Politikk

Ap og KrF vil ha regionreform for å gå med på kommunereform

Både Ap og KrF krever at fylkeskommunes skjebne avklares før man begynner å slå sammen kommuner.

  • Robert Gjerde
    Journalist

Kommunalminister Jan Tore Sannerla i dag frem planen om hvordan den skal få endret kommunestrukturen i Norge. Regjeringen ønsker sterkere og «mer robuste» kommuner for å kunne løse flere oppgaver, og ta større ansvar, enn dagens kommuner.

Begge regjeringspartiene, Høyre og KrF, vil egentlig avskaffe fylkeskommunen, men rører ikke fylkeskommunen i denne omgang. Det er heller ikke flertall i dag på Stortinget for å legge ned fylkeskommunen.

Både Ap og KrF, som er antatt å være nøkkelpartier for Regjeringen for å få et bredt flertall på Stortinget for kommunereformen, forlanger nå at det kommer an avklaring på hva som skal skje med det regionale nivå før en kommunereform gjennomføres.

Henger nøye sammen

— Det hadde vært en fordel at Regjeringen hadde avklart hva som skal skje på det regionale nivå, med fylkeskommunen. Hva som skjer på det regionale nivå vil jo sterkt påvirke, og henger nøye sammen med, hvordan den nye kommunestrukturen skal bli, sier Helga Pedersen (Ap).

Les også:

Les også

Ser for seg vedtak om færre kommuner allerede om to år 

KrF er positivt innstilt til en kommunereform, men krever at Regjeringen klargjør hva den vil gjøre med nivået mellom stat og kommune, nemlig det regionale.

-Regionalt nivå må med i kommunereformen. Vi trenger et nivå mellom kommune og stat for å sikre en maktfordeling mellom landsdelene og staten, sier Geir Toskedal, kommunepolitisk talsperson i KrF.

Han peker på at hverken fylkeskommunen eller regioner er særlig omtalt i Sanners melding om kommunereform.

Ekspertutvalg må utrede

-Det må sikres at et folkevalgt regionalt nivå blir videreført, gjerne med nye regioner som erstatter fylkeskommunene. Det er flertall i Stortinget for å beholde et regionalt nivå. Det er imot Stortingets vilje å legge det ned, sier Toskedal.

Toskedal mener at ekspertutvalget, som skal se på kommunenes oppgaver for Regjeringen, bør få utvidet sitt mandat til også å ta for seg en reform for fylkeskommunene og det regionale nivå. Da blir det en helhetlig demokratireform.

-Vi ønsker ikke å forpurre prosessen med kommunesammenslåing, derfor foreslår vi å slå to fluer i en smekk. Regionenes oppgaver må avklares samtidig med kommunenes oppgaver, slik at vi kan se helheten i kommunereformen, sier Toskedal.

Paradoks

-Jeg skulle ønsket at Regjeringen var tydeligere på hva deres bidrag skal være. Det er også et paradoks at kommunene nå skal sette seg ned og diskutere ny kommunestruktur før de samme kommunene vet hvilke oppgaver de skal utføre, sier Helga Pedersen

Vil beholde fylkeskommunen

-Bare for å ha det klart: Ap er for å beholde fylkeskommunen, bl.a. av hensyn til den videregående skolen.

Pedersen mener Sanners forslag til kommunereform er for puslete først og fremst på den økonomiske biten.

-Regjeringen svekker kommuneøkonomien neste år, men uten at den legger inn økonomiske stimuli av betydning i kommunereformen, sier hun, og utdyper:

Les også:

Les også

Kommunene har fått 30 til 40 nye oppgaver siden 60-tallet

-Sanner vil ikke gi reformstøtte til sammenslåinger av kommuner med under 10.000 innbyggere. Svært mange kommuner vil derfor ikke få kunne få statlig støtte til å starte en prosess med strukturendring.

Innspill i juni

Pedersen er klar på ar Ap er for en ny kommunestruktur som gir færre kommuner.

-Vi skal nå behandle dette på ordinær måte, og gå grundig inn i det. Så vil vi legge våre forslag på bordet før sommeren.

-Vil Ap være med på en større kommunereform sammen med Regjeringen?

-Vi er for en ny kommunestruktur. Umiddelbart mener vi dette er for puslete, men vi skal komme tilbake med våre innspill i løpet av juni.

Sp sterkt imot

Sp reagerer, ikke oppsiktsvekkende, sterkt på Sanners forslag til kommunereform.

-Nå har Sanner tatt fram pisken. Alt snakket om å legge opp til kommunale prosesser som grunnlag for kommunereformen, blir avkledd gjennom konklusjonene i meldingen han nå legger fram, sier Heidi Greni, som er Senterpartiets kommunalpolitiske talsperson.

-Vil du ikke, så skal du, er Sanners beskjed til norske kommuner. Sanner vet at Stortinget, med Høyres stemmer, har lagt til grunn at vedtak om kommunesammenslåing bare får Stortingets støtte når det skjer frivillig. Jeg og Senterpartiet skal gjøre alt vi kan for å avvise regjeringens tvangsinvitt. Vi står fast på frivillighetsprinsippet, sier hun

Ikke tallfestet

Sanner tallfester hverken hvor store kommunene må være i innbyggertall, eller hvor mange kommuner Regjeringen mener vi bør ha i Norge. I dag er det 428 kommuner i Norge, fordelt på 18 fylker pluss Oslo.

Ekspertutvalget har allerede lagt frem et forslag om at en kommune minst bør ha mellom 15. — 20.000 medlemmer for å kunne løse viktige velferdsoppgaver. Som Aftenposten har skrevet har kommunene fått en rekke nye oppgaver siden forrige store

Ap og KrF forlanger at statsminsiter Erna Solberg og kommunalminister Jan Tore Sanner avklarier hva som skal skje med fylkeskommunen før partiene blir med på en kommunereform.

Les mer om

  1. Politikk