Politikk

- Staten bør bestemme trasévalg i alle store veiprosjekter

Høyres «veisjef» Nikolai Astrup vil ha slutt på at lokalpolitikere forsinker og fordyrer store, nasjonale vei- og kollektivprosjekter.

Nikolai Astrup (H) vil ha fortgang i veibyggingen og vil frata kommune beslutningsmyndighet over egne arealer i forbindelse med de store, nasjonale veiprosjektene. Foto: Bjørge, Stein

  • Robert Gjerde

— Vi kan ikke lenger tillate at store samferdselsprosjekter splittes opp og forsinkes fordi det oppstår uenighet i én kommune. Det kan ikke lenger ta 20–30 år å få realisert et veiprosjekt, sier lederen i Stortingets transportkomité, Nikolai Astrup (H).

Samme uke som Nasjonal transportplan (NTP) ble lagt frem lanserer Astrup, som er Høyres samferdselspolitiske talsmann og nestleder i partiets programkomité, et forslag som vil frata kommunene vedtaksmyndighet over egne arealer i de største samferdselsprosjektene. Kommunens rolle skal reduseres til kun å være høringsinstans.

Lokale omkamper blir dyrt

— Lokale omkamper med fordyrende løsninger som ekstra veikryss, nye traseer og avkjørsler, har også gitt en kostnadsutvikling for veibygging som er mye høyere enn ellers i samfunnet.

Astrup mener Staten, det vil si Regjeringen, skal overta planleggingen av alle store, nasjonale transportkorridorer, eksempelvis E18, E6, ny fergefri kyststamvei og InterCity-utbyggingen.

Han vil bruke såkalt Statlig plan (se faktaboks), der staten overtar styring og planlegging av disse prosjektene.

— I stedet for mange kommunedelplaner får vi én statlig reguleringsplan for hele prosjektet. Med det kan vi halvere planleggingstiden, sier Astrup.

Unntaksbestemmelse

Statlig plan er mulig å bruke allerede i dag, men er en unntaksbestemmelse. Fra loven ble iverksatt i 1985 og frem til 2013 var den benyttet kun 5 ganger. Den blåblå regjeringen har brukt den 3 ganger – på E16/Ringeriksbanen, Hålogalandsveien og E39 Hordfast.

Astrup mener erfaringene er gode. Han vil derfor at statlig plan skal bli hovedregelen ved alle store, nasjonale samferdselsprosjekter.

— Regjeringen har vist at statlig plan fungerer. På E16/Ringeriksbanen er planleggingstiden halvert. Det samme med Hålogalandsveien. Reguleringsarbeidet i syv kommuner og to fylker tar her kun to år. Dette er prosesser som i snitt tar 5–7 år.

Lang planlegging koster penger

— Planleggingstiden i Norge er ofte så lang at finansieringsplanen sprekker og derfor må gjøres på nytt. Prioriteringen av midler bør skje samtidig med planprosessen. Med Statlig plan sikrer vi at det skjer, sier Astrup.

Han trekker frem flere eksempler på strekk som har manglet helhetlig planlegging.

Les også

Les om hva det kostet da Ringebu bestemte seg for trasévalg, og så ombestemte seg

— E18 i Vestfold kunne ha vært ferdig i 1998 og man kunne ha spart fem milliarder i byggekostnader, Ifølge Rådgivende ingeniørers forening. Eller ta E18 mot Stockholm. På strekningen Vinterbro-Ørje, en strekning på syv mil, er byggingen oppdelt i ni parseller, sier Astrup.

Fem kryss i Hamar

Han peker også på utbyggingen av E6 nordover fra Hamar, der det bare i selve Hamar med 30.000 innbyggere nå er lagt inn fem store motorveikryss, like mange veikryss som det er på en tilsvarende strekning gjennom Frankfurt som har 690.000 innbyggere. Han trekker også frem at det fra Kolomoen (sør for Hamar) til Moelv, en strekning på 42 kilometer, er planlagt 11 toplanskryss.

Kartet under viser de 11 veikryssene på strekningen Kolomoen-Moelv:

— Dette er svært mange kryss på strekninger der det ikke bor veldig mange mennesker og der det mange steder finnes lokalveier ved siden av. Dette både fordyrer og forsinker prosjektet.

Ett motorveikryss koster fra 60–100 millioner, avhengig av grunnforholdene, ifølge statens nye veiselskap, Nye Veier AS.

22 prosjekter forsinket

Han sier at i perioden 2010–2013 ble 22 større prosjekter forsinket, sammenlignet med NTP.

Les også

Også den rødgrønne regjeringen skulle kutte planleggingstiden - men det var ikke lett

— Mange av forsinkelsene kom som følge av manglende planavklaringer og kostnadsøkninger pådratt gjennom planprosessene, sier Astrup.

- Dette vil vel vekke motstand lokalt, også i Høyre-styrte kommuner?

— Ja, det vil det nok. Men mange vil nok også ha forståelse for at planprosessen må bli mer effektiv. Og at hvis vi skal legge storsamfunnets behov til grunn, så er det fornuftig med statlig styring av de største prosjektene.

Astrup - også nestleder i Høyres programkomité - skal nå legge forslaget frem for programkomiteen. Høyres landsmøte i 2017 vedtar Høyres nye program.

Veivesenet støtter Astrup

Direktør for styring og strategi i Vegdirektoratet, Lars Aksnes, sier bruk av statlig plan er et politisk spørsmål, men at Veivesenet støtter bruk av statlig plan i prosjekter som går gjennom flere kommuner.

Lars Aksnes Foto: Roald, Berit

— I dag er hovedregelen at lokale myndigheter avgjør. Men er det politisk vilje til å endre på det, så vil ikke vi være uenig i det. I de fleste nasjonale veiprosjekter er det motstridende interesser. Da er det fordel med statlig plan, sier han, og viser til at Veivesenet tok initiativ til bruk av statlig plan for E16/Ringeriksbanen.

Les også

Les hva eks-topper i Veivesenet mener om statlig plan

— Veivesenet jobber for å halvere planleggingstiden. Derfor støtter vi en mer aktiv bruk av statlig plan, sammen med flere andre virkemidler.

Høyre-ordfører er usikker

Fylkesordfører i Akershus, Anette Solli (H), er usikker på hva hun skal mene om Nikolai Astrups forslag, men synes forslaget er verdt en diskusjon.

Anette Solli Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven

— En del av veiprosjektene, som E18 vestover fra Oslo, og i Østfold og Akershus, går uforsvarlig tregt fremover. Det er mange hindre i veien, som vi bør få gjort noe med, sier Solli.

Les også

Oslo-byrådet går inn for færre bilfelt på E18

— Samtidig skjærer det meg i hjerterota å gjøre statlig plan til en generell regel, slik at staten kan gjøre som den vil på kommunens arealer. Men jeg synes forslaget absolutt er verdt å diskutere.

- Kraftig svekkelse av lokaldemokratiet

Eirik Sivertsen (Ap) sier Ap er åpne for mer bruk av statlig plan, men vil ikke ha det som hovedregel, fordi det svekker lokaldemokratiet.

Eirik Sivertsen Foto: Stortinget/Terje Heiestad.

— Hvis kommunene ikke lenger, som hovedregel, skal ha råderett over knapphetsressursen areal, og kun nøye seg med å kommentere statens synspunkter, så er det en kraftig svekkelse av lokaldemokratiet, som Høyre ellers gjerne lovpriser, sier Sivertsen.

— Men Ap er åpne for større bruk av statlig plan, som et av flere virkemidler for å redusere planleggingstiden.

Ikke simsalabim

Men han mener statlig plan «ikke er noe simsalabim» for å få ned planleggingstiden.

— Manglende kompetanse hos private aktører, statlige etater og lokalpolitikere om bruk av planregelverket, er et vel så stort problem enn om det er kommunal eller statlig plan som benyttes.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) er også kritisk.

Janne Sjelmo Nordås Foto: Bendiksby, Terje

— Bruk av statlig plan kan brukes når mange interesser står opp mot hverandre i kompliserte utbyggingsprosjekter, men ikke i alle saker.

  1. Les også

    Inn: En egen veibank. Ut: Bompengesystemet.

  2. Les også

    10 gedigne bremseklosser i Norges største jernbaneprosjekt

  3. Les også

    Jernbaneverket vil bli et eget statsforetak

  4. Les også

    Flytoget beholder tog - NSB mister sine om de taper konkurransen

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Nye planer for E6-tunnel i Oslo: – Vil løse luftforurensningsproblemet for mange

  2. OSLOBY

    Regjeringen vil bla opp 14,7 milliarder for ny T-banetunnel og Fornebubane

  3. OSLOBY

    Ny E18-krangel: Tvinger Oslo til å «holde seg unna» resten av utbyggingen

  4. NYHETSANALYSE

    Nyhetsanalyse: Hvem leverer best på samferdsel - rødgrønne eller blå?

  5. DEBATT

    Hvem har lettvint omgang med premisser, Astrup?

  6. NORGE

    Dette er veiene og jernbanen Statens vegvesen, Nye Veier og Bane Nor vil bygge – og skrote