Politikk

SV om regjeringens bistandskutt: – Dette er ikke kutt vi støtter

Regjeringen møter motbør når den foreslår å ta bistandspenger fra blant annet FN for å betale for ukrainske flyktninger i Norge. SV og AUF er sterkt kritiske.

Leder i AUF Astrid Hoem under en markering mot Russlands invasjon av Ukraina tidligere i år.
  • Tuva Hilton
    Journalist
Nyhetsbrev Få Kjetil B. Alstadheims perspektiv rett i innboksen hver uke.

I det reviderte statsbudsjettet foreslår regjeringen å «omprioritere» fire milliarder kroner fra bistandsbudsjettet. Pengene skal dekke utgifter til å ta imot ukrainske flyktninger.

– Dette er et kutt vi ikke støtter, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Det kan sende et signal, sier AUF-leder Astrid Hoem. Hun frykter at kutt fra «et av verdens rikeste land» kan legitimere tilsvarende kutt fra andre.

Inndrar 95 prosent av potten til UNDP

Regjeringen vil blant annet hente pengene fra Norges internasjonale arbeid for fred og menneskerettigheter. Også støtten til mange FN-organisasjoner kuttes betraktelig. Blant annet fjerner man 95 prosent av støtten til FNs utviklingsprogram (UNDP).

Kuttene har møtt reaksjoner også i FN.

Tirsdag publiserte G77-landene en felles erklæring der det blir sagt at «å kutte i støtten til utvikling er det motsatte av hva verden trenger». Onsdag ringte FNs generalsekretær António Guterres til statsminister Jonas Gahr Støre og uttrykte bekymring over kuttforslagene.

AUF er imot

AUF, Aps egen ungdomsorganisasjon, er imot kutt i bistandsbudsjettet. Leder Astrid Hoem sier AUF også over tid har vært kritiske til at det omprioriteres i bistandsbudsjettet for å bruke midler på flyktninger i Norge.

– Vi tror det er et uheldig signal at man kutter i bistand, fordi man vet at mange andre land står i akkurat samme økonomiske skvis som vi gjør her i Norge, sier hun.

– Vil gjøre det vi kan for å motvirke det

Også i SV er det motstand mot regjeringens omprioriteringer.

– Det er et enormt paradoks som regjeringen legger opp til her, sier Kari Elisabeth Kaski. Hun sikter til at Norge har ekstraordinært store inntekter som følge av krigen i Ukraina.

– Og at vi så møter det med direkte kutt både til FN og programmer som er viktig akkurat i den situasjonen som verden står i nå.

– Er det uaktuelt for SV å støtte dette statsbudsjettet?

– Vi gir ingen ultimatum på noen områder før vi går inn i forhandlinger, men vi har jo vært rimelig tydelig på hva vi mener om dette, sier hun

Kaski sier SV i forhandlinger med regjeringen vil gjøre det partiet kan, for å motvirke disse kuttene.

– Jeg vil oppfordre regjeringspartiene veldig sterkt til å tenke seg om en gang til, om hva dette betyr for Norges rolle i verden, sier hun. Hun mener de selv bør finne rom i budsjettet til å forhindre kuttene.

Kaski mener midlene bør hentes andre steder.

– Et eksempel på det er større kutt i motorveiprosjekter, som faktisk vil ta ned aktivitetsnivået i norsk økonomi, hvis man er opptatt av å forhindre renteøkning og inflasjon.

– Kutt Putin ville vært glad for

Jostein Kobbeltvedt kaller situasjonen for «absurd».

Han er daglig leder menneskerettighetsorganisasjonen Raftostiftelsen.

– Det er absurd at Putins krig mot Ukraina har fått Norge til å kutte i støtten til menneskerettigheter og demokrati. Du kan si at dette er kutt som Putin ville vært glad for.

Kobbeltvedt sier at kuttene vil ramme små organisasjoner og sivilsamfunn som står opp mot Putin og andre autoritære ledere.

– Den viktigste og farligste kampen mot disse autoritære lederne føres av sivilsamfunnet i eget land. Det er dem man kutter i støtten til nå.

Brudd med politisk linje

– Reaksjonene på dette bak lukkede dører er langt mer tydelige enn de er i det offentlige rom.

Det sier Arvinn Gadgil, direktør for UNDP Oslo Governance Center, om reaksjonene på kuttene internt i FN.

– Dette var jo et sjokk av vanvittige dimensjoner. Ikke bare størrelsen på kuttet, men hvor det kommer fra, når det kom, hvordan det kom. Det er et brudd med en politisk linje som har støtte fra hele Stortinget og som har vært gjeldende i tre tiår.

– Vi gjør ikke dette med lett hjerte

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnerheim (SP) sier at det har vært helt nødvendig å utføre disse kuttene.

– De uforutsette kostnadene på grunn av krigen i Ukraina var så store at vi var nødt til å omdisponere noe. Og så har vi da prøvd å ta en faglig tilnærming til hvordan vi kan gjøre dette. Vi gjør ikke dette med lett hjerte.

Man har likevel prøvd å skjerme visse områder, sier Tvinnerheim.

– Der det brenner mest akkurat nå er når det gjelder matsikkerhet. Vi står foran en sultkatastrofe. Dette feltet har vi klart å skjerme helt og vi har til og med økt budsjettet til matsikkerhet i revidert nasjonalbudsjett med 200 millioner kroner.

Hun sier hun ikke er bekymret for forholdet til FN.

– Vi har en god dialog med og er fortsatt en god venn av FN. Det ligger ingen politiske signaler i disse omdisponeringene. Når vi nå ser oss nødt til å omprioritere, er ikke dette på grunn av manglende resultater i de bistandsprosjektene som drives av FN organisasjonene.

Kommer disse midlene tilbake i 2023-budsjettet?

– Jeg skal ikke forskuttere budsjettet, men jeg ser på dette som forbigående.

Les mer om

  1. FN
  2. Økonomi
  3. Revidert nasjonalbudsjett
  4. Bistand
  5. Budsjett