Politikk

Trodde Jesu far var dotømmer

En uforglemmelig flause. Det begikk Thorvald Stoltenberg på sin første skoledag. Han fortalte nemlig klassen at Jesu far var dotømmer.

  • Gunnar Magnus

Faren til Jens Stoltenberg hadde, i sine yngste år, ikke oppfattet at faren til Jesus var tømmermann – eller tømrer. Han trodde i stedet at yrket var tømmer, det vil si dotømmer.

Dette yrket var nemlig godt kjent for Thorvald Stoltenberg da han vokste opp. I gården der han bodde, kom tømmeren hver fredag og tømte doene. Det var en begivenhet, forteller Thorvald Stoltenberg i en ny samtalebok med sin sønn, statsminister Jens Stoltenberg.

–Da ropte vi ungene ”Tømmeren kommer, tømmeren kommer!” Han kom med hest, og hesten spiste havre, og vi fikk klappe hesten; av og til løftet de oss opp så vi fikk sitte litt på den, forteller faren til Jens.

Så da han kom på skolen første dag, og læreren skulle sjekke kunnskapsnivået til de nye elevene, dreide ett av spørsmålene seg om yrket til Jesu far. Lille Thorvald Stoltenberg rakte opp hånden og fortalte at han visste svaret.

Men da han sa tømmer, brøt hele klassen – inkludert læreren – ut i høy latter. Stoltenberg skjønte ikke hva som var galt. Men han har aldri glemt flausen. –Jeg husker ennå hvordan rødmen bredte seg, forteller han til forfatter Anne Grosvold.

For stor.

En annen pinlig episode han minnes, var da han kom tilbake som utenriksminister i 1990 – etter et år som FNs høykommissær for flyktninger – og ikke helt husket seremoniellet under fredagens statsråd hos Kongen på slottet.

I stedet for å gi kongen listen over departementets saker, sette seg og lese opp sakene, ble Thorvald Stoltenberg stående og lese dem opp. –Jeg skjønte etter hvert på grunn av smilene rundt bordet, og kongens smil, at noe var galt, forteller han. Og så utbrøt Einar Førde, som også var medlem av regjeringen: –Du store min, hvor stor han er blitt på det året!

Thorvald forteller at han svært aktivt har ringt sine tre barn for å sjekke hvordan de hadde det. –Han blir bekymret hvis jeg har kjørt uten sikkerhetsbelte eller syklet uten hjelm eller sovet i et rom uten røykvarsler med testet batteri, forteller Jens.

Da han flyttet for seg selv, kom faren med flere røykvarslere enn det var rom å sette dem opp i. Etter en stund begynte han å ringe for å forsikre seg om at de sjekket batteriene. Han han stolte ikke på muntlige forsikringer. –Jeg måtte stå på en stol med telefonrøret og trykke på knappen, så han fikk høre at det pep, beretter Jens.

Ikke politiske råd.

Men Thorvald ringer ikke ofte med politiske råd. –Det er fordi da jeg selv var midt oppe i det, ringte ... mange eldre pensjonister for å gi meg gode råd, De hadde de beste hensikter, men jeg vet at det tok tid; jo bedre jeg likte vedkommende som ringte, dess mer tid tok det og dess mer anstrengende ble det. Jeg tror dessverre det er slik at det er de som er midt oppe i det, som kan vurdere sakene best. Og da bestemte jeg meg for at jeg ikke skal ringe om politiske saker, fremholder Thorvald.

På spørsmål fra Aftenposten.no om han kommenterer sønnens opptreden i debatter på TV, svarer Thorvald at han forteller ham at han må holde munnvikene oppe, ikke trekke dem ned.

Jens Stoltenberg sier han i første rekke har lært to ting av sin far: gleden ved å treffe mennesker, og det å kunne verdsette kompromisser.

Han beskriver også faren som en så god forteller at han selv nærmest føler han har gjennomlevet krigen, selv om han ble født fjorten år etter at den var avsluttet.

–Det er litt farlig å ha så uklart forhold til fiksjon og virkelighet som jeg har, spøker han.

Presse-kritikk.

Statsministeren kommer i boken med en viss kritikk av pressen. Han tror journalister ofte blir tvunget til å bli enkle og tabloide, fordi stoffet ikke kommer på trykk hvis det er nyansert og litt langt. Han mener også at avisartikler er fulle av småfeil og unøyaktigheter som aldri blir rettet opp.

–Jeg bruker aldri aviser som kilder – ikke til en tale, ikke en artikkel, ingen ting, hevder han.

Men han sier at han er varsom med å polemisere mot mediene. Dels fordi dette gjerne er et svakhetstegn hos politikere, dels fordi det lett kan oppfattes som forsøk på sensur og på å begrense ytringsfriheten.

Familiesang.

På TV-opptakene fra bok-presentasjonen måtte far og sønn gang etter gang stemme i med Stoltenberg-sangen: en sang om familiens medlemmer som mor Karin snekret sammen mens Thorvald kjørte på ferietur i det daværende Jugoslavia med alle barna i baksetet. Det førte til mer ro i bilen.

Verset om Jens begynner slik:

”Der bor en liten tusseladd

som heter Jenser’n Stoltenberg”.

Thorvald forteller ellers at det var i Jugoslavia han første gang måtte klemme andre menn. –Da begynte jeg med det, og det fortsatte jeg med da jeg kom til Norge.

Som kjent er sønnen litt mer tilbakeholden på det punktet.

Jens sa for øvrig på sammenkomsten at han og faren på et tidspunkt hadde sittet sammen i regjering.

–Vi har vel ikke sittet i samme regjering, innvendte Thorvald.

–Jeg var statssekretær, innrømmet Jens.

Men kanskje det ikke føltes slik?

Jens Stoltenberg og faren Thorvald lanserte torsdag boken "Samtaler".

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    ØKONOMI
    Publisert:

    Etter første natt i leiligheten, banket det på. – Det var en fyr som sa han skulle bo her.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5