De nye storkommunene skal få ansvaret for tannhelse og kollektivtransport

Kommunene skal ta over ansvaret for tannhelsen, deler av kollektivtransporten og en rekke andre oppgaver.

Samtidig tilføres fylkene nye oppgaver.

Det er noen av nyhetene i Regjeringens proposisjoner om kommune- og regionreform som presenteres onsdag.

– Vi ønsker sterke kommuner og levende lokaldemokrati der makt og ansvar ligger nær dem beslutningene angår. Derfor flytter vi flere oppgaver til kommunene, sier kommunalminister Jan Tore Sanner.

Han avviser at dette gjøres for å fjerne flest mulig oppgaver fra fylkeskommunene, slik at han senere helt kan fjerne mellomnivået mellom stat og kommune:

– Vi flytter oppgaver og ansvar til kommunene for å gi innbyggere og næringsliv bedre tjenester. Derfor flytter vi også nye oppgaver til fylkene, sier Sanner.

Tannhelsen ivaretas i dag av fylkeskommunen. Det vil Regjeringen overflytte til kommunene.

Her er den nye oppgaveoversikten til de nye kommunene:

  • Tannhelse: Overtar ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene fra 2020.
  • Barnevern: Mer ansvar og oppgaver overføres fra staten. Tidligst fra 2020.
  • Kraftverk: Får ansvaret for konsesjonsbehandlingen.
  • Kollektivtransport. Til de største kommuner på visse vilkår, fra 2020.
  • Vigselsmyndighet. Overtar vigsler fra domstolene fra 2018.
  • Notarialforretninger. Foreslås fra 2020.
  • Svømmeanlegg. Godkjenningsmyndighet, fra 15. juni 2020.
  • Sosial boligpolitikk. Tilskudd til boligetablering og boligtilpasning, fra 2020.
  • Forurensning. Enkelte oppgaver fra 2020.
  • Fiskeforvaltning. Ansvaret for vilt- og innlandsfiskforvaltning, fra 2020.
  • DPS-sentrene: Forsøk med distriktspsykiatriske sentre (DPS).
  • VTA-ordningen: Forsøk varig tilrettelagt arbeid (VTA-ordningen).

Dessuten overføres en rekke tilskuddsordninger til kommunene fra 2020:

  • Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
  • Tilskudd til tiltak i beiteområder.
  • Tilskudd til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap i jordbruket.
Vigsling overføres fra domstolene til kommunene i 2018, ifølge Regjeringens forslag.

Overføringen av ansvaret for tannhelsetilbudet for alle under 18 år fra fylkene til kommunene er en omfattende endring.

I 2014 var omsetningen i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten på ca. 3 milliarder kroner, tilsammen ca. 3400 årsverk.

Også når det gjelder barnevernet, som i dag er et felles ansvar mellom stat, fylkeskommune og kommune, skal kommunene få flere oppgaver og mer ansvar, for å sikre at tilbudet er forsvarlig.

Blant annet skal en større del av kostnadene til fosterhjem/institusjon bli kommunenes ansvar slik at det vil lønne seg for kommunene å jobbe forebyggende. Det skal komme statlige bevilgninger til dette. Kommuner som lykkes med det vil få mer penger til et bedre barnevern.

Kommunene vil få enda mer ansvar for barnevernet med Regjeringens forslag.

Sanner mener flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et helhetlig tjenestetilbud.

– Vi foreslår også en lovendring som gjør at kollektivtransport kan overføres til store kommuner fordi vi mener det er verdifullt for store kommuner å planlegge kollektivtransporten selv når de også planlegger boliger, næringsutvikling og veibygging, sier Sanner.

Jan Tore Sanner

– Noen oppgaver er tett knyttet opp til kommunale oppgaver, og kan løses bedre når disse sees i sammenheng. For eksempel har de aller fleste som mottar tannhelsetjenester fra det offentlige, nær kontakt med kommunen fordi de går på skole eller er på sykehjem. Dermed kan tjenesten bli bedre dersom kommunen tar over ansvaret, sier han.

Effektivisering i regionreformen

Samtidig mener Regjeringen at regionreformen vil gi en effektiviseringsgevinst på 350 millioner kroner årlig gjennom byråkratikutt.

– Når vi går fra 19 fylker til rundt 10 er det rom for å kutte kostnader og heller bruke pengene på bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, sier Jan Tore Sanner.

Det er departement som har gjort en slik beregning.

– Dette er et forsiktig og konservativt anslag. Trolig vil det være mulig å hente ut vesentlig mer som da vil gå til bedre veier, skoler og så videre.

Sanner presiserer at Regjeringen har bestemt at man vil fortsette å bruke ordet fylke om de nye regionene.

– Vi vil beholde navnet fylker. Det er et godt navn, sier Sanner.

Slik slipper man også unna et omfattende arbeid for å endre fylke til region i lovtekster.

11 tvangssammenslåinger

Samtidig presenterer regjering onsdag den endelige listen over tvangssammenslåtte kommuner. Den viser at 11 kommuner tvinges inn i en ny kommune, mot viljen til eget kommunestyre.

Siden avtalen om tvangssammenslåing ble presentert i februar er det gjennomført ytterligere én tvangssammenslåing – på Senja, der Torsken slås sammen med Tranøy, Lenvik og Berg til Senja kommune.

Her er de 9 nye storkommunene som følger av at Stortinget overstyrer lokale prosesser:

Sammen med de frivillige sammenslåingene er dermed antall kommuner redusert fra 428 til 356 kommuner med Regjeringens kommunereform pr. dags dato.

Her er flere nyheter fra Sanners proposisjoner:

Lovpålagt interkommunalt samarbeid (IKS): Regjeringen varsler at den utreder forslag om å innføre en hjemmel i kommuneloven for å pålegge kommunene å samarbeide. Vilkårene for å pålegge samarbeid skal være strenge, slik at hjemmelen skal kunne brukes i unntakstilfeller, når en kommune alene ikke er i stand til å utføre en tjeneste på faglig forsvarlig måte. En endring av kommuneloven skal være på plass fra 2019.

Hovedstadsråd: Vurdere etablering av et hovedstsråd som skal samle alle avtalene på areal- og transportområdet mellom Oslo og Akershus, som Oslopakke 3, og gi de store kommunene rundt Oslo mer reell innflytelse.

Nord-Norge skjebne i regionreformen: Sanners proposisjon inneholder ingen avklaring på om de tre nordligste fylkene skal bli én eller to regioner (fylker). Statsråden har invitert fylkeskommunene i nord til et møte rett over påske. Stortinget kan fatte endelig beslutning om dette i mai/juni.

– Alternativet hvis Stortinget ikke fatter et slik vedtak før sommeren er at dette landes innen ett år. Men også den nye løsningen for Nord-Norge skal tre i kraft 1. januar 2020, samtidig med at de andre fylkene slås sammen, sier Sanner.

Grensejusteringer i regionreformen: Det vil skje senere. Ekspertutvalg settes ned over påske.

Grensejusteringer i kommunene: Vil bli håndtert forløpende utover høsten. Vedtak kan fattes av departementet fortløpende.

Fra 428 til 356 kommuner: Sanners kommunereform har pr. i dag gitt en reduksjon i antall kommuner fra 428 til 356.

Store kommuner vil få flere kollektivtransportoppgaver med Regjeringens forslag.

Færre oppgaver for fylkene

Fylkene ble i 2001 fratatt ansvaret for sykehusene. Nå kan de bli fratatt tannhelsetjenesten, og deler av kollektivtransporten (i storbyene).

I proposisjonen vil imidlertid fylkeskommunen få noen nye oppgaver, bl.a.

  • Ansvar for kjøp av innenlandske flyruter.
  • Ansvar for tilskudd til private lufthavner.
  • Ansvar for statlige fiskerihavneanlegg.
  • Tilskuddsmidler til landbruk og kultur.
  • Flere frilufts- og kulturminneoppgaver.

– Hensikten med regionreformen er å styrke fylkeskommunene som regional samfunnsutviklarar. Nye oppgaver og mer forpliktende regional planlegging vil bidra til dette, seier Sanner.

Fylkene har fra før ansvar for bl.a. videregående skole, fylkesveiene, skoleskyss, trafikksikkerhetsarbeid, fylkesbibliotek.