Erna Solberg avviser nytt klimaforlik
Opposisjonen mener urovekkende klimarapporter gjør det nødvendig med et nytt bredt klimaforlik. Statsminister Erna Solberg ser ikke behovet.
Da de rødgrønne styrte, ble det inngått to klimaforlik der alle daværende stortingspartier med unntak av Frp deltok. Det førte blant annet til en kraftig satsing på regnskogen og vedtak om utfasing av oljefyring.
Nye signaler fra FNs klimapanel, resultatet fra klimatoppmøtet i Katowice og klimatrusselutvalget gjør at Ap og SV har utfordret regjeringen til å skape ett eller flere nye brede klimaforlik.
Dette for å sikre bred støtte for det Norge påtar seg av forpliktelser og hvordan de gjennomføres.
Ap: Ny viten krever ny politikk
Espen Barth Eide, Aps klimapolitiske talsperson, ønsker seg brede klimaforlik fordi vi vet mer om både utfordringene og mulighetene til å møte dem.
Konkret peker opposisjonen på disse tre forholdene som gir bakgrunn for nye forlik:
- FNs klimapanel (IPCC) la nylig frem en rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.
- Møtet i polske Katowice med enighet om gjennomføringen av Parisavtalen.
- Klimarisikoutvalget, som slo fast behovet for økt kunnskap, bedre rapportering og mer systematiske analyser av klimarisikoen.
– Vi er åpne for forlik om en rekke sektorer og dermed til å bidra til reelle utslippskutt, sier Eide. Som eksempler nevner han konkret saker som utslippsregnskap, CO₂-fond for å hjelpe industrien over i en nullutslippstilværelse og tiltak for landbruket.
SV: Bør si ja til nye ideer
– Når regjeringen ikke klarer å kutte utslippene i tråd med Stortingets mål, må de være åpne for nye ideer. Vi skal ikke møtes for å prate, men for å få satt i verk nye utslippskutt og frigjøre oss fra fossil energi, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Han mener regjeringen drukner klimapolitikken i palmeolje.
– Selv Venstre har sagt at regjeringsplattformen er utdatert, minner han om.
Solberg ser ikke behovet
Statsminister Erna Solberg (H) ser ikke behovet for slike brede forlik som opposisjonen etterlyser.
– De to forlikene fra den rødgrønne perioden baserte seg på stortingsmeldinger som snakket om ambisjoner. Vi er nå forbi dette. Nå går vi direkte inn i tiltakene. Det betyr ikke at vi avviser enighet om disse spørsmålene, men det er ikke naturlig å legge frem brede stortingsmeldinger, sier hun.
– Vi har levert masse handling og masse saker til Stortinget som dreier seg som de temaene som et klimaforlik ville ha dreid seg om, sier statsministeren.
Hun karakteriserer forskjellen mellom den gang og nå:
– Vi er på leveringspunktene, mens den rødgrønne regjeringen var på snakkepunktene, sier hun.
Hun viser til at SV og Ap har fremmet en rekke forslag, men mange av disse er allerede under arbeid eller i prosess.
Tydelige krav fra miljøfolket
Bellona-leder Frederic Hauge er for et klimaforlik, men mener det må stilles strenge krav til hva det skal inneholde.
– Et nytt klimaforlik må være næringspolitikk og inneholde konkrete kutt i antall tonn utslipp. Det vi trenger, er en industri-, miljø- og energimelding som konkret viser hvordan vi oppfyller det vi pålegges gjennom EU og Parisavtalen, sier Hauge.