Politikk

Hagen ber Listhaug bruke enda hardere lut mot innvandrere

Mens mange mener innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) er for tøff i klypa overfor innvandrerne, mener tidligere Frp-formann Carl I. Hagen at hun ikke går langt nok, og foreslår blant annet at asylsøkere selv skal arbeide i mottakene de oppholder seg i.

Sylvi Listhaug klapper for Carl I. Hagen under Oslo Frps fylkesårsmøte i fjor.
  • Robert Gjerde
    Journalist

Frps nye stjerneskudd Sylvi Listhaug har Carl I. Hagen som et av sine politiske forbilder. Nå ber Frp-nestoren den ferske innvandringsministeren om å stramme skruen ytterligere til for å stanse flyktningstrømmen til Norge.

Det skjer samtidig som Sylvi Listhaug får hard kritikk for den omdiskuterte bussingen av asylsøkere til Russland.

— Hagen: Jeg hadde rett

I et brev til den ferske innvandrings- og integreringsministeren gjentar Frp-nestoren noen av sine egne forslag fra valgkampen i fjor – forslag mange mener han ble hardt straffet for av velgerne.

I tillegg lanserer han nye tiltak som han ber Listhaug vurdere når Regjeringen senere i vinter kommer tilbake til Stortinget med ytterligere innstramningsforslag.

Det viser seg som så ofte før at jeg hadde rett, sier Carl I. Hagen.

— Ja, jeg fikk mye kjeft for tiltakene som jeg lanserte i valgkampen om. Og som jeg sa på valgnatten, så var jeg nok for tidlig ute. Men det som har skjedd siden, har i realiteten vist at mine advarsler og løsninger var meget fornuftige. Det viser seg som så ofte før at jeg hadde rett, sier Carl I. Hagen.

«Stor bekymring»

Han sier det norske folk nå, etter høstens flyktningstrøm til Europa, deler den bekymring han ga uttrykk for i valgkampen.

Les også:

Les også

Vurderer å finansiere flyktninger med skatt på bensin

Han skriver i brevet til Listhaug at det er med stor bekymring han er vitne til «en voksende usikkerhet blant folk flest for utfordringene som følger med den voldsomme tilstrømmingen av asylsøkere og migranter i fjor høst».

Roser Listhaug

«I den sammenheng vil jeg gi ros til deg og Regjeringen for de innstrammingstiltak som nå er vedtatt i Stortinget, samt de forslag som nå er på høring», skriver Hagen.

Les også:

Les også

Andreas Halse: Frp har ikke den strengeste innvandringspolitikken

Særlig fornøyd er han med at Frp i regjering har fått gjennomslag for at alle kostnader knyttet til retur av asylsøkere skjer gjennom overslagsbevilgning til erstatning for en rammebevilgning . Det innebærer at returene vil bli gjennomført, koste hva det koste vil.

«Det er noe Frp har kjempet for i årevis», skriver Hagen.

Mener seg meningsberettiget

«Reportasjer i media om at asylsøkere nå kun får kortvarige og lite omfattende intervjuer for å fastslå identitet, rømming fra mottak av asylsøkere og bekymringsmeldinger om mulige terrorister blant asylsøkerne vekker imidlertid meget berettigede bekymringer i det norske folk.»

Les også:

Les også

Syria-flyktninger til Listhaug: – Vi vil jobbe, ikke bare motta hjelp

Hagen skriver han føler seg meningsberettiget i disse spørsmålene, siden han var en av få som sa ifra om utviklingen for kort tid siden og som «lanserte andre politiske holdninger og løsninger som ville stoppet migranttilstrømmingen».

Sylvi Listhaug

«Jeg tillater meg derfor å be Sylvi og Regjeringen om å vurdere følgende meget relevante og fornuftige tiltak», skriver Hagen.

Her er Hagens forslag til Listhaug:

1. Permanent streng grensekontroll.

Den nye hjemmelen som er på høring, bør vedtas snarest mulig og tilpasses regelskjerpingen i Sverige og Danmark, slik at alle asylsøkere må stoppes ved grensen. Identitet og innreisegodkjennelse må gjennomføres på alle tog, buss og ferger til Norge. Transportselskaper må selv transportere tilbake eventuelle passasjerer uten gyldige reisepapirer. Flyselskaper må gis hjemmel for å samle inn pass og visum som leveres norske myndigheter ved ankomst, slik at muligheten for å ødelegge id-papirer underveis elimineres.

2. Innføre tre ulike asylmottak-systemer.

Asylsøkerne bør deles i tre grupper etter et kort asylforhør ved ankomst, hvor det registreres fingeravtrykk, påstått navn, påstått land:

Gruppe A: De som åpenbart ikke har behov for beskyttelse. Plasseres i lukkede mottak: «I denne gruppen er det muligens noen som kan være terrorister, noen kan også forventes å rømme. Når det er opprettet asylmottak i nærområdet/omsorgssentre i hjemlandet sendes denne gruppe dit til søknaden er ferdigbehandlet.»

Gruppe B: De som muligens kan ha et beskyttelsesbehov. Sendes til forsterkede mottak langt fra store befolkningskonsentrasjoner, med god bevoktning. Disse sendes også til asylmottak i nærområder/omsorgssentre hvor de oppholder seg til søknaden er behandlet.

Gruppe C: De som ser ut til å ha et klart beskyttelsesbehov. Sendes til mottak med et godt opplegg for opplæring i norsk og norske samfunnsforhold med spesiell vekt på arbeidslivets og familielivets lover, regler, oppførsel og tilpasning. Egenstyrt norsk— og samfunnsopplæring basert på digitale tilbud for egenlæring og kontroll av at slik egenopplæring gjennomføres.

3. Opprette asylmottak/omsorgssentre i nærområder og hjemland.

I tilleggsnummeret til statsbudsjettet er det enighet om å arbeide for dette. Dette må aktivt følges opp som Norges offisielle holdning internasjonalt. Dette bør skje i regi av FNs Høykommissær, EUs Frontex-organisasjon eller en nyetablert europeisk organisasjon. Alle asylsøkere til Europa med liten eller tvilsom grunn til beskyttelse sendes til disse, mens søknaden behandles.

Hvis det ikke raskt oppnås gjennomslag internasjonalt for dette, må Norge aktivt søke etablering av slike gjennom bilateralt samarbeid. Land som Tyrkia, Jordan, Libanon og f.eks. Uganda i Afrika kan være villige til å akseptere slike norskfinansierte og norskeledede asylmottak/leirer hvor asylsøkere med liten grunn til beskyttelse blir sendt umiddelbart. Mottakene, som fullfinansieres av Norge, vil skape lokale arbeidsplasser og leveranser av lokalproduserte varer og tjenester og således være en økonomisk fordel for vertslandet.

4. Arbeidsplikt for personer i asylmottak.

Asylsøkere i mottak må selv utføre alt arbeid som er nødvendig for et normalt livsopphold med kun instruktører og vakter som norskbetalt arbeidskraft. De som søker beskyttelse mot brutal forfølgelse fra egne myndigheter, må være sjeleglade for et trygt opphold hvor de får mat, drikke og klær til et trygt livsopphold uten mulighet for å stille krav. Den misforståtte naive snillisme fra de øvrige partier må stoppes.

5. Ny FN-konvensjon om flyktninger.

Den nåværende flyktningkonvensjon fra 1951 og revidert (dessverre) i 1967 må reforhandles basert på slik verden er nå, og ikke slik den var etter andre verdenskrig. Positivt at dette nå nevnes i forbindelse med Regjeringens høringsnotat, men det må aktivt følges opp med initiativ og forslag, bl.a. med forslag om nedsettelse av internasjonal kommisjon som skal fremlegge en ny FN-konvensjon.

6. Oljefondsbidrag til FNs Høykommissær for Flyktningers leire.

Norge som et av meget få land med en betydelig nettoformue burde kunne yte langt mer i finansieringsbistand utenfor statsbudsjettet da gaver til FNs Høykommissær ikke medfører etterspørselspress i Norge. Jeg sa i valgkampen at Norge burde gi FNs Høykommissær 10 milliarder til drift av leirene i naboland.

Det ville sterkt begrenset flukten over Middelhavet. FN sier mangel på penger er hovedårsaken til elendige livsforhold i mange leire. For det det koster å hjelpe én flyktning med i Norge kan vi hjelpe 25 med i nærområdene. Hvis man mener 10 milliarder er for mye, burde Regjeringen kunne penger direkte fra oljefondet slik også Flyktningehjelpens Jan Egeland har bedt om. Det vil kunne redusere migrantstrømmen, samt fremstå som et eksempel til å bruke pengene på FN, fremfor på personer som ankommer eget land.

Les også:

Les også

Flyktninghjelpen: Norge ga under 20 øre om dagen

— Hagen sprer frykt

Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier han velger å tolke flere av forslagene fra Carl I. Hagen positivt.

— Blant annet er det positivt at han mener Norge skal gi mer penger til FN. Det er stort behov i nærområdene for økonomisk støtte. Et skikkelig tilskudd fra oljefondet, slik Hagen foreslår, er bra.

Jon Ole Martinsen i NOAS mener det er urealistisk å tro en eventuell ny FN-konvensjon vil svekke menneskerettighetene.

— Men når Hagen kommer trekkende med at asylsøkere også kan være terrorister, skaper han myter og sprer frykt. Det er ingen asylsøkere som hittil er dømt for å være tilknyttet terrorgrupper. Det er ikke dekning for å si noe slikt, sier han.

Martinsen mener det er svært urealistisk å tro en eventuell ny FN-konvensjon vil svekke menneskerettighetene slik at færre vil få beskyttelse.

Vedrørende opprettelse av mottak i nærområdene sier han at det allerede er slike i for eksempel Tyrkia og Libanon og at situasjonen der er så vanskelig at mange reiser videre.

— Det er heller ingen grunn til at Tyrkia og Jordan vil gå med på noe slikt. De har allerede millioner av flyktninger.

Listhaug: Aktuelt med flere innstramningsforslag

Listhaug kommenterer Hagens brev slik, i en e-post:

— Regjeringen har fremmet 40 forslag til en strengere innvandringspolitikk, for å få kontroll i tilstrømmingen til Norge. Det er aktuelt for Regjeringen å fremme ytterligere innstramningsforslag. Jeg har registrert innspillene som Carl I Hagen har sendt meg, men jeg har ikke gått inn i enkeltforslagene, sier Listhaug.

Les også

  1. Listhaug vil ikke stanse utsendelse til Russland

  2. Asylsøkere med barn nektet å forlate bussen ved nytt mottak

  3. Advokater vil stanse utsending av asylsøkere

  4. 13 asylsøkere transportert ut av Norge til Russland

  5. Listhaug beskyldes for misbruk av rapport om asylbarn

Les mer om

  1. Politikk