Politikk

Homo-ekteskap var kontroversielt på Tinget for bare 13 år siden

Fredag kommer Regjeringen med en stortingsmelding om familiepolitikken. Den forrige kom i 2003. Da turde knapt noen politikere å snakke høyt om ekteskap mellom homofile.

OPT_sx6823ba_doc6paezp3pfp0mppofd0f-JKqh0fW2QX.jpg Foto: Poppe, Cornelius

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

— Kirkens ja til vigsel av homofile er fantastisk, nok et fremskritt for friheten og kjærligheten. Verden går fremover, skrev SV-leder Audun Lysbakken på Twitter da Kirkemøtet hadde konkludert denne uken.

Når Regjeringen nå legger frem en ny familiemelding – 13 år etter den forrige – kan det være grunn til å stoppe opp litt og se tilbake på den politiske prosessen om ny ekteskapslov. I forrige familiemelding var homofile knapt nevnt.

Aftenpostens kommentator Frank Rossaviks stiller spørsmål om hvor dyp splittelsen nå er i Den norske kirke etter Kirkemøtets konklusjon:

Les også

Siste skanse har falt for homofile i Kirken

Her er syv spørsmål og svar om prosessen om ny ekteskapslov:

1. Selv om det har vært langvarig intern strid i Kirken om ekteskap mellom homofile, har det vel lenge vært bred politisk enighet om saken?

Nei. Men i løpet av en drøy tiårs periode har vært en enorm holdningsending til spørsmålet i det politiske Norge.

En av forkjemperne for homofiles rettigheter i Norge, Kim Friele, fylte 80 år i fjor.

Les også

Gratulerer med dagen, Kim Friele!

2. Når ble temaet først brakt på banen i Stortinget?

I 1993 fikk Norge, som andre land i verden etter Danmark, en såkalt partnerskapslov. Med bare to stemmers overvekt i Lagtinget, fikk homofile som «registrerte seg» som par, de samme juridiske rettigheter som ektepar – med to unntak: De fikk ikke lov å gifte seg og adoptere barn. Første skritt i retning ekteskap, ble først tatt ti år senere. Det skjedde i form av en merknad i en innstilling til en stortingsmelding om familiepolitikken. To SV-politikere dristet seg til å fremme forslag om «lovendringer som juridisk likestiller ekteskap og partnerskap» i november 2003.

3. Hva skjedde da?

Ikke engang Ap var rede til å støtte forslaget. I innstillingen kommenterte de ikke engang SVs forslag. Men fire måneder senere, i mars 2004, fremmet SV-politikerne Siri Hall Arnøy og May Hansen et helt konkret eget forslag om det som ble kalt «kjønnsnøytral ekteskapslov.».

4. Hva slags skjebne fikk det forslaget?

Det ble faktisk trukket på grunn av manglende støtte i november samme år. Forslagsstillerne så de ville gå på nederlag og støttet forslag fra Ap og Sp om å utrede saken. Ap med daværende familiepolitisk talsmann Trond Giske i spissen, uttrykte støtte til intensjonen, men understreket at «problemstillingene må utredes nærmere.». Høyres familiepolitiske talskvinne, Sonja Sjøli, snakket på vegne av flertallet (H, KrF og Frp) da hun understreket at det er en «kjensgjerning at det er ulike oppfatninger om disse spørsmålene, ikke bare mellom partiene som er representert på Stortinget, men også innenfor de ulike partiene.» Hun og flertallet stemte for at forslaget skulle «vedlegges protokollen» – altså at det egentlig ikke skulle skje noe konkret med det.

Les også: Forslaget om ny ekteskapslov tok lengre tid enn daværende statsråd Karita Bekkemellem hadde sett for seg :

Les også

Homo-retretten

5. Når dukket det forslaget så opp igjen?

Forslaget ble fremmet en gang til , men det var først etter valget i 2005 at det ble fortgang i saken. I oktober det året la Ap, SV og Sp frem en regjeringsplattform der de sa de ville gå inn for en ny ekteskapslov som ville gjøre det mulig for homofile å inngå ekteskap. Men likevel var det fortsatt uklart hvorvidt det var flertall for saken, fordi Sp stilte sine representanter fritt i saken.

Uten noen utredning i forkant, sendte Ap-statsråd Karita Bekkemellem ut et forslag om "felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede» ut på høring i mai 2007. Forslaget omfattet også flere andre forslag til lovendringer om bl.a. adopsjon, assistert befruktning m.m.

6. Deretter var saken i boks?

Nei. Forslaget var fortsatt omstridt. Da lovforslaget passerte statsråd i mars 2008, hadde to av Sps statsråder (Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete) tvilt seg frem til å akseptere ekteskap, men de tok dissens om lesbiske pars adgang til assistert befruktning. Flere partier var splittet. I juni samme år sa Odelstinget ja til loven med 84 mot 41 stemmer. KrF, Frp, og enkeltrepresentanter i Sp og Høyre stemte imot. Loven trådte i kraft fra 2009.

7. Og nå er alle partier for?

Tja – alle unntatt Frp? KrF ber i gjeldende partiprogram om at loven reverseres, men i forslag til nytt program er dette strøket. Så langt har det utad knapt vært KrF-protester å spore. Frp unnlot å ta stilling i 2013. Partiet slo i prinsipprogrammet fast at partiets medlemmer stilles fritt i saken. Hvorvidt Frp, som sitter med familieministeren som i dag legger frem en ny familiemelding, velge å støtte loven, blir først klart når utkast til nytt program foreligger litt senere i vår.

Les også:

Les også

  1. - Jeg begynte nesten å gråte. En førti års kamp er kronet med seier

  2. Jeg er kristen og skeiv. Nok en gang føler jeg meg som et misfoster | Inger Marie Nilsen

  3. Fire ting du må vite om kirkemøtet

  4. Ingen vil vie homofile i Time

  5. Aftenposten mener: Kirken står foran vanskelige valg

  6. Jeg hadde heller håpet at kirkemøtet skulle vedta en ny liturgi for alle | Kristine Bjartnes

Les mer om

  1. Politikk
  2. Homofili