk om bord i Air Force One, og kalte etterforskningen for «en skam». Foto: CARLOS BARRIA / REUTERS

Demokrat Jerry Nadler (NY) er leder for justiskomiteen i Representantenes hus. Søndag holdt han pressekonferanse utenfor en subwaystasjon i New York. Nadler blir sentral i prosessen videre om skjebnen til Mueller-rapporten. Foto: Craig Ruttle / TT NYHETSBYRÅN

3. Et dilemma for demokratene

Det foregår fortsatt en rekke etterforskninger av Trump i Kongressen og i de forskjellige domstolene. Det er både saker som er helt uavhengig av Mueller og saker som spesialetterforskeren har referert videre, fordi de ikke hadde noe med Russland å gjøre. Mye av dette er knyttet til Trumps forretningsvirksomhet.

Trump kan ikke tiltales i en vanlig domstol så lenge han er president, ifølge justisdepartementets regelverk (noen juridiske eksperter er uenige i dette). Han kan imidlertid fortsatt stilles for riksrett, dersom demokratene i Representantenes hus synes det er grunnlag for det. Grunnlaget for riksrett er at presidenten har begått «high crimes or misdemeanors» mens han er i Det hvite hus. Dilemmaet for demokratene nå blir hvor aggressivt de skal fortsette å følge dette sporet. Det kan påføre dem en betydelig politisk kostnad.

Presidenten og republikanerne argumenterer for at det nå er på tide å slutte å bruke ressurser på «heksejakt» og «politisk spill». Trump sa søndag ettermiddag at det hele var en «skam» og antydet at han vil ha etterforskningen gransket.

Mueller-etterforskningen var et «ulovlig forsøk på å ta meg ned», sa Trump søndag. Foto: Carolyn Kaster / TT NYHETSBYRÅN

Les også

  1. Å stille Trump for riksrett kan gagne ham mer enn demokratene | Frank Rossavik

  2. Pelosi vil ikke stille Trump for riksrett: – Han er ikke verdt det

4. Kan bli et bittert etterspill

Demokratene forlanger hele Mueller-rapporten offentliggjort. Brevet fra Barr var på knappe fire sider, og inkluderer bare noen få direkte sitater fra Mueller. Noen av demokratene i Kongressen antydet at de kan komme til å stevne Barr og Mueller som vitner, og forlange rapporten utlevert gjennom sin innsynsrett. Dette kan føre til at Mueller-etterforskningen får et bittert etterspill og ender opp i rettssystemet.

Argumentene mot å legge frem hele rapporten er todelt: den kan inneholde informasjon som er hemmeligstemplet og som ikke bør ut i offentligheten. Og den kan inneholde informasjon om såkalte «declinations», altså bevismateriale mot personer som til slutt ikke ble tiltalt.

5. Noen viktige poenger for USA

Et viktig poeng som har druknet litt i støyen, er at Mueller ikke har funnet noen amerikanske borgere, hverken blant Trumps medarbeidere eller i befolkningen for øvrig, som har begått lovbrudd ved å samarbeide med russerne om kriminell virksomhet.

Det er også et viktig poeng at Mueller gjennom sin granskning har lagt frem omfattende bevis på at russerne har drevet en svært aggressiv kampanje mot det amerikanske demokratiet. Han har på den måten underbygget konklusjonene til USAs etterretningsorganisasjoner, og understreket alvoret i det russerne har gjort.

Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Kom gjerne med innspill til saker eller ting du har lyst å lese mer om. Følg henne på Facebook her.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Donald Trump
  3. USA