Omtrent 4,3 millioner mennesker har flyktet fra Syria. Det er anslått at omtrent 1,1 millioner av dem har endt i Libanon. Omtrent 500000 er barn i skolealder.

På besøk hos grupper av syriske flyktninger i bosettinger i Bekaa-dalen fikk statsministeren se hvordan de kjemper for å overleve på nært hold.

I Quab Elias i Bekaa-dalen bor 180 mennesker i en teltleir. Omtrent 100 av dem er barn. Solberg fikk møte flere av familiene, og de fleste fortalte om både tre og fire års opphold i de enkle teltene.

Solberg: Krevende for kvinner som blir alene når mennene drar (saken fortsetter under videoen)

Solberg i Libanon: - Krevende for kvinner som blir alene når mennene drar Statsminister Erna Solberg besøkte lørdag en familie fra Syria som bor i flyktningeleiren i byen Qab Elias i Bekadalen i Libanon.

Flere barneekteskap

— Hva gjør mest inntrykk?

— Det er motløsheten. Det er naturlig at de mister håpet, etter fire år her med kuttede rasjoner. Jeg får høre om økt utbredelse av barneekteskap, som tidligere ikke har vært vanlig, fordi foreldrene ikke ser en annen utvei.

— Det er sterkt å se barna som må vokse opp her.

Flyktningeleiren i byen Qab Elias i Bekadalen i Libanon. I denne leiren bor det 183 syriske flyktninger som kommer fra Aleppo, Raqqa og Idlib i Syria.
Meek, Tore

En av dem hun møtte var familiefar Younis Al Ali. Han og familien bor i et telt med tre andre familier. Totalt er de 14 mennesker i et telt på tre rom. I ett av dem ligger sovemadrassene stablet om dagen.

Al Ali kom fra områdene rundt Aleppo romjulen for snart tre år siden.

— I det siste har det blitt vanskeligere. Alle sparepengene er oppbrukt, og støtten kuttes, forteller han.

For å få lovlig opphold i Libanon må syriske flyktninger signere på at de skal avstå fra å jobbe, eller at de har en libanesisk sponsor.

Det gjør at flyktningene som i dag bor på en gjørmete slette nedenfor byen, har få muligheter til å tjene penger.

I tillegg til å se flyktningsituasjonen med egne øyne, skal Solberg også diskutere situasjonen med sentrale ledere i løpet av turen. Hun markerer også at Norge denne uken har bevilget ytterligere 80 millioner kroner til FNs arbeid for flyktningene i Syria og nabolandene.

Politisk journalist Lars Glomnes intervjuet statsministeren i Libanon.

Underveis satte Solberg seg ned til et lengre intervju med Aftenposten, om utfordringene hun og Norge står overfor både ute og hjemme. — Hvis du skal snakke til hver enkelt nordmann og -kvinne. Hva er det du håper og forventer av dem nå, i den situasjonen vi er i?

— Jeg håper først og fremst at vi evner å ta imot folk som behov for beskyttelse på en god måte. Hvis vi evner å inkludere dem godt i våre lokalsamfunn, hvis vi er opptatt av god integrering, er faktisk den viktigste delen at de lærer norsk, møter nordmenn, deltar enten det er i frivilligheten, idrettslagene, foreldremøter eller korsangen.

— Det er noe med å ha et åpent nok samfunn til at de blir med. Den andre utfordringen er at de som kommer ser at det å delta slik, er en del av det å bo i Norge.

- Hvordan tror du den flyktningkrisen vi nå ser vil forandre Norge?

— Hvis får tall som i de verste antakelsene, så kommer det til å forandre både Norge og andre land. Først og fremst ved at vi må bli mer fleksible. Vi må skape flere jobber raskere, og omstillingsarbeidet vi holder på med blir enda viktigere. Vi vil trenge flere jobber, og vi vil trenge flere som kan betale skatt. Men vi vil kortvarig, i statistikken, få høyere arbeidsledighet, og mer barnefattigdom.

I denne kommentaren analyserer politisk kommentatorThomas Boe Hornburg Erna Solbergs utfordringer:

— Den store utfordringen er å få dem inn i det norske samfunnet, og forhindre at vi får parallelle samfunn. De som kommer må delta i jobb, frivillighet og skjønne det norske samfunnet.

- Hva vil kjennetegne suksess, og hva vil kjennetegne det hvis vi mislykkes?

— Målet er at barna til de som kommer klarer utdanning og annet like godt som resten. Der er det i dag allerede ganske vellykket, barn av innvandrere klarer seg ganske bra i det norske samfunnet. Men det vi vet, er at foreldrene deres kan komme til å slite en periode, og nesten alltid vil ligge bak nordmenn på mange statistikker, rett og slett fordi de har vært lenge ute og gjerne har kvalifikasjoner som ikke teller like mye i det norske samfunnet.

Erna Solberg møtte syriske barn som går på skole i Libanon, støttet av Unicef.
Meek, Tore

— Det mest negative er hvis folk kommer, og de opplever at de ikke kan mestre sine egne liv. Der har vi til nå vært dårlige på å få folk til å starte bedrifter, vi har vært dårlig på å utnytte kreativitet og skape nytt. Det må vi bli bedre på fremover.

- Hvordan blir vi bedre på det?

— Det dreier seg om å ha fokus på det i integreringsprosessen. Ha fokus på gründerskap, på deltakelse og kreativitet. Og så må det norske samfunnet bli flinkere til å se talentet i en innvandrerbefolkning som kanskje ikke snakker perfekt norsk, og som kanskje ikke har en «normal» utdanning.

Bistandsorganisasjonene mener de varslede kuttene vil slå hardt:

— Vi må se på hva de reelt kan bidra med, heller enn å se hvorvidt de kommer fra NTNU eller ikke. Kommer du med en ingeniør- eller it-bakgrunn fra et land vi ikke vet så mye om, kan du fortsatt ha veldig mye å bidra med.

- Norge har verdens kanskje mest effektive arbeidsliv. Det er ikke stort behov for ufaglært arbeidskraft, eller arbeidstakere som ikke snakker språket. Kan det endres? Hva skal alle gjøre?

— Pr. dags dato har vi ikke arbeidsmarkedet til å ta imot store tilkomster av folk uten høyere utdanning. Vi har veldig få ufaglærte jobber i Norge, og de vi har er knyttet til servicenæringer der språk er veldig viktig. Derfor tar det så lang tid med integreringen. Det tar kanskje fem-seks år til folk er ute i jobb, og den tiden må vi presse ned.

— Det betyr også at vi må stille større krav til de som kommer, til at de prioriterer å bli integrert, at de prioriterer å lære norsk og være tilstede. Det er mange historier om at de ikke får tilbud, men mye kommer an på egenaktivitet.

  • Ukens podkast Aftenpodden tar for seg Sandbergs motivasjon, de politiske motivene i flyktningdebatten på Stortinget, og Telenor. Hør og abonner via Itunes på telefonen dinher. Eller via desktopher.

— Hvor mye av fleksibiliteten du etterlyser har vi, og hvor mye må endres for å få den?

— Allerede før flyktningstrømmen kom, var utfordringen å se om vi kunne få et mer fleksibel utdanningsløp. I dag er det veldig A4. Først tar du grunnskolen, så tar du videregående, så tar du høyere utdanning. Hvis du da kommer inn med halvgodkjente nivåer, er det vanskelig å fylle på. Vi må få systemer som lar folk fylle på med kompetanse. Både utdanningsinstitusjonene og vi må se på dette. Men det handler også om ikke å lage en kultur der du blir sett på som en mottaker av penger, og si at det er greit å utsette noen år det å lære seg norsk.

Solberg bruker Regjeringens forslag om å stille krav til botid i Norge før noen kan ta imot kontantstøtte som et eksempel:

— Det foreslår vi fordi for mange kvinner får barn, og så utsetter å delta i det norske samfunnet og språkopplæring. Vi må ta ned incentivene til å være utenfor, og øke incentivene for å delta.

- Når du har jobbet med dette, på hvilke områder har du sett at Høyres politikk kanskje må justeres. At man ikke bare må ha mer av det dere har etterlyst hele tiden?

— Jeg vil si det er mange ting som har vært diskutert, men de har rett og slett ikke vært gjort, fordi det har krevet store investeringer ved igangsetting, og det har vært gjort andre prioriteringer, sier Solberg.

Hun nevner integreringsmottak som et eksempel på noe som nå må prioriteres høyere.

— Integreringen må starte tidligere.

- Hvor mye kan gjøres hjemme for å håndtere denne situasjonen, og hvor mye må gjøres ute?

— Når det gjelder tilstrømningen er hovedgrepene sånt som må tas ute, med Schengen, systemet, grensene og hvordan vi håndterer det. Avtaler om retur, systematikk og rask behandling ligger på det nasjonale. En del av det nasjonale blir sterkere hvis det gjøres i fellesskap.

Erna Solberg var i Libanon i dag for å se hvordan de syriske flyktningene har det. Over en million syrere bor nå i nabolandet.
Meek, Tore

— Hvor raskt kan noe være på plass internasjonalt?

— Det vanskelige nå er at det er en stor splittelse knyttet til dette i Europa. De hotspot'ene som er opprettet i Hellas og slikt fungerer ikke. Derfor spekuleres det i at det ikke er «grexit» som tar Hellas ut av Euroen, men asylstrømmen som tar Hellas ut av Schengen.

— Jeg vet ikke om det vil skje. Spørsmålet er om man kan sette grensene et annet sted, men da forskyver vi også problemene. Derfor er et annet spørsmål for FN og EU hvordan vi håndterer migrasjonen i naboland. Hvordan sørger vi for at vi får gode nok forhold til at det er mulig å leve i nabolagene, og at de landene som får store strømmer ikke bukker under, sier Solberg.

Velferdsstaten kan bli byttet ut med et forskjellssamfunn, skriver Bjørn Stærk:

— Så må vi bli tøffere på det som er ren migrasjon. Mange som kommer, kommer fra urolige steder, men ikke fra beskyttelsesutfordringer. I urolige steder skapes det ikke økonomisk utvikling, og de vil flytte på seg, men det er ikke i seg selv fare. Det er mulighet for å være i samme land eller samme områder.

- Av det man i Norge gjør nå, og vil gjøre fremover, hvor mye er - om ikke symbolpolitikk - så signalpolitikk?

— Noe er signaler, fordi vi ikke kan være i utakt med andre. Alle leser disse signalene, og hvis vi har mye bedre ytelser enn andre land, så vil det være et signal om at flere skal komme hit.

— Jeg snakket nettopp med en stortingsrepresentant som fortalte fra et mottak for mindreårige mellom 15 og 18, om hvordan de får penger, men at en stor del blir brukt for å betale menneskesmuglerne som har organisert turen. Da må man spørre seg om man skal gi pengeytelser. Hvis man fjerner noen ytelser, kan det gjøre Norge mindre aktuelt, siden de som organiserer reisen ikke får pengene sine.

— En del av de enslige mindreårige kommer fordi foreldrene deres ønsker at de skal få et bedre liv, men de kommer ikke fordi de trenger beskyttelse.

- Ser du at de utgiftene og ressursene flyktningkrisen krever av oss, vil bety at vi må redusere velferdstilbudet for nordmenn flest?

— Det er altfor tidlig å begynne med konklusjoner om det. Vi har satt ned et utvalg for å se på de langsiktige konsekvensene, men utfordringene er nok at vi har et godt og produktivt arbeidsmarked. Det er to ting veksten i økonomien avhenger av: Det ene er arbeidsinnsats, og det andre er produktivitet. I Norge har 80 prosent av vår økonomiske vekst siden slutten av 80-tallet, vært knyttet til produktivitetsvekst, og 20 prosent til økning i arbeidstid fordi folk jobber mer, eller det har kommet flere kvinner inn i arbeidslivet. Nå vil vi få flere hender.

  • Hvis vi får flyktningene i jobb, vil de bidra på den ene siden, så er spørsmålet om vi klarer å opprettholde produktiviteten. Vi må være bevisst på disse prosessene, og så er det ingen «quick fix». Det går på kunnskap og smarte måter å jobbe på, om vi klarer å suge opp de som kommer i arbeidslivet.

- Hvordan påvirker denne krisen din hverdag?

— Det betyr at jeg jobber med en del saker som ikke var så høyt på agendaen som før. Jeg har en fordel i at jeg kan dette området godt, siden jeg har vært minister i fire år, og har vært gjennom en del kriser før. Men det er større dimensjoner nå.

— Det betyr mye for dagsplanene, og Regjeringen diskuterer dette hver gang vi møtes. Vi har mange og hyppigere møter om enkeltting.

- Er det noen konkrete ting Regjeringen har ambisjoner om, som nå blir utsatt på grunn av denne situasjonen?

— Vi har funnet en måte å håndtere det på i 2016-budsjettet, men det kan bli mye mer. 2017 har vi ikke begynt på, og det er klart at handlingsrommet vårt da blir mindre. Det er mulig vi må trekke ned noen ambisjoner, men hvilke og hva, er det for tidlig å si noe om.

- Flere kommentatorer har sagt at ditt ettermæle som statsminister vil avhenge av hvordan du håndterer denne krisen. Tenker du på det?

— Det tenker jeg ganske lite på, men jeg registrerer at man sier det samme hver gang det kommer nye kriser. Jeg tror fortsatt det viktigste vi må håndtere denne perioden er den langsiktige omstillingen. Klarer vi ikke den, klarer vi heller ikke å håndtere at det kommer flere hit.

- Du sa du hadde vært inne i noe liknende som statsråd, men dette har helt andre dimensjoner. Hvordan har denne situasjonen, utfordret deg som leder?

— Ja, pluss at det er noe helt annet så sitte og håndtere dette selv som minister, enn å sitte som statsminister og holde i hele apparatet. Det som er viktig, er å ikke la hverdagskrisene og avisoppslagene dominere for mye. Det kommer til å være krise, det kommer til å være sinte kommuner og det kommer til å være bråk på noen asylmottak.

Mohamed og Rasha dro med noen tusen dollar, et barn i magen og en mobiltelefon. Slik dokumenterte de

.— Det kommer til å være mange slike ting, men du mestrer ikke dette ved hele tiden å løpe etter småsakene uten å se fremover. Derfor prøver jeg å se på hvilke ting vi må ha på plass i fremtiden. Derfor leverte vi ikke bare budsjettforslagene for 2016, men vi la også frem noen planer for hvordan ting kan gjennomføres i årene som kommer.

- Opplever du at samarbeidspartiene dine spiller deg god om dagen?

— Altså, jeg registrerer at Frp har litt problemer med å bestemme seg for hva de er og hvordan de er, og må ha en god forankringsprosess, men det er avklart mellom ledelsen i Høyre og Frp at vi skal få flertall for sakene våre og at vi skal snakke med andre partier. Redegjørelsen min er behandlet i Regjeringen, men av og til tar demokratiet de rundene de tar, og partier er nødt til å forankre seg litt mer enn det de opprinnelig har gjort.

- Hva tenker du om at alle partiene i Stortinget har sagt ja til din oppfordring om dugnad, unntatt partiet du sitter i regjering med?

— De jeg i regjering med, har sagt ja til den dugnaden, og til invitasjonen.

- I så fall betydelig mer motvillig enn resten?

— Nei, altså. Av og til trenger partiene en forankringsprosess. Dette er en stor og alvorlig sak for alle partier, men også en stor sak for Frp på et område de har store spenninger. Jeg mener det er viktig vi jobber raskt, men det er også viktig at vi lager prosesser som gjør at folk føler at de har et eierskap til prosessen.

tab1615e_doc6n0pcnkwrj7xfyey3r6-wdB8a4DY0j.jpg
Tore Meek

— Du har sagt du er bekymret for at denne saken skal splitte Norge og skape spenninger. Hvor viktig er det da å ha med et fløyparti som Frp er i dette spørsmålet?- Jeg mener det er viktig å ha med bredden, og så mener jeg det er viktig at vi ser dimensjonene av dette uten å være mest opptatt av partipolitikken. I norsk politikk - og norsk journalistikk – er ofte diskusjonen om spillet viktigst. Jeg er mest opptatt av å finne de gode løsningene, så kommer det til å være noen små snublesteiner i veien, og noen små rundturer for å forankre og få ting på plass. I det lange løpet er et par dager i denne uken ikke det største problemet.

Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad kommenterer:

Er det mulig at det kan komme et forlik om innvandringspolitikken uten sentrumspartiene?

— Jeg oppfatter veldig klart at vi er en regjering som baserer seg på fire partier, og det å ha med sentrumspartiene er viktig for denne regjeringen. Hvis vi på enkeltområder skal avvike fra et samarbeid mellom oss fire, må det basere seg på en aksept for at det blir slik i den enkelte saken.

- Det er flere i Frp som sier det etter hvert vil være en strategisk vurdering om man skal være med i et forlik med partier utenom de borgerlige, med tanke på Fremskrittspartiets fremtidige gjennomslag hos egne velgere. Synes du det er en grei vurdering å ta i den situasjonen Norge er i?

— Jeg mener at når en krise treffer et land, og det er viktig at vi handler, så må partipolitikken vike for å løse krisen.

- Så Frps bekymring for følgene av å gå sammen med andre partier i en sak der de vanligvis har stått for seg selv…

— Jeg svarte på det. Jeg mener vi som politikere må samle oss over partipolitikken i de virkelig store og vanskelige sakene.

- I den situasjonen vi er nå, hvor viktig er den personlige kjemien mellom partilederne på borgerlig side?

— Det er alltid viktig med god kjemi, godt samarbeid og at vi har kontakt.

- Hva sier det da om samarbeidet at dere stadig havner i de harde konfrontasjonene vi også har sett denne uken?

— Det sier mest at det er politisk spenning, og dette er det feltet det er bredest politisk spenning på i hele det norske politiske systemet. Det er ikke unaturlig at det også blir spenninger og tautrekkinger, men jeg er helt sikker på at vi vil finne gode løsninger.

  • **_Høyre mener et forlik er en forutsetning for å få på plass den stramme asylpolitikken regjeringen ønsker.

._** — Har du kontroll på dine egne samarbeidspartier og din egen regjering?

— Vi har veldig god kontroll over hva Regjeringen vil, og hva vi vil oppnå.

- Noen kommentatorer har sagt at prosjektet ditt er i ferd med å revne. Hva sier du til den påstanden?

— Jeg er uenig i det, men det må alltid være opp til de fire partiene om de mener det er riktig å være i samarbeidet og om de får nok ut av det. Min oppfatning er at vi har hatt noen diskusjoner om flyktningsituasjonen, men vi har også diskusjoner om budsjettet, og jeg opplever at vi har en god tone.

Statsminister Erna Solberg (H) var gjest hos redaktør Harald Stanghelle. Et møte verdt å se.

Stanghelle: - Ønsket du virkelig samarbeid med Frp? Statsminister Erna Solberg (H) er første gjest ut i programserien Stanghelle, hvor Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle inviterer gjester til samtale. Her vil du møte både politikeren og personen Erna Solberg.