Politikk

Lavtlønnede med krav på billig barnehage går glipp av tilbudet

17.000 barn som kunne fått billig barnehage i fjor, benyttet seg ikke av tilbudet. En forklaring er at det kan være vanskelig å søke om rabatt.

Noen av dem som kunne fått et rimelig tilbud, benytter seg ikke av barnehage. Andre betaler for mye for det tilbudet de har.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

I neste års statsbudsjett foreslår Regjeringen at maksprisen for en barnehageplass settes opp med 180 kroner til 2910 kroner. Det er 110 kroner mer enn prisstigningen.

Statsminister Erna Solberg forsvarer økt makspris med at Regjeringen har innført ordninger som fører til at lavtlønnede enten kan få gratis kjernetid eller redusert foreldrebetaling. Men ifølge statsbudsjettet går tusenvis av barn glipp av tilbudene.

– Regjeringen har merket seg at det er færre barn som bruker tilbudet, enn de som har rett til det, sies det i budsjettet som røper følgende:

  • 7000 tre-, fire- og femåringer, som i 2016 kunne fått 20 timers gratis kjernetid i barnehage, bruker ikke ordningen.
  • 17.000 barn som hadde krav på å få barnehagetilbud til redusert pris i 2016, benyttet seg ikke av tilbudet.

Ukjent med ordningen eller komplisert

Ifølge Utdanningsdirektoratet kan det være stor overlapp mellom tallene. De kan altså ikke summeres. Direktoratet opplyser også at det i begge gruppene kan være barn med rett til redusert betaling eller gratis kjernetid som ikke går i barnehage og barn som betaler for mye for den plassen de har.

Regjeringens egen forklaring på hvorfor mange går glipp av tilbudet er enten at foreldrene ikke kjenner til tilbudet eller at «søknadsprosessen er krevende»

KrF: Surt å se tallene

– Dette er bedrøvelig.

Utsagnet kommer fra KrFs familiepolitiske talsmann Geir Bekkevold. Han er overrasket når Aftenposten forteller ham hvor mange som går glipp av tilbudene til de lavtlønnede.

Ordningene er kjempet gjennom av KrF og Venstre – og har ifølge Bekkevold vært en forutsetning for at KrF har gått med på forslag om økt makspris.

– Det er surt å se tallene. Dette har ikke gått etter intensjonen. Det skulle jo være enkelt og ubyråkratisk, sier han.

– Dette må vi rydde opp i, fortsetter han og antyder at det blir en del av årets budsjettforhandlinger.

Vanskelig digital søknadsprosess?

Aftenposten har klikket seg inn på flere kommuners barnehagesider på nettet for å sjekke hva man må oppgi av informasjon og hvordan man søker. Noen kommuner har kun digitale løsninger som fordrer en del datakunnskaper for å kunne laste opp for eksempel selvangivelsen.

Geir Bekkevold rister litt på hodet når han ser noen av dem.

– Det må være mulig å legge til rette for få tilbudet uten å være en racer på PC eller god nok i norsk, sier han.

Får hjelp og informasjon

Asker kommune er en av dem som ber foreldre laste opp vedlegg digitalt.

– Ja, det må de. Vi har lagt opp til det, sier rådgiver Marit Aaby. Hun legger imidlertid til at de som sliter med dette, kan få hjelp til utfylling enten på barnehagekontoret, på servicetorget eller i barnehagene.

Hun mener ordningene er godt kjent i Asker og oppgir at både helsestasjonene og flyktningkonsulentene opplyser om ordningene.

I nabokommunen Bærum finnes skjemaet digitalt, men må printes ut og fylles ut for hånd.

– Årsaken er at det må legges ved dokumentasjon, sier Anne Berit Borgen ved barnehagekontoret. Hun gir uttrykk for at det er gis god informasjon om ordningene både på nettet og i barnehagene i hennes kommune.

– Men det kan være grupper vi ikke fanger opp, det vet vi ikke, sier hun.

Regjeringen følger utviklingen

Ifølge Kunnskapsdepartementets budsjett vil departementet følge med på utviklingen i bruken av tilbudene. Det vises blant annet til en evaluering som kommer neste år som skal se på folks kjennskap til de to tilbudene og hvorfor noen familier ikke bruker tilbudene.

Politisk rådgiver Hannah Atic (H) i kunnskapsdepartementet skriver følgende i en e-post til Aftenposten.

– Vi har rapporter som viser at mangel på informasjon og problemer i selve søkeprosessen kan hindre at familier benytter ordningene. Dette gjelder særlig familier med innvandrerbakgrunn. Regjeringen foreslår derfor for 2018 å innføre en tilskuddsordning som gjør at kommuner med særlige utfordringer i rekrutteringen av minoritetsspråklige barn, kan drive aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeid overfor disse familiene.

Hun skriver at årsakene til at familier ikke benytter tilbudet er sammensatte, men at Regjeringen vil forsøke å redusere problemet.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2018
  2. Statsbudsjettet
  3. Geir Bekkevold
  4. Barnehage