Politikk

- De borgerlige fikk 45.000 flere stemmer enn de rødgrønne

I de to siste stortingsvalgene har de borgerlige partiene fått flest antall stemmer. Likevel kommer de ikke til makten. - Nå har vi en regjering som vil sitte i åtte år uten flertall blant velgerne, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen.

Valganalytiker Svein Tore Marthinsen mener hver stemme burde hatt like stor verdi. I så fall ville Erna Solberg kanskje blitt statsminister.
  • Jon Dagsland Holgersen

Opptellingen av stemmene fra gårsdagens stortingsvalg viser at de borgerlige partiene fikk 1.301.206 stemmer. Dette er 45.069 flere enn de rødgrønne. I 2005 fikk Frp, Høyre, Krf og Venstre over 22.000 flere stemmer enn de rødgrønne, men etter begge valgene har de fire partiene blitt stående uten regjeringsmakt.

Årsaken er valgsystemet, som blant annet fører til at stemmene i arealstore fylker teller mer enn i de med lite areal.

— For eksempel teller stemmene i Finnmark og Nord-Trøndelag mer enn i Oslo og Akershus, sier Marthinsen, som leverer valganalyser til flere aviser og tidsskrift.

«Etter hvert valg er det noen som mener at valgordningen er urettferdig, og at den bør endres.»
Professor Hanne Marthe Narud.

- Alltid reaksjoner

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hanne Marthe Narud, er ikke overrasket over at debatten kommer opp dagen etter valget.

— Etter hvert valg er det noen som mener at valgordningen er urettferdig, og at den bør endres. De som reagerer, er ofte de samme som ville hatt et annet valgresultat, sier hun til Aftenposten.no.

Narud mener det ikke finnes et enkelt svar på hva som er en rettferdig valgsystem.

— Når det gjelder arealfaktoren, så forstår jeg at Stortinget vil ha det slik. Man frykter at distriktene vil bli fullstendig overkjørt dersom hver stemme teller like mye, sier hun.

Narud forsvarer også styringstillegget.

— Dette gjør det lettere å få styringsdyktige regjeringer, sier hun.

Åtte år uten flertall

Svein Tore Marthinsen mener imidlertid at valgsystemet er selvmotsigende.

Man ønsker at stemmegivningen skal være representativ for mandatfordelingen på Stortinget, samtidig som distriktene favoriseres. Dette reiser spørsmål omkring regjeringens legitimitet, sier Marthinsen, som presiserer at han ville ment det samme dersom det var de borgerlige som vant valget uten et flertall av stemmene.

På grunnlag av resultatene fra de to siste valgene, tror han debatten omkring valgsystemet vil øke.

- Jeg mener hver stemme bør telle like mye, uavhengig av om man bor i et stort eller lite fylke. Nå har vi en regjering som vil sitte i totalt åtte år uten å ha flertall blant velgerne, sier Marthinsen.

«Nå har vi en regjering som vil sitte i totalt åtte år uten å ha flertall blant velgerne.»
Svein Tore Marthinsen, valganalytiker.Ifølge valganalytikeren er det også et problem at det største partiet, gjennom det såkalte styringstillegget, får flere mandater enn stemmene skulle tilsi.

— Dette fører til skjevhet, og viser svakheten ved valgsystemet. Det er jo også litt komisk at mange i Norge kritiserte valget i USA, da Bush vant uten å få flest stemmer. Kanskje vi heller bør begynne å feie for egen dør, spør han.

Marthinsens blogg finner du her.

Les også

  1. Hør ekspertenes oppsummering

  2. Ble tatt på sengen av katastrofevalget

Les mer om

  1. Politikk