Politikk

Nav sier nei til skolen ukrainske Alisa (19) ønsker mer enn noe annet

Mange drømmer ble knust da russerne inntok hjembyen hennes. Nå håper ukrainske Alisa på et år på norsk folkehøgskole. Men Nav sier nei.

Alisa Protsenko hadde planer om å studere sang på universitetet i hjembyen Kharkiv fra høsten av. De planene er lagt i grus.
  • Solveig Ruud
    Journalist

«Slik vi tolker den midlertidige loven om integrering, så har vi et veldig snevert handlingsrom for å kunne innvilge folkehøgskole til flyktninger som søker dette».

Denne beskjeden fra Nav er dårlig nytt for Alisa Protsenko. Et år på Toneheim folkehøgskole vil kunne være et viktig skritt på veien mot den musikkutdannelsen hun håper på.

Drømmen er å bli operasanger

Da nittenåringen passerte grensen inn til Norge i starten av mars, bar hun på et sterkt ønske.

– Jeg vil bli operasanger, fortalte hun.

Men alt var usikkert. Hun hadde noen måneder igjen på videregående skole, men visste ikke om hun ville få vitnemål. Hun hadde sett bilder som viste at skolen hjemme var bombet. Kanskje var all dokumentasjon på skolegangen hennes brent opp? Også musikkakademiet hun hadde siktet seg inn på fra høsten av, var blitt utsatt for russernes artilleri.

Men midt oppi all usikkerhet, var hun sikker på én ting: Hun ville vie livet til klassisk musikk.

Bosatt på Hovseter i Oslo

Alisa var blant de første flyktningene fra Ukraina som kom til Norge. Sammen med moren og broren flyktet hun fra Kharkiv, den nest største byen i Ukraina.

Aftenposten møtte henne i starten av mars, dagen etter at hun ankom flyktningmottaket på Helsfyr i Oslo. Den dagen fortalte hun historien sin og alt om flukten til selveste statsministeren.

– Jeg håper jeg kan høre deg synge en gang, sa han.

Etter oppholdet på Helsfyr, ble hun og familien flyttet litt rundt; til mottak i Råde og i Bergen. Men i mai ble de bosatt på Hovseter i Oslo, ikke langt fra gode, norske støttespillere, som de allerede hadde kommet i kontakt med.

Ingrid Kjerschow Lohne (t.v.) og familien har vært gode støttespillere for Alisa og familien.
Alisa Protsenko kom til Oslo en onsdag i mars. Dagen etter fortalte hun bl.a. statsminister Jonas Gahr Støre om fluktruten - og om sangdrømmen.

Har fått god hjelp av støttespillere

– Jeg traff dem to dager etter at Aftenpostens sak sto på trykk, sier hun.

Mange tok kontakt med Aftenposten etter å ha lest Alisas historie og ba om å bli satt i kontakt med henne. Ingrid Kjerschow Lohne var en av dem.

– Vi er en musikerfamilie som ønsker å hjelpe eller veilede henne og familien, skrev hun til Aftenposten.

– Vi kjenner godt til det klassiske musikkmiljøet og vil ha mye å bidra med, fortsatte hun.

Det var ingen overdrivelse. Hun er pedagog og rådgiver for «Sang i eldreomsorgen» og gift med Fredrik Otterstad, dirigent i Sølvguttene. Sammen har de datteren Inga som er like gammel som Alisa og klassisk sanger.

Deltar i digital undervisning

Etter at Alisa og familien ble bosatt på Hovseter, har Alisa fått lov til å være med litt på Ingas skole: Foss videregående. Der har hun fått noen sangtimer, og hun har deltatt i skolekoret.

Heldigvis har noen av nyhetene hjemmefra vært gode. Hun får vitnemål.

– Skolen er bombet, men papirene eksisterer og lærerne er ok, sier hun.

De siste månedene har hun digitalt fått undervisning og tatt eksamener for å sluttføre artium på musikklinjen hjemme i Ukraina. Foss videregående hjalp henne med å finne en pianist som akkompagnerte slik at hun kunne avlegge sangeksamen digitalt.

– Jeg er glad for å kunne fullføre skolen og få vitnemål. Jeg har jobbet så hardt i fire år, sier hun. I Ukraina er det niårig grunnskole og fire år på videregående.

For sent å søke høyere utdanning

Alisa kom for sent til Norge til å kunne søke om høyere utdanning. Søknadsfristen gikk ut før jul.

Den norske vennefamilien har derfor rådet henne til å gå et år på Toneheim. Svært mange som senere starter på Musikkhøgskolen i Oslo eller tar annen musikkutdanning på høyskolenivå, har gått et år på denne folkehøgskolen.

Alisa søkte og kom inn.

– Jeg har en plan, sier hun om videre musikkutdannelse. Men så fikk hun en nedslående beskjed fra Nav.

– Nav sier bare at dette er for dyrt, sier hun.

Nav: Nye midlertidige regler

Vanligvis skal nyankomne flyktninger gå ett år på introduksjonsprogram og få opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Samtidig får de introduksjonsstønad. Unge under 25 år, som ikke bor sammen med familien, kan få omtrent det samme i introduksjonsstønad som det koster å gå et år på Toneheim folkehøgskole.

Men på grunn av forventninger om stor tilstrømning fra Ukraina, har regjeringen midlertidig endret regelverket: Introduksjonsprogrammet er kortet inn til seks måneder for dem som har fullført og bestått videregående – men med mulighet til forlengelse i inntil seks måneder.

Nav i Bydel Vestre Aker mener derfor at det vil «bryte med denne føringen» om de innvilger støtte til et år på folkehøgskole.

Ifølge Nav-leder Ingrid Ringhus er også formålet med introduksjonsprogrammet et annet enn formålet med folkehøgskole. Hun påpeker at sistnevnte ikke er eksamensrettet opplæring og at det i den midlertidige loven om integrering er sterkt vektlagt at flyktningene skal få mulighet til raskt å komme i arbeid. Hun mener derfor at folkehøgskole kan vurderes til ikke å «være i tråd med disse føringene».

Aftenposten har spurt om Nav eventuelt kan dekke differansen mellom et studielån og kostnadene ved ett år på Toneheim. Ifølge Nav kan ikke introduksjonsstønaden brukes til det, og Ringhus kan ikke se at Alisa «vil oppfylle vilkårene for å få dekket folkehøgskole gjennom et annet regelverk i Nav».

– Må være beste stedet å lære norsk

– Jeg blir litt oppgitt av å lese dette.

Det sier Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet.

Hun sier hun selvsagt har forståelse for at Nav må følge loven. Men hun mener de tolker regelverket snevert og minner om at hensikten er at flyktninger skal få gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv og kvalifisere seg raskt for arbeid eller videre utdanning.

– Å da velge å gå på en skole hvor eleven bor i internat og lever sammen med jevnaldrende 24/7, må være det beste stedet å lære seg det norske språket raskest mulig. Det samme gjelder kunnskap om norsk samfunnsliv: En skole som har som formål å drive allmenndanning og folkeopplysning, som er kunnskap om samfunnet, må jo være midt i blinken, sier hun.

Hun synes det er leit å se at det er lite kunnskap om folkehøgskolene hos Nav og påpeker at det er mer enn eksamener som gjør ungdom kvalifisert for videre studier eller arbeid.

– Vi håper Kunnskapsdepartementet kan bidra til å forklare integreringsmyndighetene og Nav om hva en folkehøgskole er og hva den kan bidra med ikke minst overfor flyktninger, sier hun.

Fortsatt håp?

Alisa og støttespillerne hennes har ikke helt gitt opp. Men Nav planlegger nå å utarbeide et introduksjonsprogram for henne der hensikten er å gi henne nok norskundervisning til å kvalifisere for høyere utdanning.

Uansett hva som skjer til høsten, har Alisa noe å se frem til i sommer: Hun har kvalifisert seg til en plass på Voksenåsen sommerakademi, som arrangerer kurs for unge, klassisk skolerte musikere.

I tillegg søker hun på sommerjobber på cafeer. Hun ønsker å bidra med det hun kan, i det norske samfunnet.

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Nav
  3. Integrering
  4. Utdanning
  5. Klassisk musikk