Arbeidsministeren slår alarm om unge ledige. Må tilbake til 90-tallet for å finne like deprimerende tall.

– Det går mye i Netflix og turer, sier tidligere kokk Paul Andreas Grinna (25). Han har i tillegg begynt å ta opp fag.

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) finner knapt sterke nok ord:

– Nå kom akkurat tall som viser at vi har hatt det største fallet i norsk økonomi i hele etterkrigstiden, sier arbeidsministeren til Aftenposten.

Det rammer særlige de unge. Andelen sysselsatte under 25 år i 4. kvartal i fjor var 2,4 prosentpoeng lavere enn i samme periode året før, ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse.

– Selv om det ikke høres så mye ut, så er det ganske dramatisk. Vi hadde altså en situasjon i mars-april som ikke har noen parallell i fredstid. En eksplosjon av antall ledige og permitterte. Mange av dem har kommet tilbake i jobb, men fortsatt har vi høyere ledighet enn under dotcom-boblen, finanskrisen og oljeprisfallet. Vi må tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å finne noe som ligner.

Mistet jobben i mars

For Paul Andreas Grinna forløp det slik: Han hadde jobbet syv år på Østmarkseteren Restaurant. I mars i fjor ble han permittert. Siden har han ikke vært tilbake. Han skulle uansett slutte etter sommerferien i fjor, men mistet et halvt år med jobb.

– Det halve året brukte jeg utallige timer i marka med fiskestanga og Spotify. Men jeg gikk også litt på veggen.

I dag tar han opp fag på Bjørknes, med mål om å bli sykepleier. Han har ikke fått seg noen ny jobb ved siden av studiene, slik han hadde ønsket.

– Jeg har vært på et par intervjuer, men det er færre ledige jobber der ute nå, sier han.

– Målet er å finne noe relatert til sykepleie.

Økonomisk har han klart seg takket være først dagpenger, siden studielån og stipend. Har han også lav husleie fra samboerens foreldre.

– Men jeg skulle gjerne hatt litt mer å rutte med, sier han.

Bekymret for de unge

Arbeidsledighet i Norge måles stort sett på to måter. Nav har tall på personer som registrerer seg som arbeidsledige hos dem. I tillegg kommer SSBs arbeidskraftsundersøkelse.

Denne er basert på tusenvis av telefonintervjuer med representative utvalg, litt slik de politiske meningsmålingene blir til.

I tall ser ledigheten blant de unge slik ut:

• 38.500 unge under 30 år er registrert hos Nav.
• Den registrerte ledigheten blant unge i aldersgruppen 20–24 år er 6,7 prosent (pr. 9. februar). Til sammenligning er andelen helt ledige for alle aldersgrupper samlet 4,5 prosent.
• De yngste arbeidssøkerne har ikke rett på dagpenger og registrerer seg i mindre grad som ledige hos Nav. De fanges i større grad opp av SSB. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen var i underkant av 11 prosent i aldersgruppen 15–24 år arbeidsledige i 4. kvartal i fjor. Det er mer enn det dobbelte av ledighetsnivået i kjernegruppen 25–54 år.

Utenforskapet kan øke

Arbeidsmarkedet for unge er særlig preget av økonomiske svingninger.

Arbeidsministeren frykter at ledigheten blant de unge skal bite seg fast, og at utenforskapet skal øke.

Utenforskapet betegner dem som hverken er i utdanning, arbeid eller er underlagt tiltak fra Nav. De siste tallene angir at rundt 7 prosent av dem mellom 15–29 år er helt utenfor arbeidslivet på denne måten.

Mange av disse oppgir at de ikke er på jakt etter jobb. Disse finner en gjerne igjen i trygdestatistikken.

Isaksen mener det er grunn til å advare om at koronasituasjonen vil medføre at utenforskapet vil øke.

Norge har allerede Europas høyeste andel på uføretrygd. Antall unge uføre har vokst i årevis.

Vil la folk utdanne seg på dagpenger

Selv om pandemien går over når den siste vaksinen er satt, kan de økonomiske senskadene bli store, advarer Isaken.

Mange av dem som er ledige nå, har kortere utdanning. En tredjedel har grunnskole som høyeste utdanning. Og de kommer fra yrker med lav lønn. Biter ledigheten seg fast, vil de økonomiske forskjellene øke ytterligere.

– De jeg er aller mest bekymret for, er de unge som akkurat har fått en fot innenfor arbeidslivet, sier Isaksen.

Bildet er ikke bare bekmørkt. Mange vil komme tilbake i jobb når pandemien går over. Og velferdssystemet vil hjelpe mange.

Samtidig mener arbeidsministeren at velferdssystemet han bestyrer, er så stort og omfattende at det tidvis kan «fungere som et klister i stedet for en vei ut».

Isaksens hovedgrep mot ledighetskrisen er å «rive muren mellom arbeidssporet og utdanningssporet».

– Om vi ikke river muren helt, skal vi gjøre den til et lavt stakittgjerde, sier han.

Under pandemien har regjeringen midlertidig åpnet for at man kan kombinere dagpenger med studier.

Dette vil Isaksen nå endre permanent.

Ellers viser han til en hel del allerede vedtatt politikk, som å øke antall tiltaksplasser og prioritere disse til unge. Dette er plasser Nav kjøper av bedrifter for å tilby ledige arbeidsmestring. I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen satt av penger til rundt 7000 flere tiltaksplasser, etter kutt de siste foregående årene.

– Hvordan slår det inn at opposisjonen har tvunget dere til å forlenge den forhøyede satsen på dagpenger frem til 1. oktober?

– Det kan være at vi hadde gjort det selv. Men problemet med dette er at jo lenger du er ledig, desto mindre sannsynlig er det at du kommer tilbake i jobb. Nå risikerer vi at en del ledige venter på å komme tilbake til en jobb som vil forsvinne, fremfor å søke nye jobber. Et annet problem er at bedriftene vil kunne vente med å ta folk tilbake i jobb.

Vil prioritere økt stipend

Paul Andreas Grinna mener Isaksen har rett i at mange studenter har det vanskelig nå. Han har hørt om flere som har måttet flytte hjem til far og mor. Å la folk ta utdanning mens de går på dagpenger kan være positivt, mener han. Men han har enda mer tro på andre løsninger.

– Steg én er kanskje å øke stipendandelen i studielånet. Krisepakken som studentene har fått, er en vits hvis du spør meg. Den gir deg ikke penger til middag, sier han.

Han reagerer også på at bibliotekene i Oslo er åpne, mens lesesalene for studenter stengt.

Grinna påpeker at selv om man studerer noe nytt mens man er permittert, kan det være utfordrende å få jobb når man er ferdig.

– Det kommer helt an på hva man studerer. For sykepleiere skal det være ganske lett. For andre er det verre, særlig hvis man ikke er blant de yngste, mener han.

Kan kutte i skatt på arbeid

Regjeringen har allerede åpnet for å kutte i inntektsskatten for å stimulere til arbeid i årene som kommer. Grepet er også foreslått av et regjeringsutnevnt koronautvalg som fredag la frem rapporten «Norge mot 2025».

– Vi ser at pandemien har rammet dem med lavest inntekt mest. Derfor kan et tiltak for dem som er i randsonen av arbeidslivet, være å redusere skatten på lavere inntekter. Det vil også stimulere sysselsettingen, sa utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen Pedersen til DN.