Politikk

Økt bruk av lønnstilskudd: Aldri før har Nav spleiset på lønnen til så mange

Et lønnsskudd fra Nav ga dem en fot innenfor arbeidsmarkedet: en interiørdesigner fra Kroatia og en økonom fra Serbia. Rekordmange får nå slikt tilskudd.

Andrea Susnjara og Vesna Milankovic er ansatt i møbelbutikken A. Huseby. Gjennom lønnstilskuddsordningen får de en tredjedel av lønnen sin betalt av Nav.
  • Yngvar Gotaas Bonde
    Journalist
  • Solveig Ruud
    Journalist

I en av Oslos mer fasjonable møbelforhandlere, A. Huseby på Skøyen, har Vesna Milankovic (39) og Andrea Susnjara (29) akkurat åpnet dørene for dagen.

39-åringen er utdannet innen økonomi og administrasjon og hadde flust med arbeidserfaring fra Serbia da hun kom til Norge i 2019. 29-åringen kom fra Kroatia året før, med en utdannelse som interiørdesigner.

Til å begynne med gikk jobbsøkingen trått for dem begge.

– Først da jeg kunne vise til at Nav ville gi lønnstilskudd for meg, fikk jeg intervjuet her, forteller Susnjara.

Hun er selger, mens Milankovic er administrasjonssjef i butikken med 11 ansatte.

Det spesielle er at A. Huseby bare betaler to tredjedeler av lønningene deres. Nav dekker den siste tredjedelen – gjennom ordningen «midlertidig lønnstilskudd» (se faktaboks).

De er to av drøyt 13.000 arbeidstagere som nå får deler av lønnen sin betalt av Nav gjennom ulike former for lønnstilskudd.

Aldri før har Nav spleiset på lønnen til så mange.

Får fast jobb fra høsten av

Fra høsten av får både Milankovic og Susnjara fast jobb i møbelbutikken. Selv tror de ikke de hadde fått en muligheten om ikke de fikk lønnstilskudd som hjelp på veien.

Susnjara jobbet den første tiden i Norge som servitør. Da pandemien traff, ble hun permittert. Hell i uhell, ifølge Susnjara.

– Jeg fikk muligheten til å lære meg norsk skikkelig. Neste gang jeg søkte jobber, var det innen fagfeltet mitt, sier hun.

Det var da hun kunne vise til at Nav ville gi lønnstilskudd og hun fikk prøve seg i møbelbutikken.

Daglig leder i A. Huseby Nils Houge er tydelig på at lønnstilskuddet var tungen på vektskålen for at bedriften turte å ta sjansen på Milankovic og Susnjara.

– Vi hadde nok ikke ansatt Vesna og Andrea om det ikke var for ordningen, konstaterer han.

Lønnsom ordning

Logikken bak lønnstilskudd er enkel:

Det koster fellesskapet mindre å subsidiere arbeidsføre personer i det ordinære arbeidslivet, enn det koster å ha dem gående på andre tiltak eller støtteordninger.

Spesielt om ordningen lykkes med målet sitt: Å fase arbeidstagerne inn i arbeidslivet, slik at arbeidsgiverne beholder dem også etter at lønnstilskuddet tar slutt.

Derfor er det også så å si tverrpolitisk oppslutning om ordningen.

Lønnstilskudd er ikke et nytt virkemiddel. Ordningen har eksistert siden tidlig på 2000-tallet. Det er blitt brukt i varierende grad av ulike regjeringer. Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering ønsket økt bruk av virkemiddelet og innførte blant annet i 2009 et tidsubestemt lønnstilskudd.

Også Erna Solberg ønsket en økt satsing på lønnstilskuddsordningen. Den var en sentral del av Solberg-regjeringens «inkluderingsdugnad» for å få flere inn i arbeidslivet.

Nåværende Ap-Sp-regjering signaliserer noe av det samme. Ifølge Hurdalsplattformen skal regjeringen styrke arbeidsmarkedstiltakene betydelig. Og det skal ifølge plattformen blant annet skje ved «økt bruk av lønnstilskudd og opplæring».

Susnjara er selger og Milankovic er administrasjonssjef i butikken med 11 ansatte. Til høsten venter fast jobb for dem begge.

Faglig godt begrunnet

– En rekke studier har sett på effekten av lønnstilskudd. Erfaringene fra disse er gjennomgående gode.

Det sier Steinar Holden, leder av Sysselsettingsutvalget, en ekspertgruppe som evaluerte ulike tiltak for å redusere arbeidsledigheten. Utvalget anbefalte i 2021 «en betydelig økning i bruken av midlertidig lønnstilskudd».

For en del av dem som sliter med å få en fot innenfor arbeidsmarkedet, kan tilskuddet ifølge Holden være det avgjørende for at arbeidsgiveren tar sjansen på å ansette dem.

– Så er tanken at det skal bli en varig jobb ut av det. Og for mange skjer det, fordi de har fått en fot innenfor arbeidsmarkedet. Men det er ikke til å komme bort fra at det er vanskelig å vurdere hva som isolert sett er effekten av ulike tiltak for å få folk i jobb.

– Hva er motargumentet mot ordningen?

– Man vil alltid være bekymret for at lønnstilskudd blir brukt i situasjoner der bedriften hadde ansatt personen uansett. I så fall blir ordningen bare utgifter for det offentlige, uten effekt på sysselsettingen, sier Holden.

Aftenposten spør om ikke da dagens høye etterspørsel etter arbeidskraft taler mot bruk av lønnstilskudd. Holden avviser det.

– Hensikten med tilskuddet er å hjelpe personer som har særskilte problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet. Selv om det er knapphet på arbeidskraft, kan lønnstilskudd være god hjelp for å komme i jobb, svarer han.

LO og NHO positive

I det samme utvalget var også NHO og LO representert. Liv Sannes i samfunnspolitisk avdeling i LO mener økningen i bruken av lønnstilskudd er positiv – så lenge det brukes på rett måte.

Hun understreker viktigheten av at lønnstilskuddet gir grobunn for langvarige ansettelser.

– Det må ikke brukes slik at når det midlertidige lønnstilskuddet opphører, så ryker man ut av arbeidslivet og inn på et nytt tiltak. Det er et ansvar som krever oppfølging fra både Navs og arbeidsgivers side. Da er det viktig med forpliktende avtaler fra begge sider slik at brukerne garanteres fast jobb eller fagbrev i den andre enden, sier hun.

Direktør for arbeidsliv i NHO Nina Melsom skriver i en e-post at de ser på lønnstilskudd som et viktig virkemiddel for å redusere bedriftenes risiko når de ansetter personer som de er usikre på arbeidsevnen til.

– Det er imidlertid viktig at tilskuddet målrettes mot utsatte grupper som har særskilte problemer med å få innpass i arbeidsmarkedet, skriver Melsom.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    SPORT
    Publisert:

    Den 49 år gamle rapperen er like godt trent som en fotballproff. Testresultatene er knapt til å tro.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5