Frp: Har aldri «hørt et kvekk» fra Trettebergstuen om ulike priser på teaterbilletter

– Private aktører må få lov til å bestemme over og regulere sine tilbud selv, sier Frps Silje Hjemdal. Hun reagerer veldig på kritikken mot Tusenfryd.

– Tusenfryd er over natten blitt satt i en gapestokk og fremstilt som en slags folkefiende nummer én, sier Hjemdal. Hun sitter i Stortingets familie- og kulturkomité.

Det ble bråk da det mandag ble kjent at man ved å betale mer, kunne sikre seg et ekspresspass på Tusenfryd. SVs kulturbyråd i Oslo, Omar Samy Gamal og kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) var blant kritikerne.

– Som mor og politiker så synes jeg dette er umusikalsk, sa Trettebergstuen til NRK. Hun kalte det unorsk og mente ordningen ville føre til «et A- og B-lag for barna våre basert på hvem som har betalt penger for det».

Må få lov til å bestemme selv

Silje Hjemdal reagerer kraftig på kritikken som Tusenfryd ble utsatt for.

– Eliten på venstresiden rykket ut med pekefingeren og moraliserte, sier hun.

– Jeg har aldri hørt noe fra kulturministeren om ulik pris på teaterbilletter eller differensierte billetter på kulturarrangementer. Jeg har aldri hørt et kvekk fra henne om det, sier hun.

– Noen av dem som nå har kritisert Tusenfryd, har sikkert valgt å sitte langt fremme på et teater. Da er det greit, sier Hjemdal og sikter til at disse har offentlig støtte.

Hun synes ikke om det hun kaller «storm i et vannglass» fordi noen kunne «gå forbi andre i en karusellkø».

Samtidig påpeker hun at man gjerne må diskutere hva man skal gjøre med barnefattigdom, men antyder at det er en annen debatt.

– Men å henge ut en privat aktør har jeg lite sans for, sier hun.

Bedrifter og familier må få lov til å velge

Hjemdal viser til at man kan kjøpe ekstra tjenester på mange andre ulike områder, f.eks. ekstra benplass på fly. Derfor reagerer hun sterkt på at «Tusenfryd ble hengt ut» da de innførte differensierte billetter.

– De må få lov til å bestemme selv hvilke tilbud de vil tilby. Kunder har enorm forbrukermakt, noe dette eksempelet viser. Tusenfryd har derfor gjort sine egne vurderinger, sier hun.

Hun legger også til at hun synes familier må få lov til å ta sine valg.

– Noen drar til Syden, noen på hytta, noen på campingtur og noen til Tusenfryd. Noen vil kanskje gjøre unna alt på Tusenfryd på én dag uten kø, mens andre har bedre tid og vil bruke to dager der, sier hun.

Høyre: En symbolsk debatt

Også politikere i Høyre og Venstre mener det må være opp til Tusenfryd selv å avgjøre hva slags billettpriser de vil ha.

– Jeg har ikke tenkt å blande meg inn i de forretningsmessige vurderingene til Tusenfryd. Men det er en god konklusjon de er kommet til.

Det sier Tage Pettersen. Han er Høyres talsperson i Stortingets familie- og kulturkomité.

Pettersen sier debatten er blitt veldig symbolsk. Han mener det er viktigere å debattere hvordan man skal legge til rette for at flest mulig familier kan komme til en fornøyelsespark i løpet av sommeren, enn om man skal stå i kø eller kjøpe seg forbi en kø.

– Men det er mye enklere å gå inn i en diskusjon om man skal være for eller imot denne typen tilbud, enn den store diskusjonen om å redusere utenforskap generelt, sier han.

Venstre: Må stå fritt til å velge selv

Venstres Grunde Almeland gir uttrykk for noe av det samme. Han leder familie- og kulturkomiteen.

– Jeg er opptatt av at vi har gode offentlige tilbud som er tilgjengelig for alle, inkludert ordninger som sikrer at de som ikke har råd, likevel får delta, sier han. Han mener det såkalte fritidskortet kan være en slik ordning. Det inneholder offentlige penger man kan velge å bruke på ulike aktiviteter.

– Men så må det være slik at private bedrifter får gjøre sine egne vurderinger, og står fritt til både å gjøre kloke og mindre kloke beslutninger.

På spørsmål om det var klokt eller feigt av Tusenfryd å bøye etter for presset og droppet ekspresspasset, svarer han slik:

– Det får de vurdere selv. Men at mange som bruker parken har reagert, er vel et tegn på at mange opplevde dette som et lite klokt forslag, sier han.

Formaliserer klasseskille

Sosiologiprofessor Magne Flemmen ved UiO har fulgt debatten om fornøyelsesparken de siste dagene. Han gir Cecilie Hellestveit rett i at Tusenfryd med ekspresspasset i praksis formaliserte et klasseskille blant barna.

Men dette er ikke noe nytt, sier han. Samfunnsutviklingen de siste tiårene har gitt mer rom for å kjøpe bedre muligheter, enten det er å kjøpe seg forbi køen på flyplassen eller til raskere privat ultralyd.

– De fleste er enige om at det må herske likhet i politikken og i jusen, men det er mer delte meninger om ulikheter som har grunnlag i markedsøkonomien. Det er et politisk spørsmål om du vil begrense eller slå deg til ro med disse klasseskillene, sier han.

Barn gjør det mer urettferdig

– Folk blir ofte overrasket når de får sosiale forskjeller så opp i dagen.

Tendensen i forskningen er at vi tror folk er likere enn de er, sier Flemmen. Du tror personen i kassen tjener mer, og du tror styrelederen tjener mindre enn hva de egentlig gjør. Folk har oftere venner og partnere med lignende jobb og utdannelse som dem selv. Det betyr at vi i noen grad lever livene våre i sosiale bobler.

– Det gir oss skjeve ideer om hva som er vanlig.

– Her er det også snakk om barn?

– Det tror jeg er viktig. Det er stor uenighet om økonomisk ulikhet er rimelig eller ikke. Mange tenker nok at de rike har jobbet hardt, mens de mindre privilegerte kan takke seg selv. Men jeg tror de fleste ser det som urettferdig at foreldrenes inntekt skal få så mye å si for barna, som jo umulig kan holdes ansvarlig for inntektsnivået.