Justismisteren venter «betydelig økning» i antallet ukrainske flyktninger til Norge, men får kritikk for vag plan

Regjeringen er for treg, for vag og for lite konkret når det gjelder å få på plass en plan for å ta imot flyktninger fra Ukraina, mener opposisjonen.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl redegjør om flyktningsituasjonen for Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sa i en redegjørelse i Stortinget torsdag formiddag at regjeringen venter en betydelig økning i antallet ukrainske flyktninger som kommer til Norge fremover.

Hun sa at dette «vil være krevende for alle involverte», og at Norge har «en stor oppgave» foran seg.

- Regjeringen tar i bruk alle deler av beredskapen for å kunne håndtere store mengder flyktninger som kommer til Norge, sa Mehl.

Regjeringen jobber med en ordning for at ukrainere kan bo privat hos nordmenn i en periode, og samtidig motta økonomisk støtte, opplyste justisministeren.

Mehl sa at det så langt er registrert rundt 1000 ukrainske flyktninger i Norge. Hun legger til at tallet kan være langt høyere siden ukrainere kan reise visumfritt til Norge.

Krigen i Ukraina har på kun to drøye uker ført til at rundt 2,2 millioner ukrainere har lagt på flukt.

– For vag og lite konkret

Men Ukraina-redegjørelsen torsdag imponerte i liten grad andre partier på Stortinget.

– Regjeringen trenger en tydeligere kriseforståelse. Det er ennå tid, men det haster. De kommunene jeg snakker med, sier de trenger tydeligere signaler. De signalene er det bare en person som kan gi, og det er Emilie Enger Mehl, sier innvandringspolitisk talskvinne Mari Holm Lønseth i Høyre.

– Jeg synes ikke det var en god redegjørelse fra justisministeren. Den var for vag og lite konkret om hvordan vi kan hjelpe ukrainske flyktninger, både i Norge og de som er i Ukraina og nabolandene, sier Frps Erlend Wiborg.

Frps Erlend Wiborg er ikke fornøyd med Mehls redegjørelse.

– Så langt har vi hørt lite om hvordan regjeringen planlegger å ta imot barna som flykter til Norge. Vi kommer til å kreve at de legger frem en plan for oppfølgingen av barn som nå bosetter seg i Norge, med tydelig beskjed både til mottaksapparatet og kommunene som skal bosette, sier SVs innvandringspolitiske talsperson Grete Wold.

Venter på EU

Mehls redegjørelse handlet i stor grad om at Norge skal være rause og omsorgsfulle overfor flyktninger, men at det er høyst uvisst hvor mange som kommer.

Foreløpig er det forberedt 8.000 mottaksplasser rundt om i landet. Mehl ville ikke ville tallfeste hvor mange flyktninger det kan være aktuelt å ta imot.

Ukrainske flyktninger venter på transport etter å ha krysset grensen til Polen i Medyka 7. mars.

– Det vil være feil å gå ut med et konkret tall nå – vi er i en vurderingsfase og må gjøre ting grundig, sa hun og viste til at EU fortsatt jobber med å bli enig om en fordelingsmekanisme.

Det er ingen grunn til å vente, mener KrFs Dag Inge Ulstein, som spør hvor lenge regjeringen tror det vil ta før en felles innsats er på plass.

– Regjeringen sier de skal gå i samtaler om å ta imot flyktninger hvis noen land ber om det, og når en europeisk fordelingsmekanisme er på plass. Jeg håper de vil påta seg en lang mer aktiv rolle, sier han.

– Det haster å få til en løsning – nå begynner det å gå veldig lang tid før noe konkret om hvordan det skal foregå, egentlig blir sagt. Hva har regjeringen signalisert på vegne av Norge i Europa? spør han og mener regjeringen bør gå foran i europeisk sammenheng.

Rødt savnet mer konkret oppfølging fra regjeringen om hvordan man skal håndtere asylsøkere fra Russland og Hviterussland.

– Vi skulle ønske regjeringen var mer offensiv når det kommer til å hjelpe russiske desertører, militærnektere, politisk opposisjonelle og andre som er i livsfare for å kjempe mot krigen til Putin, sier innvandringspolitisk talsperson Tobias Drevland Lund.

Sprer ankomstplasser

Normalt skal flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge, først bli mottatt ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Mehl viste til at regjeringen legger opp til noen endringer i den ekstraordinære situasjonen:

  • Det etableres akutte mottaksplasser også andre steder i landet.
  • Det vurderes om asylsøkere som bor i private hjem, kan motta stønad til livsopphold, slik folk som bor på mottak får.
  • Flyktninger vil kunne registrere seg hos lokalt politi, ikke kun hos politiet i Råde.
  • Sivilforsvaret bistår Utlendingsdirektoratet flere steder på Østlandet.
  • Utlendingsdirektoratet har bedt alle aktører som kan være aktuelle for å drifte mottak, om å melde seg slik at kapasiteten kan økes.
  • Regjeringen har besluttet å innføre midlertidig kollektiv beskyttelse.

Fraråder private å reise

Mehl roste viljen i den norske befolkningen til å hjelpe flyktninger som befinner seg i en fryktelig situasjon. Men det er viktig at folk ikke på privat initiativ reiser ned til Ukrainas naboland for å hente folk til Norge, understreket hun.

– Man skal vite hva man gjør. Primært fraråder vi at private organiserer transport av flyktninger mellom europeiske land, sa Mehl.

Krisesituasjoner vil alltid tiltrekke seg noen mennesker som ikke har gode hensikter. I en uoversiktlig situasjon kan ukrainske flyktninger være sårbare for menneskesmugling eller menneskehandel. Det vil også kunne være mulig at mennesker som ikke har gode hensikter, vil ta seg til Norge i skjul av flyktningstrømmen, påpekte justisministeren.