SV har forgjeves forsøkt å øke Stortingets makt over oljepolitikken

Venstre vil stramme inn Stortingets kontroll over oljeinvesteringer. Men partiet har stemt mot SVs forslag.

Lars Haltbrekken, SVs klimapolitiske talsperson.
  • Alf Ole Ask

Tre ganger har SV fremmet forslag om sørge for at olje- og gassutbygginger over 7 milliarder skal behandles i Stortinget, men saken er nedstemt.

SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken er tilfreds med at flere i Stortinget nå vil ta tilbake makt til å avgjøre kostbare olje- og gassprosjekter. I dag behandles alle prosjekter under 20 milliarder kroner bare av Olje- og energidepartementet.

Aftenposten skrev tirsdag at 22 prosjekt for nær 150 milliarder er siden 2014 ikke vært behandlet i Stortinget. Staten har direkte investert vel 18 milliarder kroner i syv av disse prosjektene.

Ikke en krone av dette er bevilget etter behandling i Stortinget.

– De tre siste årene har SV foreslått å sørge for en langt større demokratisk kontroll med olje- og gasspolitikken, sier Haltbrekken til Aftenposten, men legger til:

– Men i disse sakene har SV bare fått støtte fra Rødt og MDG.

Økningen av grensen for å slippe behandling i Stortinget ble i budsjettet for 2013 økt fra 10 til 20 milliarder. Vedtaket var enstemmig.

Les også

Miljømyndighetene vil flytte iskanten sørover – Oljedirektoratet stritter imot i hemmelig dragkamp

Tema i budsjettbehandlingen

Den neste muligheten til å gjøre noe med saken er når neste års statsbudsjett skal behandles. Det er i forbindelse med budsjettet at OED får fullmakten til å godkjenne prosjekter uten stortingsbehandling.

Lederen i Stortingets energi- og miljøkomité Ketil Kjenseth (V) viste i Aftenposten til den store klimarisikoen som staten tar ved olje- og gassinvesteringer.

Han ønsket både å senke grensen og skjerpe kravene til at utbyggingene ikke skal behandles i Stortinget.

– Oljesektoren er helt alene om å ha en slik ordning. Ingen andre næringer får gå utenom Stortinget i en så stor grad. Jeg mener at 20 milliarder er en altfor høy grense, sa Kjenseth.

Les også

Stortinget på sidelinjen i oljepolitikken – milliarder ruller utenfor folkevalgt kontroll

For stor klimarisiko

SV utfordrer Venstre til å støtte deres forslag.

– Venstre har konsekvent stemt mot våre forslag om stortingsbehandling av langt flere olje og gassutbygginger de siste tre årene. Selv da de sto utenfor regjeringen stemte de mot vårt forslag. Men vi skal gi dem sjansen igjen og ikke noe er bedre enn at de snur og støtter vårt forslag, sier Lars Haltbrekken, og legger til:

– Regjeringen tar en stor klimarisiko på vegne av fellesskapet når de vedtar stadig flere olje og gassutbygginger totalt uten debatt.

Sp vil stramme inn

Sp er også klar til å stramme inn reglene. Parlamentarisk leder Marit Arnstad forsøkte for mer enn 20 år siden å redusere grensen fra 5 til 3 milliarder da hun var oljeminister, men ble nedstemt i Stortinget.

Sist gang SV fremmet forslag om dette var i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, nå lover Haltbrekken at dersom regjeringen ikke kommer med forslag vil de fremme det.

I SVs forslag ønsket man å sette grensen til 7 milliarder mot dagens 20 milliarder. Av de 22 utbyggingene som er godkjent de siste årene ville åtte av utbyggingene ha havnet på Stortingets bord, mens resten ville som i dag bli godkjent av Olje- og energidepartementet.

Det vil i tilfelle bli første gang at Stortinget strammer inn ordningen.

Les også

Her seiler skipet med norsk olje kjøpt av Hviterussland. Det er grepet til «Europas siste diktator» i kampen mot Russland.

Tannløse krav

Men SV har lagt inn to andre forutsetninger for at OED kan godkjenne prosjektet. Nemlig at de skal ha «prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.»

I tillegg skal «hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.»

Ordningen med forenklet behandling ble innført i 1992. Der slås det fast at man kan forenkle utbygging «ved utbyggingsprosjekter som ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning og har akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og er rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.»

I de siste årene har det ikke skjedd at prosjekter under 20 milliarder er behandlet i Stortinget, fordi utbyggingen «har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.»

Det var en viss diskusjon rundt plan for utbygging og drift (pud) av en forlengelse av levetiden for Snorre-feltet. Der endte Equinor med å sende inn en pud med et budsjett på 19,3 milliarder. Mange mente at den kunne sies å være av stor samfunnsmessig betydning. Men den kom aldri til Stortinget.