Politikk

- Det er ingen krise i skolen

  • Forf>dag W. Grundseth (foto)

Også kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell må i blant stå skolerett. Her under Stortingets spørretime denne uken. Foto: DAG W. GRUNDSETH

  • Høyre svartmaler tilstanden i norsk skole. Det bidrar til å demotivere lærere og skremme vekk studenter fra lærerutdanningen, mener kunnskapsministeren.

De som hadde studenten Bård Vegar Solhjell som vikar på Instedalen skole i begynnelsen av 90-tallet, visste ikke at han ville ende opp som yngstemann ved Kongens bord — og kunnskapsminister - som 36-åring. Nå sitter han der - med ansvar for grunnskolen.

Les også:

Les også

  1. Lærerstudenter skulker skolen

  2. Skole på timeplanen

Den siste måneden har lærere, skole og undervisning vært et tema "alle" har sterke meninger om. Selv om statsråden er enig i at man må ta de dårlige norske resultatene fra PISA-undersøkelsen på alvor, advarer han nå mot å overdrive det negative fokuset på skolen.

Svartmaling.

— Det er nødvendig å vektlegge grunnleggende ferdigheter, spesielt i lesing, fordi det er så viktig for all annen læring og senere i arbeidslivet. Men jeg vil sterkt advare mot den svartmalingen av skolen vi har sett den siste tiden.- Det er f.eks. ikke sant det lederen av Stortingets utdanningskomite, Ine M. Eriksen Søreide (H), nylig skrev i Dagbladet, at skolen er i krise. De fleste leser og skriver bra. Svartmalingen bidrar til å demotivere lærerne og til å skremme søkere vekk fra lærer-utdanningen, sier han.Solhjell påpeker også at man skal være forsiktig med å bruke PISA til mer enn det den gir uttrykk for, og viser til at en av forskerne bak undersøkelsen nylig poengterte dette i A-magasinet.

Ro og orden.

Aftenposten har gjengitt undersøkelser som viser at mange opplever manglende ro og orden som et av de største problemene i skolen. Skolestatsråden anbefaler dyktige lærere som skaper engasjement og ro og håndheving av klare regler for å minske problemet. - Kadaverdisiplin har jeg ingen tro på. Den forsvant ut av skolen for lenge siden. Men jeg ser at noen systematisk jobber med å formidle respekt for hverandre og det å ta hensyn. Mange setter standarden ved å begynne dagen med å hilse på alle elevene. Man kan ikke vedta seg ut av problemer med uro og bråk. Systematisk og godt arbeid og håndheving av tydelige regler kan bidra til at man når målet.- Er det for mye fokus på lek og trivsel i skolen?- Det er en misforståelse at det er motsetninger mellom trivsel og kunnskap. Det at elever trives og føler seg inkludert, skaper gode resultater - og det at elever lærer noe og får til noe, skaper i seg selv trivsel. Begge deler henger sammen.

Lærertetthet.

SV gikk til valg med ønsket om færre elever pr. lærer. Og regjeringspartiene lover i Soria Moria-erklæringen at kontaktlærerne bare skal ha ansvar for 15 elever hver. Statistikken viser 15,3, og gruppestørrelsen øker i grunnskolen - hvis man ikke tar med ressurser til spesialundervisning. Og nå varsler mange kommuner kutt i skolebudsjettene.Solhjell innrømmer at han ikke er fornøyd, - for lite av veksten i kommunesektoren har gått til skole. - Jeg er nå opptatt av fra nasjonalt hold kritisk å vurdere ressursgrunnlaget i skolen, sier han. Han opplyser at departementet nå vurderer om de skal regulere antall elever pr. kontaktlærer, uten å bekrefte eller avkrefte at lovfesting er aktuelt.

Spesialundervisning.

— Fra Regjeringen er det flere ganger uttalt at innsatsen til spesialundervisning settes inn for sent. Dette ble understreket i en stortingsmelding om livslang læring som kom for over ett år siden. Men hva må gjøres - konkret?- Vi må styre mer av ressursene til de første årene og til barnehager. Det er penger spart senere, sier han og påpeker at billigere barnehager og flere plasser også bidrar i riktig retning, fordi det er dokumentert at de som har gått i barnehage, også er bedre til å lese og skrive. - Men aldri har så mange vært i barnehage, og leseferdighetene er dårligere enn før?- Resultatene hadde vært enda dårligere uten barnehage. Mange andre land har også høy deltagelse i førskole eller barnehage, for eksempel Finland, sier han og gjentar at det er en dokumentert sammenheng.- Er det du eller kommunene som kan styre ressursene inn på et tidlig tidspunkt?- Jeg kan gjøre noe, bl.a. sette ned prisene i barnehagene og bygge flere plasser, men kommunene har betydelig handlefrihet. Vi ser en viss nedgang i gruppestørrelsen på første trinn. Det er et tegn på at kommunene nå prioriterer å sette inn mer ressurser tidlig.

PC-bruk.

— En av ekspertene Aftenposten har intervjuet i det siste, har foreslått å kaste PC-ene ut av klasserommene. Bør man revurdere bruken av PC-er for å tilegne seg kunnskap?- Vi skal ikke kaste PC-ene ut av skolen. Det er nødvendig å tilegne seg digital kompetanse. Og det er ikke slik at alle norske elever sitter med hver sin PC. Men vi må være tydelige på at PC-en er et verktøy - ikke noe som i seg selv skaper kunnskap eller læring.- Arbeidsplaner som går over 2- 3 uker og stor grad av valgfrihet - er det bra for matematikkundervisningen, for eksempel?- De fleste metoder er gode når de brukes på en god måte, og dårlige når de blir brukt dårlig. Vi må ikke begynne å halshugge en metode - eller gjøre den obligatorisk for alle. Arbeidsplaner kan ha noen fordeler; man lærer å ta ansvar for eget arbeid. Samtidig må vi se nøyere på effekten av slike planer i grunnskolen, spesielt for de yngste elevene. - Jeg ser at de kan ha som konsekvens at det blir mer individuelt arbeid og krevende for elever som ikke er så strukturerte. Og så er det ganske viktig at læreren oppsummerer og passer på at alle er med. Men det kan ikke være slik at statsråden skal ta beslutninger ned på detaljnivå om hvilke metoder som skal brukes. Min oppgave er å fremskaffe kunnskap, gjennom forskning, om ulike metoder. Vi vet med stor sikkerhet at variasjon i metodebruk er helt sentralt.

Hjelpemidler.

— I ungdomsskolen er det lov å bruke mange hjelpemidler på tentamener og eksamener - bøker med regler m.m., og man kan forberede seg på forhånd og ta stikkord. Kan utstrakt bruk av hjelpemidler bli en sovepute for å lære ting ordentlig?- Det er nødvendig å lære grunnleggende kunnskaper om for eksempel regnearter og prosentregning. Men man trenger ikke å kunne alle formler. Det viktigste er å forstå og anvende dem. Men det pågår en debatt om bruk av for eksempel kalkulator i matematikk.- Vi må finne en balanse mellom det å kunne grunnleggende ferdigheter og det å tillate verktøy for å kunne legge mer vekt på forståelse.- Kan dagens regler for eksamen og tentamen i grunnskolen bidra til å forsterke sosiale forskjeller - når elevene kan drøfte oppgaver med foreldrene en dag eller to før eksamen og møte opp med ferdige disposisjoner og stikkord?- Slik som for eksempel norsk-eksamen fungerer nå, får man vite om temaet på forhånd og kan jobbe med det en dag på skolen, med bistand av læreren. Da er man ikke bare avhengig av foreldrenes hjelp. Dermed kan det bidra til å utjevne forskjellene, sier han - og legger til at han tror foreldre også tidligere har hjulpet elever ved å drøfte gjennom hva man kunnekomme opp i til eksamen. - Du er også nestleder i SV, og dere har et program der man sier nei til eksamen og karakterer i grunnskolen. Og i forbindelse med Kunnskapsløftet gikk dere inn for at alle skulle komme inn på det grunnkurset man ønsket, i videregående. Håper du SV gjentar slike standpunkter i neste program?- Jeg vil ikke forskuttere slike prosesser. Men som nestleder i SV står jeg bak SVs program. - Foretrekker du en karakterfri skole?- Jeg er enig i SVs program om skole og hovedlinjene i det. Nå er det min jobb å gjennomføre Soria Moria-erklæringen. Der står det at vi skal ha karakterer og eksamen i norsk skole.- Det sies også at man vurderer nye vurderingsformer?- Ja. Det skal prøves ut nye muntlige og skriftlige vurderingsformer som i større grad forteller elever og foreldre hvor elevene står i ulike fag i barneskolen. Jeg synes det er et spennende prosjekt, sier ministeren, som foreløpig ikke vet om han vil ha 4- eller 5-årig lærerutdannelse. Konklusjonene kommer mot slutten av året.

Les mer om

  1. Politikk