Politikk

Statsminister Erna Solberg: Vi har hatt få kontakter i Trumps innerste krets

– Norge kan ikke dekke opp for de uheldige virkningene av Trumps politikk, sier Erna Solberg.

Statsminister Erna Solberg er bekymret for de proteksjonistiske tendensene man finner både på høyre- og venstresiden i Norge. Foto: Espedal, Jan Tomas

  • Stine Barstad
  • Alf Ole Ask
    Journalist

USAs president Donald Trump sender ut politiske sjokkbølger i form av presidentdekreter. I hovedstedene kloden rundt forsøker stats- og regjeringssjefer å forstå den amerikanske presidenten.

– Har vi noen gang hatt en nyinnsatt amerikansk president som det hefter seg så stor usikkerhet ved som Donald Trump?

– Ikke i min politiske bevissthet, i alle fall. Nå vil vel noen si at hvis man leser norske aviser med litt kyniskhet, så var det like stor usikkerhet med Reagan. Men amerikanerne oppfattet det ikke den gangen som like usikkert, sier hun, og legger til:

– Vi har kanskje ikke heller stått foran en president som så åpenbart utfordrer hvordan vi er vant til at et stort land som USA vil agere.

– Hvordan vil det påvirke forholdet mellom Norge og USA?

– Jeg synes det er litt tidlig å si. I stedet for å spekulere på hva som kan skje, er den viktigste strategien for Norge nå å jobbe med det som er våre nasjonale interesser, og vente til vi ser hvordan utviklingen faktisk blir.

  • Kronikk: Som gjesteland på G20-toppmøtet må vi bidra til å endre verden Erna Solberg

– Vi er nå er inne i en fase hvor veldig mange av de store spørsmålene som var diskutert i valgkampen skal kvitteres ut. Så blir det spennende å se hvordan administrasjonen etter hvert utøver sin politikk.

Donald Trumps presidentverv utfordrer måten vi er har vent oss til at USA agerer, ifølge statsminister Erna Solberg. Foto: Andrew Harnik / TT / NTB Scanpix

– Kan ikke være et responsland

Statsminister Solberg møter allerede krav om at Norge må tilpasse sin politikk for å demme opp for uheldige konsekvenser av USAs nye politikk.

Mandag gikk hennes partikollega Øyvind Halleraker ut og sa at Norge bør vurdere å ta imot flere kvoteflyktninger som følge av Trumps innvandringsstopp. Det avviser Erna Solberg. Hun understreker at USA ikke har noen plikt til å ta imot kvoteflyktninger.

– Det er ikke sånn at fordi USA slutter å gjøre den ekstrainnsatsen som Obama sa han skulle gjøre, at vi skal gjøre store endringer på det. Vi tar inn veldig mange kvoteflyktninger nå, og har gjort det hele tiden. Vi bestemmer vår politikk for flyktninger uavhengig av hva USA gjør, sier Solberg.

– Vi kan ikke være et responsland for politikk, der vi skal fylle opp og gjøre endringer i vår politikk når USA endrer kurs, legger hun til.

Vil vurdere bistand

Men på ett område åpner Solberg likevel for å gjøre endringer. Trump skrev før helgen under et presidentdekret der han kuttet all bistand til organisasjoner som jobber med reproduktiv helse, noe som har vært en viktig del av norsk bistand.

– Vi vil se på programmene vi kommer til å jobbe med, men vi kan ikke si hver uke at fordi han bruker mindre penger, så skal vi bruke mer. Vi kan ikke hoppe hver gang de gjør endringer, og si at da må vi fylle opp. Det gjør det mye enklere for amerikanerne om alle land løper til med penger, sier hun.

Gir Obama Russland-kritikk

Statsminister Erna Solberg er bekymret for at Russlands sanksjonene oppheves før Minsk-avtalen er innfridd. Foto: Espedal, Jan Tomas

Trump har også varslet at han vil avvikle de økonomiske sanksjonene mot Russland etter annekteringen av Krim. Det advarer Solberg sterkt imot.

– At Vesten reagerer samlet, har en egenverdi, sier hun.

Hun påpeker samtidig at Trump ikke er den første amerikanske presidenten som starter med å myke opp forholdet til Russland. Det gjorde også Obama etter krigen i Georgia.

– Vi kan henge merkelapper på Trump, men Obama gjorde det samme. Jeg tror det som skjedde da, har en viss betydning for hvordan russerne har lest hvor utholdende vi er i vestlige land: At hvis de bare holder ut, så vinner de. Det er en utfordring for oss, sier hun.

Har få kontakter

– Var Regjeringen forberedt på flommen av dekreter vi har sett den siste uken?

– I likhet med alle andre land, har vi vært usikre på hvor fort ting kommer. Men i utgangspunktet bør man alltid legge til grunn at politikere som går til valg på noe, har tenkt å gjennomføre det.

Hun sier imidlertid at det er en utfordring at Regjeringen har manglet et politisk nettverk rundt presidenten man kan forholde seg til.

– Foreløpig har det vært få kontaktpunkter inn i Trumps innerste krets, og det jobbes det med, sier hun.

Hva har vi gått glipp av, mens alle har vært opptatt av Trump? Det handler denne ukens podkast Aftenposten verden om.

Hør sendingen i spilleren under eller på SoundCloud, i Itunes eller fra vår RSS-strøm.

Bekymringer til høyre og venstre

Norge er gjesteland på neste G20-møte i Tyskland i begynnelsen av juli. Da får Erna Solberg for første gang mulighet til å møte Donald Trump ansikt til ansikt.

I en kronikk om G20-arbeidet i Aftenposten uttrykker Erna Solberg bekymring for antiglobaliseringskrefter også i flere europeiske land som har valg i år.

– Det er også sterke antiglobaliseringskrefter i Frp, frykter du disse?

– Jeg er engstelig for den debatten vi ser på høyresiden. Men jeg er like engstelig for det som skjer på venstresiden og i fagbevegelsen. Det er noen store utfordringer for Norge, men svaret er ikke mindre globalisering, sier Solberg.

– Et lite land som Norge med åpen økonomi og som er avhengig av store eksportinntekter, har lite å tjene på proteksjonisme. Det vil heller bety velferdsnedgang. Noen tror for eksempel også at hvis vi går ut av Schengen, blir det færre flyktninger til Norge. Poenget er at uten Dublin-avtalen ville vi historisk sett fått flere flyktninger til landet, legger hun til.

Les mer om

  1. Erna Solberg
  2. Donald Trump
  3. Flyktninger
  4. Bistand
  5. Aftenposten
  6. Schengen
  7. Georgia