Politikk

I opposisjon varslet Frp «krig mot byråkratiet». Nå har staten over 1000 flere byråkrater.

Fellesskapet må nå bruke rundt en halv milliard kroner mer i året på å lønne Frp- og Høyre-regjeringens byråkratvekst.

Dette bildet illustrerer 1018 byråkrater. Det er veksten i antall ansatte i direktorater og departementer siden Siv Jensen og Erna Solberg overtok regjeringsmakten i 2013.

  • Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Erna Solberg og Siv Jensen har advart mot eskalerende offentlige utgifter og lovet avbyråkratisering og effektivisering. Dette har vært en kampsak, spesielt for Fremskrittspartiet.

«Fremskrittspartiet er bekymret for at en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i offentlig administrasjon.», skrev Frps Anders Anundsen i et leserinnlegg med tittelen «Til krig mot byråkratiet» under valgkampen 2013.

Samtidig langet Frp-leder Siv Jensen ut mot veksten i antall offentlig ansatte under den rødgrønne regjeringen. Da Høyre og Frp entret regjeringskontorene, var det forankret i regjeringsplattformen at de skulle avbyråkratisere og effektivisere offentlig sektor.

Behovet er blitt ytterligere forsterket av fallende inntekter og økte utgifter i statsøkonomien.

I handlingsprogrammet gir Frp uttrykk for bekymring for «en voldsom vekst» i sentralforvaltningen, og slår fast at de vil «frigjøre ressurser som kan brukes på en langt bedre måte for folk flest».

Likevel har ikke finansminister Siv Jensen og resten av Regjeringen klart å stanse veksten i det statlige byråkratiet, viser tall fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi):

Vokser langt mer enn privat sektor

  • Det var i fjor totalt 1018 flere ansatte i direktoratene og departementene enn det var i 2013. Det utgjør en vekst på 4,9 prosent, som er større en befolkningsveksten i samme periode. Samtidig har det vært en nedgang i antall sysselsatte i privat sektor. Nær en tredjedel av alle yrkesaktive i Norge jobber nå i offentlig sektor.
  • Regjeringen påpeker av at veksten i antall statlige ansatte skyldes en satsing på helse, politi, utdanning og samferdsel. Men tallene viser at andelen sentrale byråkrater vokser raskere enn de som jobber «på gulvet» under direktoratene: I de såkalte «ytre etatene», som blant annet utgjør politiet, Nav og Statens vegvesen, er veksten på 2,75 prosent.
  • En ansatt i statsforvaltningen har ifølge SSB en snittlønn på 558.000 kroner i året. Det betyr at Høyre og Frps byråkratvekst i direktorater og departementer alene koster skattebetalerne rundt en halv milliard kroner i året i økte lønnskostnader.

I fjor sa Siv Jensen at «hun håper» at det vil være færre byråkrater i staten ved utgangen av denne stortingsperioden. Men det er ingenting som tyder på at det målet vil nås, selv om veksten har avtatt sammenlignet med situasjonen under den rødgrønne regjeringen.

– Vi har gjort mye, men har på ingen måte kommet langt nok. Det er en skute som det tar lang tid å snu. Men veksten er mye lavere nå enn den var før, sier Frp-leder og finansminister Siv Jensen til Aftenposten.

Jensen viser til at Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform bidrar til innsparinger på rundt tre milliarder kroner i året. Reformen stiller blant annet krav til at offentlige virksomheter skal gjennomføre tiltak for å bli mer effektive.

Byråkratveksten kan gi store skatteøkninger

Produktivitetskommisjonen advarte i fjor mot den fortsatte veksten i antallet byråkrater. I rapporten kommer det frem at kombinasjonen av fallende inntekter og en voksende offentlig sektor kan føre til behov for en dramatisk økning i skattenivået.

Difi forklarer blant annet veksten i antall ansatte med at det er opprettet et nytt direktorat for e-helse og at andre direktorater har fått «økt ambisjonsnivå».

– Hovedforklaringen er de politiske satsingene som er prioritert av Regjeringen, som politi, kriminalomsorg, samferdsel og forskning, sier statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartemententet som har ansvaret for Regjeringens avbyråkratiseringsarbeid.

– Kan man ikke prioritere politisk uten å ansette flere byråkrater?

– Jo, og det går i riktig retning. Antallet ansatte går ned noen steder, men opp på andre områder.

– Men totalt sett går jo tallet på ansatte i sentralforvaltningen opp. Er det naturlig at det bare skal fortsette å vokse?

– Nei, det er ikke et mål i seg selv. Det viktigste er at vi har det antallet som trengs for å løse oppgavene det er politisk besluttet at vi skal løse.

Statssekretær Paul Chaffey (H) i kommunal- og moderniseringsdepartemententet. Foto: Regjeringen.no

– Så veksten er ikke et mål, men en konsekvens av målene?

– Den har sammenheng med de politiske beslutningene som er tatt og budsjettene som er vedtatt. Men det er høyt prioritert å hente ut effektiviseringsgevinster, sier Chaffey.

Ber om statlig effektivisering, men ansetter flere

I mars gjentok Regjeringen bekymringene for den norske, offentlige pengesekken, som vil krympe i årene som kommer.

Statsminister Erna Solberg understreket behovet for omstilling i en offentlig sektor hun selv har latt fortsette å vokse i flere år.

– Hvordan vil Regjeringen forsvare at skattebetalerne, i en stadig mer presset offentlig økonomi, skal betale en halv milliard kroner mer årlig for å lønne Regjeringens byråkratvekst?

– Det kan forsvares om det er snakk om aktiviteter og investeringer som gjør at vi er bedre rustet til de utfordringene som kommer, som at vi satser på beredskap og samferdsel, sier Chaffey.

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte Perspektivmeldingen 2017 på Kuben videregående skole i Oslo i mars. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Så denne utgiftsøkningen vil lønne seg på sikt?

– Vi gjennomfører nå strukturreformer med sikte på å utnytte ressursene bedre, men noen av disse tar tid. Målsettingen er at man etter en omstillingsfase skal kunne hente ut gevinster av endringene vi gjør. Et eksempel er innføringen av digital post, som gjør at staten lar være å bruke 200 millioner kroner årlig i portoutgifter.

– Kan kutte om de virkelig vil

Jostein Askim er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han mener politikerne fint kan kutte dersom viljen finnes.

Jostein Askim. Foto: Universitetet i Oslo

– Politikerne får jo kuttet ned i antall ansatte om de virkelig ønsker det. Riktignok er stillingsvernet for offentlig ansatte sterkt, men det er fullt mulig å legge ned funksjoner man ikke prioriterer. Men dette er politisk upopulært, sier han.

– Er manglende politisk vilje til å prioritere ned en mulig årsak?

– Det vet vi ikke. Det kan like gjerne skyldes at man ikke har vært nødt til å kutte. Svaret på om politikerne greier å velge bort får vi først dersom de økonomiske handlingsbetingelsene eventuelt forverres betydelig, sier Askim.

Han mener det ikke er så lett for opposisjonen å kritisere Regjeringen for økningen.

– Det er vanskelig å se for seg at veksten ville vært lavere med en Arbeiderparti-regjering, sier han.

– Hva vi ville gjort er ikke det som er saken her, innvender stortingsrepresentant og medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen, Stein Erik Lauvås (Ap), og fortsetter.

– Det som er saken er at Frp har tryna skikkelig her også. De gikk høyt ut og sa de skulle rense og rydde opp i byråkratiet. De har levert stikk motsatt av hva de sa, sier Lauvås.

Les mer om temaet:

Her kan du lese mer om hvordan staten bruker skattepengene dine:

Så mange flere byråkrater jobbet det i direktoratene og departementene i fjor sammenlignet med 2013:

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Siv Jensen
  3. Anders Anundsen
  4. Direktoratet for forvaltning og IKT
  5. Statsbudsjettet
  6. Økonomi
  7. Fremskrittspartiets landsmøte 2017

Stortingsvalg 2017

  1. NORGE

    Stortingspresidenten åpnet Barnas valg på Eidsvoll

  2. DEBATT

    Hvordan kan Erna Solberg sørge for å bli valgt tredje gang?

  3. POLITIKK

    Ti grunner til at han slår opp med Solberg og Jensen

  4. POLITIKK

    Ap vil foreslå asylendringer snarest

  5. POLITIKK

    Slår opp med Erna Solberg og Siv Jensen på onsdag

  6. POLITIKK

    – It ain't over till the fat lady sings, sa Trine Skei Grande – på vei inn til møtet i statsministerboligen.