Venstre-topp vil redusere statens eierskap i Equinor – og vurdere å selge deler av Statkraft

Staten bør selge seg ned i oljegiganten Equinor og bruke pengene på klimatiltak. Det mener lederen i Stortingets energi- og miljøkomité, Ketil Kjenseth (V).

Regjeringen har bestemt at Oljefondet ikke lenger skal eie aksjer i selskap som bare utvinner olje og gass. På denne måten reduseres klimarisiko. Men leder i energi- og miljøkomiteen, Ketil Kjenseth, mener klimaendringene krever at man diskuterer større grep.

Det daværende Statoil ble børsnotert i 2001, og staten eier 67 prosent av aksjene i Equinor. Med dagens børsverdi er statens andel av selskapet verdt mer enn 400 milliarder kroner.

– Dette er en enormt med fossil kapital. Det er på tide å diskutere om noe av dette kan plasseres annerledes. Det er en stor klimarisiko å sitte med dette, sier Kjenseth.

– Hvor mye mener du staten bør selge seg ned?

– Det vil jeg ikke si noe om – det må være en del av de vurderingene som skal gjøres. Men det å begynne å omstille den kapitalen er viktig. Vi må starte den debatten nå og ikke vente til vi ser at oljen og gassen synker i verdi, sier han.

Kontroversielle tanker

Kjenseth er fullstendig klar over at hans utspill vil bety en debatt om å selge ut «arvesølvet». Dette er et primærstandpunkt i Venstres program, hvor det heter at man vil vurdere å redusere statens eierandeler på sokkelen og i Statoil (nå Equinor) for å omplassere deler av formuen i fornybare og utslippsfrie sektorer.

Hverken Høyre eller Frp sier noe konkret om nedsalg i Equinor, og det er ikke en del av regjeringsplattformen.

Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Bjørn Siem Knudsen (Frp), meddeler via informasjonsavdelingen at «som det går frem av stortingsmeldingen som ble lagt frem fredag, legger ikke regjeringen opp til salg av SDØE-andeler eller aksjer i Equinor for å redusere statens oljeprisrisiko.»

Miljøbevegelsen tviler

Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero, mener det ikke er noen automatikk i at Oljefondets nedsalg fører til nedsalg i Equinor. Han mener staten heller må bruke sin eiermakt.

– Hvis Equinors investeringer går i retning av marginale olje- og gassreserver som er avhengig av høy etterspørsel for å være lønnsomme, fremfor fornybar energi, bør staten som eier heller ta større utbytte, og reinvestere i andre selskaper, skriver han i en SMS.

Bruke penger på CCS

Om staten selger seg ned til 50,1 prosent og beholder kontrollen, vil det gi omkring 169 milliarder kroner inn i statskassen med dagens børskurs.

Et konkret område som Kjenseth mener man må vurdere å bruke frigjorte midler til, er karbonfangst og lagring – såkalt CCS.

• Les også: Den norske staten har regler for å investere oljepenger – men ikke hvor den kan tjene pengene.

– På den måten vil vi ta ut denne fossile kapitalen og flytte den over i en fremtidssektor som hjelper oss med den klimautfordringen, som stadig blir alvorligere. Dette kan vi også tjene penger på, fordi vi utvikler en ny grønn industri, forklarer Kjenseth.

Ser til Norden

Kjenseth mener landene i Norden må samarbeide tettere. Det gjelder ikke minst å bruke og samordne nordiske institusjoner som, Nordisk investeringsbank, Nordisk miljøfinansieringsselskap, Nordisk prosjekteksportfond, Nordisk utviklingsfond for å skape klima og miljøprosjekter. Det pågår et arbeid på Nordisk Råds nivå om dette, som Kjenseth leder.

– Vi må se på virkemidlene i sammenheng for å få best mulig resultat for klimaet.

Men han mener det ikke må stanse der. I dag finnes det store kraftselskaper i Norden som Vattenfall, Fortum og Statkraft.

Statkraft er heleid av staten. Men også her mener Kjenseth det må åpnes for en mer aktiv forvaltning av eierskapet.

Delprivatisere Statkraft

– Jeg er ikke fremmed for tanken om at Statkrafts internasjonale del kan skilles ut, dersom det inngår i et arbeid med å skape industrielle løsninger. På mange områder vil en nordisk selskapsløsning kunne bli en stor europeisk aktør.

– Utfordringene er så store at de ikke kan løses i Norge alene. Det gjelder for eksempel utviklingen av CCS. Dette er et løft som er avgjørende for klima, men som ikke Norge eller norske bedrifter kan ta alene. Gjennom et samarbeid i Norden kan vi utløse betydelige EU-midler og få EU med, sier han.